frodith

Litt blek om nebbet om dagen, men tenkt det ville hjelpe med litt nye “fjær” på jobb i dag.
Det var jo fredag og alt. Kjolefredag. Nå er jo ikke akkurat dette en kjole, men jeg har skjørt i det minste. 
Og poenget var jo å få vist den nye tunikaen min. Vintertunikaen.

Og en tunika er jo egentlig en bitteliten kjole…er det ikke. Så liten at man må ha skjørt under for ikke å vise rumpa. Ergo. en LITEN kjolefredag…. Eller en fredag, med liten kjole

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mulig jeg hekler på litt mer på lengden så det blir en ekte kjole… Vi får se  

I alle fall, fornøyd med denne fargen også. Selv i dårlig inne-lys.Jeg skal ha en skikkelig catwalk med alle fargene, en annen dag….

Siste prosjekt blir jo vår-tunika. Den må vente… Men du kan jo komme med et forslag til farger på den

Jeg er i et merkelig humør for tiden. Går med gråten i halsen mye av dagen. Jeg VET årsaken så det er ikke noe overraskende FOR MEG. Men liker ikke å ha det sånn.

Når jeg er i et sånt humør, er jeg ikke så veldig “elskbar” tror jeg…Og ikke så veldig “likandes” en gang..

Og er det ikke sånn at det er når vi er i sånt humør, lei oss og energi-krevende, det er DA vi burde fått en kakebit på arbeidspulten vår?

Er det ikke sånn at når vi står der med de mutte trynene våre og en geip ingen har sett maken til…det er DA vi trenger den stryken over ryggen eller klemmen fra gode venner?

Er det ikke sånn det er? 

Når latteren sitter løst og vi er fulle av ville påfunn, da er vi “elskbare” da… Når vi er smilende og fulle av energi og selvtillit, da er vi “likandes” da!!
Vi får ryggen full av stryk, og kinnet fullt av klemmer.. Vi får heiarop, high five og blide ansikter i retur…

Men er det DA vi trenger det mest da? 

“Elsk meg” når jeg minst fortjener det! Eller lik meg litt i det minste.

En liten repost over noe jeg tenker litt på i disse dager. Energikrevende, lei meg og lei. Både her og der. Og noen ganger ser folk deg. Noen ganger er “kakebitene” der, stryken på ryggen og klemmene. 
Noen ganger blir man så sett som man ønsker seg, av de beste folka <3

Jeg har vært sammen med Mammaen til Lille Supermann på kafe. 2 timer som gjorde all verdens forskjell i en ellers litt slitsom periode. Hun spanderte kake og kaffe, i tillegg til den gode samtalen. Og jammen meg fikk jeg ikke en gave da jeg gikk også. Fine venninna mi

Selv om ting og tang ikke er helt på topp her om dagen, så kjenner jeg på en glede likevel. Gleden ved å være til.

Jeg er glad det er høst.
Jeg kjenner den crispy luften og de fine fargene gir meg energi.
Jeg kjenner takknemlighet for at jeg har fine venner og familie som stiller opp når det butter litt, i tillegg til å stille opp når det ikke butter. Det er godt med venner som er der uansett. Folk jeg kan le med, skravle med og bare gå å fjase med. Venner som sender en melding og spør hvordan det går. Selv når det går bra. 
Jeg kjenner glede over å snart skulle ta fatt på en ny uke på jobb, hvor jeg skal forberede morsomme saker til ny deltidsuke. Kreativiteten kan få blomstre. Og jeg har TID til å la den blomstre nå om dagen.
Jeg kjenner glede ved å være til

Så alt i alt: Om jeg ikke er HELT på toppen, så er jeg heller ikke i noen dyp dal. Jeg rusler pent og rolig på en fargerik slette

Tok meg en tur på landet i dag. Trodde først det var en unnskyldning for å slippe å trene, men det var egentlig ikke det. Når jeg analyserte litt videre. For EGENTLIG ville jeg jo ha registrert 2. ganger i uken på trening på appen min. Da får jeg ikke det. Og det er jeg jo ikke glad for.

I tillegg nærmer det seg frostnetter, og da har jeg skjønte at jeg må få planter i jorda på graven til mamma og pappa… altså FØR frosten er der. Så….. det var altså ikke for å lure meg unna trening… SKJØNNER??!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fint vær, så helt greit

Fant ut at jeg måtte prøve en kafe i Vestby, siden de HAR åpne kafeer på en søndag

Kaffe og croissant er heller ikke å forakte

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Før var “rosablogger” nærmest et skjellsord for noen. 
Det var jenter i 20-årene som BARE brydde seg om utseende, og blogget utelukkende om sminke, klær  og utseende. Men var det egentlig det? Eller var det faktisk litt nyanser ute og gikk her også? Det er lett å skjære alle over en kam, og det VAR mye “duck-lips”, fillers og deltakelse i Sex on the beach… (Eller var det Ex on the beach…?)

Jeg leste mange blogger hver dag også i den tiden. Og jeg kjente faktisk et par-tre stykker i 20-årene på den tiden “rosa-bloggerne” var som hottest, og vi fikk god kontakt selv om jeg nesten kunne vært bestemoren deres. Traff en av de på en tur i Bergen også. Disse jentene brydde seg om klær og mote, ja visst,  men de var så mye -mye mer enn det man så ved første øyekast. De skrev om usikkerhet. De skrev om vennskap, kjærlighet og studier. De skrev om livet med sykdom, om fordommer og tankekjør. De var unike, som vi alle er.

Selv om noen kan gi inntrykk av noe ved første øyekast, ikke være så snar med å dømme. De fleste av oss har flere lag, hvis du tar deg bryet med å se litt etter. De fleste har meninger og tanker om både det ene og det andre, selv om de ikke alltid fronter det med høy stemme. Vi er ulike. Vi er unike. Vi er mennesker alle sammen  

Så om noen og enhver skulle slumpe til å være “rosabloggere” innimellom,  så ikke vær så sikre på at vi alltid er rosa på innsiden. Det er bare sånn at noen “jentunger” født på 60-tallet (og kanskje andre også) liker å holde fokuset på fargepaletten når livet kommer med den svarte malepenselen. 

Ha en fin lørdagskveld  

Det var kanskje ikke akkurat det han sa, Pilt,  men det var noe i den duren. Pompel og Pilt med sine små prosjekter og reparasjoner. 

Dagens prosjekt handlet om å skaffe garn. Med hodepine fra starten av var det ikke noe poeng å starte med store prosjekter som å reise utenbys for eksempel. Jeg bestemte meg for å holde meg i nærområdet, med heller små prosjekter: Skaffe garn, til noe som er en del av et større prosjekt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stakk innom en kafe en halvtimes tid, men formen var ikke noe særlig så gikk igjen ganske fort.

Dette bildet er tatt i går og viser hvor langt jeg er kommet med hekleprosjektet mitt. Altså siste tilskudd til prosjekt: Hekle tunikaer til hver årstid. Jeg har laget sommertunikaen, og høsttunikaen, som du finner HER og  HER. Og i fanget her ligger altså vinter-tunikaen, som ikke er ferdig ennå. Vinterfargene passer fint til jeans. Tror jeg blir ferdig i løpet av helgen, og da blir det nok en liten “Årstids-catwalk” igjen…

Ønsker deg en fin lørdag

Stort våtere kan det vel ikke få blitt?! Når både skyggen og speilbildet er under vann.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet er tatt for sikkert 10 år siden, og er et av de kuleste bildene jeg har tatt. Når jeg fikk med både skygge og speilbilde i samme bilde.

Jeg var rimelig våt etter hvert her også, i Gøteborg, den gangen vannet kom både ovenfra og nedenfra…nærmest klissvåt..

Disse bildene er tolking av utfordringen hos Utifriluft. Stikkordet for helge.utfordringen er: Klissvått!

Bønder i byen altså!!
Ja, det er ikke noe skjellsord skal jeg love deg Jeg har vært på “Bønder i byen” i dag, og det var en smaksopplevelse som ikke kan sammenliknes med NOE!

Dro tidlig fra jobb i dag. Er sykmeldt i 30 % på grunn av denne hodepinen som er et nesten daglig fenomen. Legen sykmeldte meg i 30 %, noen blodprøver er tatt og jeg skal på en CT etter hvert. Men altså siden jeg er ferdig på jobb 13.30 hver dag så dro jeg på trening med en gang. Det hjelper jo i forhold til å beholde noe av musklene som muligens er der nå, og kan hjelpe mot hodepinen det også. Ikke vondt nå et par dager heldigvis

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så var det rett på “Bønder i byen” etter trening for å spise med Hr Frodith.

Jeg hadde aldri vært der før. Morsomt konsept. Kelnere i Felleskjøp-klær, og pynt som “smaker” av landlige omgivelser.

Maten var bare noe av det beste jeg har smakt på lenge! Kyllingfrikassé. Masse gode grønnsaker i, blant annet enn veldig smakfull lilla gulrot. Sammensetningen på grønnsakene og det andre var altså helt utrolig fargerikt og smakfullt. Som et “snilt” fyrverkeri Med potetmos til. HIT skal jeg igjen..

OG…mens jeg snakker om fyrverkeri.
Så denne spenstige frisyren på Pinterest. Lurer på om det blir mitt neste prosjekt. 
Kanskje det hadde vært noe for meg?

NOE skal man ha!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er velsignet (ja det tror jeg jammen meg) med et himla godt immunforsvar. Jeg er nesten aldri syk. Sånn veldig syk mener jeg. Folk har jo stadig noen sykdommer: omgangssyke, influensa, forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, covid osv.. Jeg sklir glatt unna det meste. Blir ikke smittet. ALLE blir smittet av noe! Ikke jeg.. Superheldig!

Men NOE skal man ha, tydeligvis. Så jeg har liksom fått litt andre ting. Ikke ting man blir smittet av. Ikke noe som JEG mener jeg er syk nok til bli hjemme fra jobb på grunn av. Arbeidsmoralen er skyhøy, og det skal mye til før jeg er hjemme fra jobb.

Mitt problem er hodet. Skallebank i ulike former. Innimellom får jeg hjernehinnebetennelse, en egen type. Den setter meg så ut at DA blir jeg hjemme. Ellers har jeg mye “hverdagshodepine” hvis vi kan kalle det det… Men nå er jeg så lei av den hodepinen, og å ikke vite hva den kommer av, at nå er det klar for litt undersøkelser. Starter i morgen med en aldri så liten legetime. Så får vi se hva neste skritt blir. 

Jeg snakker ikke om meg… Selv om jeg “strevde litt med reisinga” i dag morges, så var det jo bare supert når jeg kom fram til Spydeberg.
Nei, jeg snakker om Mammaen til Lille Supermann. Det føles som hun har vært bortevekk i evigheter, og nå var hun endelig hjemme igjen. Sannheten er at hun har bare vært på ferie i en uke, men det var liksom litt FOR lenge siden jeg hadde sett henne. Påfyll på lykkebarometeret kommer liksom alltid i samvær med henne. Så også i dag  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jakt uten gevær…. (stolpejakt)

Sol, trim, crispy luft, et vell av farger, skravling og oppdatering…

Og belønning i form av kanskje verden beste kanelknute? 

Stasjonsbollen som den kaltes. Varm, fersk, med eller uten melis, med kaffe latte i en kafe etablert i den gamle stasjonsbygningen. Fantastisk koselig, fantastisk smaksopplevelse, fantastisk dag rett og slett, med verdens beste Mammaen til Lille Supermann <3