“Vi får en ny sjanse hver dag i livet og vi tar dem som regel ikke. Men de ligger der og venter på oss” (Sitat: Andrew M. Greely)
Tenk så heldige vi er egentlig. Vi våkner hver morgen til en ny begynnelse. Livet er fullt av begynnelser. Hver dag og hvert øyeblikk, spør du meg. Som perler på en snor. Jeg har skrevet litt om dette før også, HER, for sånn jeg ser på det får vi ikke en ny sjanse bare ved nyttår, eller hver mandag, for den saks skyld. Nei, vi får faktisk nye sjanser hver dag! Og hele tiden!
Det er lett å la seg begrense. Lett å la seg lulle inn i sorgene fra i går. Lett å gå i fella med å tro at man er “dømt”.
“Mitt liv er bare sånn!”
“Dette er MIN skjebne…Jeg får bare godta det”
Men det ER jo ikke sånn! Det er aldri for sent å endre. Ta de nye sjansene, som bare ligger der og venter. Starte på nytt, med den nye sjansen en ny dag gir deg. Det krever kanskje litt mer, å snu. Ikke så “lett” som å surre videre i grumset fra i går. Men er det ikke verdt en liten anstrengelse da?! For å få det bedre på sikt?
Jeg har fjernet det “hornet” jeg hadde i pannen. Noe som hadde dukket opp der som IKKE skulle være der. Ikke FARLIG, men må vekk. Les HER, om at jeg ikke orket å vente mer.
Det var ikke veldig vondt å få det fjernet, men opplevelsen i seg selv var ikke noe “særlig”.. En litt for stresset spesialist gjorde hele opplevelsen litt dårlig. Men det i panna er vekk, og jeg har sovet i flere timer etterpå. Vondt i hodet, vondt i panna og sliten.
Jeg høres kanskje ut som en skikkelig sytepave, men det er jeg jo IKKE! Du som har kjent meg en stund vet jo at jeg er kjekk og grei, og ganske så positiv egentlig. Men… det er jo ikke fritt for at jeg har NOE å klage på innimellom 😀
Du har vel fått med deg mine små kommentarer og innlegg om leger i “konfirmasjons”-alderen? At alle leger blir yngre og yngre. Ja, det må vel bare ansette yngre og yngre folk, og nå vet jeg hvorfor også!! Vi har tydeligvis så få leger til de ulike feltene at det må ansettes folk rett fra ungdomsskolen… 😀 Går det an?… Nei da.. Tuller! De må jo rekke å ta utdannelsen sin først, så litt over konfirmasjonsalderen er de vel..
MEN.. Et problem er det i alle fall: For få spesialister! Kun en av hver? Jeg har fått en del timer til ulike spesialister via fastlegen min. Henvisninger til leger som går innunder Helfo-ordningen, slik at det ikke skal bli så dyrt. Men de har jo ikke timer å tilby! Man må vente år og dag. Nevrolog; flere måneder å vente. Mai. Øyelege: flere måneder å vente. Mai der også. Og nå har jeg fått et “horn” i panna som skal vekk. Hudlegen var ledig i april en gang. Og det fikk jeg beskjed om i desember liksom!!
Nå vil jeg ikke vente mer! Nevrologen, som skulle utrede hodepinen droppet jeg. Bestilte selv hos privat. Fikk time et par uker etter. Hudlegen som skal fjerne “hornet” dropper jeg også. Betaler selv, og fikk time i morgen privat. Jeg vil ikke vente! Så spørsmålet er: Siden vi må vente så lenge.. Finnes det bare EN av hver?
Ille at økonomi skal avgjøre sånt. Jeg KAN gå privat, og er heldig sånn. Andre er ikke like heldige..
Tanken i dag var å ta seg en trimtur. Kle meg godt og fosse oppover veiene ved Alnaelva.. Vel…fosse og fosse fru Blom… Var så glatt at her var det mer kjerring-tripping.. Men det var sol og fint, så jeg kjerring-trippet fornøyd av gårde jeg 😀 Bare ikke oppover Alnaelva. Jeg har ikke planer om å brekke noe som helst i vinter, så jeg snudde ved inngangen til Svartdalsparken og gikk på byvandring i stedet for.
Jeg er jo glad i Oslo. Vet om mange hyggelige steder å gå. Og av og til går jeg steder jeg IKKE kjenner, og finner noe nytt og spennende. På dagtid er Oslo en trygg og fin by i mine øyne. På kvelds og natterstid vet jeg hvor jeg IKKE bør gå, og holder meg unna de stedene.
Tenk å bo her…
Klosterenga skulpturpark (rett ved fengselet)
Noe grafitti er ikke bestillingsverk fra kommunen ment å pynte opp byens grå flater, men er god gammeldags grafitti som noen har gjort i nattens mulm og mørke. Og er ganske så flott, i mine øyne.
Plutselig, langt inne i ingenmannsland, dukket restaurant Kraft opp. Kanskje den må prøves en gang i sommer.
Dette bildet var “festet” til veggen på Kraft.
Vålerenga kirke er veldig flott.
Bebyggelsen på Kampen minner om tider som er forbi. Men likevel ikke, siden det bor massevis av folk her.
“Those who are hardest to love, need it the most” Sitat: Sokrates
Sokrates var en filosof med mange velvalgte og kloke ord. Filosofene er jo egentlig kjent for det. Men i mine øyne trenger man ikke nødvendigvis å være filosof for å være klok. Jeg tror man blir klok av å være menneskelig og empatisk. Nå kommer det jo selvfølgelig an på hvordan klokskap man snakker om da…
Ordene over sier jo noe om Sokrates som menneske også. Han var opptatt av at man skulle gjøre bruk av sine egenskaper som menneske best mulig, finne sin plass i samfunnet og leve sitt liv så godt man kan. I hans øyne var det viktig at vi forsto at de menneskene som er mest vanskelig å elske antagelig er de som trenger det mest.
For meg ligger sitatet over litt i samme “gata” som:
” Elsk meg når jeg minst fortjener det, fordi det er da jeg trenger det mest”.
Det handler jo om å være menneske. Om at vi trenger kjærlighet. Men ofte får vi ikke den kjærligheten og oppmerksomheten når vi trenger det mest. Vi får det ofte når vi viser “god-sida”. Da er folk veldig generøse med kjærligheten sin. Og det er jo ikke så rart kanskje. Det er lett å elske oss da, man trenger ikke bruke SÅ mye energi på å “få det til” liksom. Men når vi har “vrangsiden” synlig. Når vi er i det slitsomme hjørnet, og ikke elsker oss selv nesten en gang, da er det vanskeligere med oppmerksomhet og kjærlighet. Når vi er “needy”, sure, krevende og negative så kreves det litt mer fra omverdenen. De strever med å gi oss den oppmerksomheten. For hvem liker sånne “sytefanter”. Men det er jo faktisk DA vi trenger det, og burde få den kjærligheten.
Det er mange fine sitater i den nye kalenderdagboken min, som får tankene på gli. NESTEN som om jeg skulle være en klok filosof… 😉
Det er mye snakk om været for tida. Ikke så rart kanskje. Når det er vinter er vi omtrent like opptatt av været som vi er om sommeren. I det store og hele er vi opptatt av VÆR. Alltid! Ikke det at vi får gjort noe med det. Været altså. Men vi liker å forberede oss. Både fysisk: ha med nok klær/riktige klær til aktiviteter osv, og mentalt. Det blir mindre “vondt” å bli våt hvis man vet at det er det man kan forvente.
Det er også snakket mye om temperaturens “følelse”.. Eller mer riktig: YR sin følelse og opplevelse av temperaturene. Jeg mener siden de faktisk MELDER disse følelsene: ” Torsdag minus 3- kjennes som minus 5″… Dette har jeg skrevet om HER, det året jeg var så irritert at jeg kunne “kvæle en snømann”, for jeg synes det er noe vås at det kan meldes en “felles-følelse” av hvordan temperaturer kjennes.
Det man derimot KAN si noe om, er hvordan man SELV føler været er. Jeg skal overhode ikke presse noen andre eller overbevise noen andre om at jeg har rett, men i dag er det minus 3 her i Oslo og når jeg var ute var det “vondt” i ansiktet. Så da kan jeg vel si: “Føles som minus 15”.
Det er rart nå om dagene, fordi det på den ene siden er så PENT vær at jeg kjenner våren litt på innsiden når jeg sitter og ser ut. Snart er det vår! Men så fort jeg er ute i noen minutter så gjør det altså vondt i ansiktet og føles ikke overhode som det vil bli vår NOEN GANG…
Som du fikk med deg i går så var jeg på Galleri 15 med Mammaen til Lille Supermann. Men vi hadde bestemt oss for å gjøre en hel dag av dette så vi ga oss ikke der. Galleri 15 har jo dessuten stor plass med få verk å se på, så man er rimelig fort ferdig.
Etter å ha surfet litt på steiner og kuldegrader gikk vi derfor et lite steinkast opp i veien for Galleri 15. Der ligger Røed gård. Et annet galleri altså. Ingen inngangsbillett, og veldig variert kunst kan man si. Her er det mer SALG som står i sentrum. På Galleri 15 er det mer visning/utstilling får jeg inntrykk av.
I kjelleren på Røed gård var det keramikk, tekstiler, foto og malerier.
I etasjen over er det bare VELDIG variert. Kan ikke sette merkelapper på alle sjangrene her 😀
Ønsker deg kanskje en ny lampe?
Eller hva med en ny telefon… Av den gamle sorten… Hm..
Vi var i hovedhuset på Røed gård. Og følte oss ferdig da etterpå. Men det er flere hus med mer kunst også, som vi får ta en annen gang.
Anbefaler å ta en tur til Jeløya, og få med deg både Galleri 15 og Røed gård.
Galleri 15 i Moss er noe helt eget. Et veldig spesielt gammelt hus, med store vinduer og høyt under taket. Det gjør lyset ganske spesielt. Det har vært mange rare og omstridte utstillinger der Galleri 15 var tidlig ute med å tørre vise kunst der andre ikke torde. Spennende galleri i alle år.
Kunstneren som hadde sine verk over to etasjer i Galleriet var Linda Lamignan. Du kan lese mer om hennes tanker rundt verkene sine og temaene for det hun lager HER. Men at hun er en allsidig kunstner er det ingen tvil om. Hun bruker råolje i maleriene, kalabasser (gresskar) til skulpturer og installasjoner og hadde i tillegg videokunst. Krokodillen er et gjennomgående tema.
For de som har sett tv-programmet om familien Nerdrum, hvor Odd Nerdrum nevner dette med å ikke ha for mange bilder/verk i Galleriet. For mange bilder slår hverandre i hjel på et vis, og ingenting kommer til sin rett. I Galleri 15 er de kjent for å gi mye plass til få ting. Man ser alle verkene godt. De får det fokuset de fortjener i disse flotte rommene.
Naturen på utsiden er som et fint bakteppe.
Etter å ha sett ferdig måtte vi innta noen EKTE smakebiter. Dette maleriet er ikke laget av Linda Lamignan. Jeg aner ikke hvem som har malt det. Men det har hengt der i alle år, og er i alle fall en illustrasjon over den veldig “berømte” Alby-kringla. Altså gården/huset og Galleri 15 sin kringle. Den har blitt bakt og servert der siden Galleriet åpnet.
Den er bare himmelsk god, og ble lunsjen vår i dag. Man orker nemlig ikke noe mer enn den. Og knapt nok hele den også 😀
Så var det tid for å leke litt fornemme fruer, før vi gikk utendørs.
Galleri 15 ligger jo på Jeløya ved Oslofjorden, og man kan dra dit med bil, eller gå til fots helt fra Moss langs vannet. Vi kjørte bil, men måtte så klart en tur ned til vannet og titte litt.
En nydelig dag rett og slett!! Et “fat” med smakebiter av mer enn bare kultur ja: Flott natur, deilig lunsj og som alltid: de veldig gode samtalene med verdens beste Mammaen til Lille Supermann.
Jeg holder meg til dans liksom.. Når det gjelder hva som er hvitt men ikke snø, så må det jo for det meste være svaner, ballerina-svaner og andre hvite, uskyldsrene dansere. Ser kanskje ikke SÅ uskyldsren ut der hun ligger… men dog..
Denne figuren ligger å tøyer ut utenfor Folketeateret. Myk er hun i alle fall, det skal hun ha.. Hvit, men ikke snø…
I dag drar min fornemme og kultiverte venninne og jeg for å innta noen kulturelle smakebiter. Det blir ikke hest og karjol, men en automobil av ypperste klasse. Gull, paljetter og pels er standardantrekk på denne begivenheten. Timene vil tikke hurtig i sjåførens lommeur, mens vi koser oss med fiffen.
