Vel, uansett, ikke noe champagne her… Men kjøpte meg jo så fine, gule, glade sko i går.. Så når jeg kom fra planlagt kontroll på Rikshospitalet i dag, så svinset jeg innom UFF på veien gjennom sentrum..
Og der fant jeg en veldig fin bolero, som matcher skoene. Vel fortjent tenkte jeg, og kjøpte den. Kan ha over singletter, eller kjoler etc. Og den var litt spesiell, spesielt snitt, som det meste er hvis man kjøper brukt synes jeg. Finner noe mer spesielt enn i kjedebutikkene.
Så det var shoppinngen. Og i stedet for sjampanjen… Så ble de “sjia-pudding”. Lenge siden sist. Så altså “sjåpping og sjia-pudding”. Noen som vil leie meg til en reklamefilm??
Du har kanskje fått med deg at jeg var og vandret elvelangs i morgengry? En deilig og oppfriskende tur. Jeg kjøpte meg som tidligere nevnt gule sko, i omtrent samme farge som ermene på denne tunikaen har, Det som er ganske gøy siste tiden er at jeg har fått veldig mye komplimenter for tunikasettene mine. I butikker, på kafeer, på sykehuset osv. Det er kjempekoselig, siden jeg tilbringer ganske mye tid i dem for tiden. Veldig greit med disse luene til nåværende “sveis” eller “ikke sveis” 😀
I dag var det damen i skobutikken som nærmest kastet seg over meg da jeg kom inn døren, for å snakke om tunikasettet jeg hadde på i dag. Om jeg hadde strikket eller heklet? Hvordan jeg gjorde det? Hun elsket fargene, og hadde sett noe liknende i en Tarantino-film. Praten gikk, og siden hun var så interessert viste jeg bilder av de andre også: det rosa og det blå. Veldig hyggelig!
Jeg merker jeg har forandret meg litt siste månedene. Jeg har ikke tidligere hatt SÅ lett for å ville innlede samtaler med folk jeg ikke kjenner. Jeg er vanlig høflig, men vil ofte fort gå igjen. I den siste tiden merker jeg at jeg er litt mer åpen for kontakt med folk, sånn helt ut av det blå. Jeg tror det er en positiv ting 🙂 Så, bare prat med meg!
Nå er jeg i gang med en nye heklelue. Blir ikke noe tunika tror jeg. Men jeg trenger flere luer. Nå er jeg i gang med hvit. Har noen hvite topper som trenger en hvit lue. Helt plain og kjedelig hvit. Deilig i sommervarmen.
Jeg startet dagen i dag med lit Lego-pusling igjen. Var litt tidlig å gå ut i 5-tida liksom… Men etter å ha puslet litt, og lakket neglene i fine farger, var jeg klar. Den lyse neglelakken var den jeg fikk av Anna-Lena her om dagen. Sammen med den kobber-fargede jeg hadde fra før ble det ekstra fint 🙂
Det høres kanskje litt rart ut, jeg synes i alle fall det selv, men det å sitte å pusle med Lego er en merkelig tilfredsstillende ting å gjøre. Det er litt som med digital tegning, strikking og hekling. Man blir liksom fullstendig oppslukt av det man driver med, tankene er bare akkurat opptatt med det man gjør, og den følelsen når klossene sier “snapp” og så er de på, den er skikkelig god 😀
Her er de blomstene som er ferdige så langt. Puslet i går og i dag. Jeg sa kaktuser tidligere i dag, men det er vel ikke akkurat det, men noen rare forskjellige små-blomster.
Det er ikke det at jeg har for vane å feire så voldsomt, så det at jeg har tatt det med ro i dag er ikke så uvanlig. Det uvanlige er at jeg startet den gråtende på sykehuset igjen.
Det er et tankekjør ut av helvete som kommer sigende med ulike “symptomer”:
Skikkelig skallebank i flere dager. Skyldes DET operasjonen?
Litt mer hoven i panna igjen. Skyldes DET at de fjernet sting og stifter, eller er det MIN skyld fordi jeg gned for mye på det når jeg vasket håret?
Øresus, sterkere enn vanlig, og trykk i øret. Skyldes DET hovenheten og operasjonen?
Sånn går tankene fram og tilbake… Jeg er vanligvis rimelig god på å distrahere meg selv når sånt tankekjør kommer, siden det er liten “vits” i. Men av og til blir jeg fryktelig sliten, når forbedringer ikke skjer i det tempo JEG vil. Her kommer dette inn med at tålmodighet er noe faenskap, når man ikke har noen… Tålmodighet altså. Og når jeg blir sliten og utålmodig så kommer de dumme tankene, og kjøret er i gang.
Jeg hadde flere telefoner til Rikshospitalet i går, og sykepleierne på vakt svarte så godt de kunne. Og prøvde å berolige meg ut fra bildene jeg sendte dem. Men i dag visste jeg at en kirurg var på vakt, og jeg fikk komme i formiddag.
Kirurgen sa at alt dette jeg opplever er vanlig etter en operasjon. Hodepine, hevelse, prikking i huden osv. Og han så det så HELT fint ut, og det var NULL grunn til bekymring. Så da er jeg beroliget for en liten stund.. Etter hva denne legen sa, bør jeg smøre meg med tålmodighet på disse områdene i uker…Måneder kanskje også, på enkelte greier..
Nå skal jeg ut å kose meg litt med søsters. Spise pizza. Så tar jeg kanskje resten av Lego-kaktusene mine etterpå 🙂
Hvis det skulle bli litt trangt på slottsplassen i år…. Hvis du ikke får sett kongen og dronningen slik du ønsker… Hvis du i det hele tatt ikke ønsker å bevege deg utadørs der du bor for å se det ene eller det andre… Hvis tv-en er godt kaputt og det byr på problemer for å få med seg tv-overføringen med Harald og Sonja…
Vel..ikke fortvil. NOEN stiller selvfølgelig opp, i år som i fjor, som i forfjor..… Både på balkongen…
Og i korpset..
Så det er bare å veive med flagget der du står og sitter, og rope et rungende: HURRA!!!!
Salt og Pepper stilte på balkongen i Coronaen da det ikke skulle være vinking fra balkongen. De elsket rollen som “stand-in” og har derfor tatt på seg rollen også noen år etterpå 😀
Som voksen i Oslo er ikke det å feire 17. mai verken så veldig viktig, eller så veldig behagelig. Trengsel, køgåing, køståing, fulle folk i bunader… ja du skjønner greia. Jeg har ikke feiret 17. mai noe særlig på lang tid.
Derfor er planen min, siden jeg ikke er helt i full aktivitet ennå etter operasjonen, å holde meg her hjemme for det meste. Spise frokost, spise is, kanskje hekle litt. Men mest av alt skal jeg pusle Lego igjen!! Har fått nytt lego-pussel av Hr Frodith til bursdagen min. Så jeg har altså fått 2 gaver FØR bursdagen min som er på søndag. Veldig fint. Så har jeg noe koselig å gjøre på 17. mai 🙂
Bakerst står jo de jeg allerede har puslet. Og i esken ligger det mange små poser tenker jeg. Det skal bli en HAUG med kaktuser 😀
Ha-ha! Neida…denne gangen VET jeg at “kjolen” er for kort, så jeg har shorts til. Det er ikke som med de tunikaene der man kan gå i fella ved å tro at de er kjoler, som jeg skrev om HER, og går med rumpa NESTEN bar….. Nei denne tunikaen går jo bare til litt nede på ryggen, så den kan ikke tolkes som kjole…
Har kommet meg ut en tur i dag også.
Kjøpt mat og andre nødvendige ting som solkremer etc, og ruslet litt langs elva. Det er jo SÅ grønt der. Skulle tro man var i et annet land. Jungelpreg…
En liten pit-stopp på Cultivate, min stamkafe, for å drikke latte, brus og blogge litt 🙂
