Selv når det er som mørkest er det alltid noe å glede seg over. Sett litt lys på det, så blir det større og lettere å se. Hvis man ikke har noen små gleder som kommer ruslende av seg selv, så må man lage seg noen. Noen små ting å glede seg til løfter hverdagene.
Her er noen små fine ting jeg gleder meg til i nærmeste framtid:
Skal på Munchmuseet igjen med broren min og svigerinnen min
Skal jeg treffe en tidligere kollega. Vi var skikkelig radarpar tidligere
Søndag er det tid for å feire Anna-Lena sin bursdag. Jeg er bedt i familiemiddag 😀
Jeg er jo 177 cm på strømpelesten, så akkurat mikro er jeg vel neppe sånn i størrelse. Men når vi snakker om influenser, hva da? Jeg ser på ordet influenser som det å være en som påvirker noen. Og da tenker jeg ikke BARE i skrift. Jeg tenker sånn generelt. Om man påvirker omgivelsene litt, i større eller mindre grad.
Og det er her dette med mikro kommer inn i bildet. For jeg tror nemlig jeg NÅR fram til noen folk, både “in real lifte” og gjennom blogginnlegg. Ikke MANGE, og jeg er også litt usikker på i hvilken grad og HVORDAN jeg påvirker folk. Jeg er “småskala-Frodith”. Og jeg tror at jeg på min egen småskala måte bringer noe positivt inn i folks hverdag. Og det er jeg fornøyd med, og glad for.
Dagens snutelufting ble på ettermiddagstid. Jeg brukte hele dagen hjemme her. Spiste, gjorde noen øvelser som ikke er for anstrengende og “farlig” for “hullet” i panna.. Tør ikke sjanse på for hard trening nå riktig ennå. Men altså LITT øvelser her hjemme. Vasket opp. Vasket et gulv.
Og så: Ut i gråværet.
En kort togtur, til Stabekk…
For å spise middag med en venninne.
Indisk restaurant.
Med flotte bilder på veggene.
Og fantastisk god middag.
Jeg spiste mango lam. Det spiser jeg alltid på Jaipur i Oslo. Har prøvd andre steder også, men aldri fått like god som på Jaipur. Men det var denne!! Skikkelig god. Minst like god som på Jaipur. Restauranten vi var på het Den Sultne Mave. Herlig navn. En fin liten dag.
I morgen skal jeg på jobb en tur på besøk. Det gleder jeg meg til 🙂
Som du vet har jeg tegnet mange bloggere opp gjennom årene med blogg. Til sammen faktisk så mange som 40 stykker, men så mange som 25- 30 har sluttet å blogge. De 10 som er over her(11 med meg) er de som blogger enten litt, eller veldig mye.
Jeg laget en liten konkurranse, der du kan gjette hvem disse er, så trykk på linken så kan du se og svare der inne: KONKURRANSE HER
Bunny har spurt noen ganger om jeg ikke kunne lage et samlebilde med bloggerne på. Nesten som et lite klassebilde. Jeg har svart at jeg ikke orker, for det er fryktelig vrient i Paint. Må tegne mye på nytt osv. Men en som orket, det var Bunny!! 🙂 Kjempegøy! Han var inne og “stjal” alle tegningene mine, og så jobbet han med å sette de sammen. Aner ikke hvordan program han bruker da. Men det ble i alle fall et skikkelig morsomt bilde, og det var veldig koselig å se oss samlet sånn! Takk skal du ha Bunny! 🙂 Gøy!!
Og siden jeg har dere her: Ikke glem å gjette i KONKURRANSEN 🙂
Og til alle bloggere jeg IKKE har tegnet ennå: Holder du ut lenge nok sammen med meg, så kommer det kanskje etter hvert 😀 Jeg har kjent Utifriluft i sikkert 10 år her inne, og det var først nå i år jeg klarte å få tegnet henne 😀
Kaffe latte på havremelk og en jordbær og hibiskus- brus.
Etter kafe, en liten tur med sekk og grise-nettet mitt på butikken. Da var snuten fornøyd, og den vendte hjemover. Litt våt på snuten i dag, men godt å komme seg ut en liten tur 🙂
Ute regner det. Det er ikke akkurat så mye å rope hurra for egentlig, rundt om kring. Men…Det regner ikke inni meg.. Jeg har det ganske bra, tross fremdeles nesten daglig hodepine og et stort hull der enhjørning-hornet mitt satt.. Jeg er fremdeles en “fargerik hest” nemlig. På innsiden. Med tro på at ting ordner seg. Etter hvert. Både her og der. Det kalles vel optimist? Eller positiv i det minste.
Snart er det vår. Snart er regnet deilig og varmt og noe vi ønsker velkommen enkelte dager. Snart skinner sola og sommerfuglene flakser om kapp med meg og sommerkjolene mine. Snart ser jeg lengselsfullt etter iskremen som går forbi i hånden på en jente litt mindre enn meg selv.. Snart…
Men enn så lenge så koser jeg meg med å sitte i vinduskarmen å titte ut på det kalde regnværet, gå en tur i butikken, besøke jobben eller treffe noen til en god samtale de dagene hodet ikke plager meg for mye. 🙂
Ha-ha… Bare tulla! Alltid plass til mer. Og eldre skal jeg jo blii, så det kommer nok mer 😛
Men jeg måtte til med en liten oppdatering. Det vil liksom ingen ende ta, når man først er kommet i reparasjonsalderen. Jeg flikker og reparerer så godt jeg kan. Men ikke før er jeg ferdig med EN ting, så dukker det jammen opp en ny… Men det som er veldig positivt oppi dette er at de fleste av tingene lar seg reparere da 😉 Så får det heller være da, at man blir sittende igjen med noen “bulker” og arr her og der
Og som jeg bruker å si:
“Når alt kommer til alt er det viktigste faktisk at man våkner hver morgen…og kjenner at man lever. Alt annet er bagateller” (Sitat: Frodith)
Som du vet har jeg tegnet noen bloggere opp gjennom årene. Jeg tegnet jo nylig et par i tegneutfordringen min. Nå har jeg en liten samling. Og det kan nok bli flere. Jeg har tegnet mange flere enn de under her, men de har sluttet å blogge. Så det blir denne lille gjengen nå i alle fall.
Tenkte jeg ville ha en liten konkurranse her på bloggen. År og dag siden. Den er så enkel som dette:
Svar må leveres innen tirsdag 25. februar kl 23.59.
Det blir premier til riktig svar. Hvis det er flere som har riktig på alle sammen trekker jeg! 🙂 Skriv i kommentarfeltet. Jeg lar kommentarfeltet være åpent. Det lønner seg ikke å se på andre sine svar, for plutselig har de feil. Stol på deg selv 😀
