Eller egentlig var det vel rett før sola forsvant i dag……
Skyggen fra en busk bak meg ..spiste seg innpå…samtidig som sola var rett ved å ta farvel….Da var det rett før JEG forsvant altså…Jeg måtte bare stå på….Leke meg litt i all hast, mens jeg ventet på t-banen… Ikke bry meg om folk som stirret……Rar dame leker på t-banen… Jepp…sånn er det bare 😉
Jeg begynner visst å bli gammel… Noen bursdager har gått meg litt hus forbi i år…Det er som regel bursdager jeg har feiret her inne FØR da…Så det er ikke SÅ synd på dem liksom…Og hvis det er noen jeg ikke har sett på bloggen SIN eller min på et års tid, så har jeg ikke feiret dem i år…For det blir flere og flere å holde styr på og å feire… 😉
MEN- Flaggermusvinger er en blogg jeg ELSKER, så den tar jeg gjerne en liten feiring på år etter år. Hun er verdens nydeligste dame, med verdens vakreste blogg.
Fra dag EN, har jeg blitt suget inn i hennes verden, fylt med dyr og annet flott. Hun har en egen måte å skrive på, noe som gjør at jeg bare VIL inn der. Hun har bilder av en annen verden, teknisk flotte, men også fulle av varme.
Nå er det ikke mange dagene siden jeg hyllet den “svunne postmannen” her på blogg.. Og ikke vet jeg om han hørte det…Eller om det var noen andre som hørte det… Men følelsen av at ALT er på mail, og at postmenn er i ferd med å dø ut…har gitt seg igjen… For slike ting som kom i kassa i går, kan man nemlig ikke få på mail…;-) For i går kom nemlig gutte-valpen igjen…den lange hengslete tenåringen, som leverer gaver, kort og de få regningene som ikke er på mail ennå… når han får beskjed om det…. 😉
Og i går hadde han fått beskjed av snille, gode og koselige bloggvennen min Fruensvilje.blogg.no <3
Hun er er en herlig dame som jeg har vært bloggvenn med en liten stund. Hun tar kjempefine fotoer, har vært med på alle foto-utfordringene jeg har hatt her inne i det siste. Hun har vært med på Peter Pan-utstillingen, på Frogge-toget og stiller alltid opp om det er noe tull på gang 🙂
Hjemme hos henne er det bakkar og berg, og den fineste himmelen av alle. Der er det fjell-turer i regn eller sol, plommer, epler, bær, grønnsaker og hjembakt brød over hele plassen. Det er som å komme hjem i en velduftende kafe, når jeg tråkker inn på kjøkkenet hennes, gjennom bloggen.. Hun sylter, safter, baker og er på tur. Jeg blir som en liten jentunge -sittende på en taburett- og stirre…når jeg besøker bloggen hennes. Skulle gjerne bodd nedi svingen for henne. Da hadde jeg nok vært ofte på besøk<3
Og snille Fruensvilje, synes at jeg fortjente noe i postkassen. Hun hadde skrevet et superkoselig kort, om at jeg fortjente det, fordi jeg gledet mange andre gjennom bloggen min 🙂
Og SEEEE hva jeg fikk av henne!!!
Jeg rev jo så klart opp pakken…men pakket tingene nedi igjen for å ta bildet…Men legg merke til fliken til høyre…REVET opp, i pur glede 😀
Og nedi her var….
Alt dette !!!
Herlige hjemmestrikkete sokker i fine, fine farger. Jeg simpelthen ELSKER raggsokker. De skal på i morgen på tur <3
En heklet klut og et bokmerke hun har laget og laminert selv <3
Og et kjempekoselig kort, med ord skrevet kun til MEG inni 🙂 Tusen millioner takk, Fruensvilje <3 Jeg ble SÅ glad!! Du. laget dagen til noe helt ekstra igår. OG gjorde meg til verdens heldigste gris- se HER…. Det var så uventet, og da er jo sånne ting ekstra moro. Når det blir en skikkelig overraskelse 🙂
Man kan tenke seg i litt overført betydning: Hvilke “sider” man velger å vise av seg selv til folk. Altså: man oppfører seg kanskje litt forskjellige utifra ulike sammenhenger…..Man viser et “ansikt” som passer med situasjonen… Man oppfører seg som det forentes utifra sted, tid og sammenheng…
Men vi har også mange ansikter sånn rent bokstavelig ;-D
Nå i disse “selfie -tider” er det jo mye fokus på dette ANSIKTET da… Hvordan man ser ut DEN dagen i forhold til DEN dagen osv… Akkurat som DET skulle være så himla forskjellig…. Spesielt når vi nå har lært at ALLE selfieer, eller ansiktsbilder blir best..om man tar de litt ovenifra… Så vi har jo alle fått et noenlunde LIKT utseende etterhvert… Store øyne, glatt hud (hvertfall litt) og smale ansikter….For det får man når ansiktet vendes oppover, tyngderkraften spiller inn, og drar huden ned så den sletter rynkene… (nesten….)
Og ingen vil vel vise seg fra sin verste side, eller hva…? Men nå er jeg ikke så redd for det, så her er den grusomme sannheten… For faktisk er DETTE også meg:
Dette er når man er snart 50 år og tyngdekraften har begynt å virke alle veier….. og da må man faktisk begynne å passe seg for hvor huden blir av ;-D (bildet tatt med ansiktet nedover mot bakken…)
Blir man avfotografert fra de rette vinkler…kan man ta seg riktig så godt ut i sosiale medier…
Men er man uoppmerksom et sekund, kan man lett bli et offer for noen med onde foto-fingre…Og det kan man komme til angre bittert på senere…
Det beste er nok å bare være seg selv, ikke være så nøye på det, for tross alt har jeg mange forskjellige ansikter…og alle er meg ..
