Som noen sikkert vet sitter Nemi113.blogg.no/ Nemi Rebella på sykehuset i Syden-land og kjeder seg. Hun bor jo der nede, og det er ikke noe nytt for henne å være på sykehuset der, men ikke moro å være syk og borte fra familien sin. Når man kjeder seg, så ønsker man seg jo noe å gjøre. Og jeg tror Nemi ønsker seg flust med oppgaver, å fordrive tiden med fra sykesengen. Så min oppfording til de som kjenner henne her på blokka, eller de som har lyst til å muntre henne opp litt uansett kjennskap, er at dere lager noen morsomme spørsmål hun kan svare dere på i et bittelite innlegg, eller skriv til bloggen hennes og still spørsmål, eller fortell en vits. Jeg starter min lille tidlig -på -morgen-vekke-økt til Nemi med disse spørsmålene: OG Nemi Rebella: siden du var med på den lille spørsmålsrunden min første juledag,vi tar ikke DE om igjen, her kommer noe litt andre, og jeg vil ha ordentlige svar, så du kan bruke litt tid på dem.. Det kan lønne seg til en annen anledning
I romjula ga jeg en liten anbefaling på en dvd-serie jeg liker godt, en serie laget over to bøker skrevet av Ken Follet: “Stormenes tid” og ” i all evighet”. Her kommer en annen anbefaling på en god serie, i mine øyne da. Mange har kanskje sett den på tv, hvertfall to av sesongene gikk på tv, men så sluttet de der. ” The Tudors” handler om Henrik den VIII og hans regjeringstid på begynnelsen av 1500-tallet. Han er jo kjent for sine kvinnehistorier og mange ekteskap, i tillegg til hodekapping av et par koner.. Han var visstnok en tyrann, men fikk visst også gjennomført en del, f eks sørget han for at England ble en sjømakt. Jeg er veldig glad i sånne historiske filmer, som inneholder litt fine kostymer, litt historie, litt drama og blod og flinke skuespillere som gjør at man bare blir sittende å se episode etter episode, uten stopp.. så sant man har dem på dvd da… Og det har vi. Det to første sesongene som er vist på norsk tv, selges også som serier med norsk tekst i butikkene. De to nederste på bildet, er import-versjoner, dvs man kan ikke velge norsk tekst. Men engelsk tekst.
Jonatan Ryhs Meyers er en god skuespiller og gjøre Henrik den VIII til en skikkelig hot en. Men hun som spiller elskerinnen Ann Boelyn: Natalie Dormer, er jammen ikke langt etter på hot-barometeret Så denne serien anbefales på det sterkeste, om du ikke har sett den allerede.. Og har du sett den, kjøp den allikevel, er så fantastisk deilig å ha en lat søndag formiddag..
Her kommer eventyret om Hans Kongelige Majones, som jeg har lovet deg en stund… eller truet deg med, er kanskje et mer passende ord… Det var en gang en aggressiv konge: Kong Majones. Han var en fremmadstormende og aggressiv konge, som ikke bare var fornøyd med det landet han hadde lagt under seg, men var ute etter mer makt og mer land.. Idet han fant ut at ikke alle “unge” prinsesser verdsatte han like mye, fikk han blod på tann, og fant stadig nye veier og upløyd mark, for å overbevise alle i kongeriket om at han var den beste..At han fungerte til enhver bruk, til fest, til hverdags, til besøk på kafeer så vel som på et nobelt, litt mer royalt selskap… Og da fremdeles ikke alle var overbevist, sende han ut hele hoffet for å prøve å presse i kne også prinesesse “vil-ikke”. Og han sendte ut det han mente var sine beste kandidater, til alle deler av landet, til alle deler av samfunnet, til hver krok av kafe-livet: vi snakker her om fra hoffet: Prins Dressing, Prins Remulade, Jarlen av Rømme, Lady Filadelfia og selveste Lord Snøfrisk.. Nå lurer du vel på hva alt dette vrøvlet er? Vel, det er egentlig starten på et eventyr, men det får ingen lykkelig avslutning, så jeg stopper her. Fordi prinsesse “vil-ikke” eller “liker-ikke” som er MEG, nekter å gi seg på dette punktet, og blir ingen undersått eller del av hoffet til Hans Majones…
Jeg har nevnt det før og må visst gå til angrep igjen, for det er ingen som hører me!!!, Terroren fortsetter…. Skal man ut i dagens Norge (ja,egentlig er Sverige og Island også smittet eller infisert), så er det helt umulig å få seg en bit mat, uten at den er klisset HELT NED med et eller annet kliss… Dvs Majones, dressing, remulade, Filadelfia-smøreost eller Snøfrisk.. Det er overalt. Før hadde rekesmørbrød majones på, det var en kjennsgjerning og man kunne bare holde seg vekk hvis man ikke likte masjones.. Salat hadde dressing, og DET var stort sett DET. Man visste hva man fikk. Nå vet man aldri hva som lurer under salatbladene på baguetten: Egg har majones under, skinke har majones under, og man kan slett ikke være sikker lenger på at OST ikke har majones under, eller hvertfall en dæsj Snøfrisk eller noe annet kliss.. Jeg og søsteren min, som også er en av “avhopperne”, kan be pent om å få et spesialsmurt rundstykke uten majones, på kafe, for å finne ut at de i stedet har puttet Snøfrisk under eggerøren og laksen. Det er ikke noe som heter smør/margarin lenger f eks. Og de gangene man spør om å slippe dressing eller annen kliss på salaten på en kafe, så lurer de forundret på om man ikke skal ha LITT en gang??? Eller i det minste litt AIOLI eller liknende?? SKal det ikke være mulig å få en vanlig frisk salat liksom?? Jeg vet jeg høres ut som verdens kjedeligste person, og som jeg har stått opp på all verdens gale bein i dag… Men når man ikke liker en smak eller en konsistens, så er det ikke kjedelig å få maten sin uten dette på… det er bare FÆLT å få maten sin full av det. Og dessuten er jeg så morsom på andre områder, at jeg blåser i om jeg er litt kjedelig i matveien Så Hellstrøm eller Kong Majones, la meg være i fred!! Jeg liker maten min frri for kliss
Hvordan stiller du deg til regimet til Kong Majones?? For eller i mot?
Jeg har vært inne hos Vaniljeogpepper og lånt en ide fra hennes liste, som inneholdt masse temaer over blogginnlegg. Et av de var åå legge ut et bilde av seg selv for ti år siden, og et fra nå, for å se forskjellen eller likheten på da og nå.. Jeg har faktisk vært så vågal som å gå 20 år tilbake i tid, og jeg er veldig fokusert på likhetnene jeg da.. Jeg har da ikke forandret meg en TØDDEL på 20 år.. Hmrff… Fremdeles helt lik….. ha-ha.. Bare for ordens skyld: De første bildene under her er fra da jeg var 24 år og 26 år, da jeg bodde i kollektiv med 5 andre, i Oslos mest falleferdige bygård, hadde Suzie Quatro-frsyre som var litt hot blant noen av oss akkurat på 90-tallet. Vi bakte brød, hadde fellesmøter hvor alt fra vaskeordninger til fester ble avtalt. Og vi hadde årlige ball, med fretex-kjoler (fordi vi visste vi aldri ville komme på noe ekte ball noen gang), hvor vi inviterte 10-15 venner hver og gikk polonaise rundt bensinstasjonen. Altså en flokk på nærmere 70-80 stykker, som så mer utkledd ut enn som et ekte ball Det var tider det. Bildet med det lyse håret er fra nesten samme tiden 2 år etter, men fargen på håret skifet stadig…
Så kommer det under her bilder fra i år, og jeg er da virkelig ikke så ulik Litt mer HUL i kinnene og mørk under øynene, men ellers er jeg da den samm…, eller er det bare jeg som ser det, fordi jeg ser meg selv i speilet, hvertfall annenhver dag
Har du spist cyber-kake før? Ikke, vel da er det jaggu meg på tide.. fordi NÅ og fram til kl tidlig i morgen tidlig, kan du nemlig få deg en cyber-kake her for å feire at Siv ble 18 i går, og at Mima ble 41 i dag. Jeg hadde bakt for en stund siden,men glemte å levere kaken til disse damene.. så nå står den her og surner, hvis den ikke blir spist.. De skotske flagget er Siv sin del,hun er halvt skotsk. Og det norske flagget er for dem begge, man må jo ha litt flagg å kaken, og en del lys.. Ble ikke plass til alle årene til sammen, men det får holde med disse. Og når de blåses ut slipper det bli så mye søl. Så da sier jeg bare: Grabb innpå, og hipp hurra for Siv som ble 18 i går, hun fikk litt oppmerksomhet fra folk her inne og det var veldig hyggelig Og så er det MIMA i dag. GRATULERER MASSEVIS MIMA, med 41 års dagen, du er storflott ta deg litt mer kake Så skal du heller få en EKTE til neste år
Det er mulig jeg drar dette litt langt… Men jeg får litt rare assosiasjoner av disse mannequin-dukkene som en klesbutikk i et av byens storsentre, har i vinduet sitt. Jeg viste dere lampeskjerm- bildet i et innlegg før jul,og jeg nevnte da at kanskje det var snakk om lyse ideer eller liknende.. Men det det EGENTLIG gir meg assosiasjoner til er damer uten hjerner… Altså; det sitter en lampeskjern der hodet og hjernen skulle sittet.. Vel, deler av hodet er kanskje der, når man ser litt nøyere etter.. Litt munner og sånn.. Men noe hjerne får man ikke inntrykk av at befinner seg under der… Det er mulig det er litt utilsiktet fra butikkens side, men det gir ikke akkurat noen heldig assosiasjon.. Damer som hodeløs/hjerneløse høns liksom…
Jeg hadde kanskje ikke vært så streng, hvis det ikke hadde vært for det som møtte meg i dag, da jeg føk forbi på vei til jobb.. I dag sto det altså en haug med sauer inni der..
Igjen, hodene var mer eller mindre BORTE!! Og de var erstattet med noe som liknet mistenkelig på en sau.. Og ikke argumenter med meg, om at de skulle sikkert bare forestille en parykk, en afro-permanent eller liknende.. for hvor skulle disse jentene ha disse parykkene elle frisyrene? Hodene er jo borte!! Det ser mer ut som at vi skal tro at de er sauer… eller noe i den duren.. så da er spørsmålet: ” Hva skjedde med VANLIGE mennesker som modeller for klær, VANLIGE mennesker som modeller for mannequin-dukkene? Og er det tilfeldig at disse “rare” hodene sitter på DAME-mannequin-dukkene eller er det meningen vi skal dra en litt uheldig assosiasjon til at alle jenter og damer er hodeløse høns eller dumme som sauer? Det kan jo ikke være meningen, da ville de jo ikke få solgt så mye.. Folk blir jo fornærmet og får slett ikke lyst til å kjøpe noe… Hvis da ikke disse butikkene har trodd at alle kvinnelige kunder er SÅ hodeløse og dumme, at de ikke forstår hvilken ide som ligger bak… Det er mulig at jeg drar det litt langt som sagt At dette er noen veldig rare tilfeldigheter, som er lite gjennomtenkt.. men man må jo sette ting litt på spissen for å få fram et poeng- og det gjør jeg
Så hva tror dere: er det dårlig skjulte antydninger om noe slemt? Eller er det forsøk på å reklamere for en ANNEN butikk? Nå står jo faktisk den ene dukken og peker mot en butikk litt lenger borte..
Akkurat når deg gjelder JUL, så er det et uttrykk som jeg mener må ryddes av veien: ” Det kom som julekvelden på kjerringa…”. Det skal visstnok bety at noe kommer PLUTSELIG på en, at noe skjedde VELDIG overraskende og helt uten at man var forberedt.. Er det noe som virkelig ikke kommer uforberedt og plutselig på en lenger, så er det jo nettopp jula. Mange av oss var jo rimelig fortvilte her i høst, over at jula faktisk startet i begynnelsen av oktober, og siden holdt koken helt fram til slutten av desember… Og noen kjører jo på fremdeles, med noe “jule-ord”, om salg av “jule-kjoler”, “jule-marsipan” osv. Men det siste er mer forståelig.. At man begynner julen i oktober, er derimot litt mer slitsomt, og absolutt ikke noe PLUTSELIG hvertfall.. Så at man snakker om jula som noe som kommer plutselig på de millionene kjerringer rundt om kring, er bare tull. Det er godt forberedt.. Men .. Nå er jeg “kaster jeg kanskje stein i glasshus”, fordi nå skal jeg nemlig begynne å mase om noe som dere tror er LENGE TIL skal skje.. Dette vil altså ikke være som julekvelden på kjerringa, for jeg skal nok mase i lang tid…Nå er jeg som de derre butikkene som maser i vei, i månedsvis, om noe som skal komme… For å lure folk til å kjøpe mer… MEN- jeg skal altså ikke selge noe.. så jeg skiller meg litt fra dem likevel.. Det eneste jeg skal selge i så tilfelle, er litt optimisme… Og jeg skal ikke han noe penger for det en gang… Fordi:
Da jeg kom ut døra i dag tidlig, det var enda mørkt ute, og vannet og snøen lå slapt på bakken.. Men jeg er skråsikker på at jeg hørte flere fugler som plystret, de sang ordentlig… kanskje så lenge som et par minutter tilsammen.. Og det var ikke et dødsskrik fra en fugleunge eller en som ble plaget av katten, men en virkelig ordentlig liten fugl, som sang så pent.. Sånn som de gjør på våren. Og da tenkte jeg: Nå er det vår snart!! Og kan det være at det virkelig stemmer? At det ER vår snart? At fuglen hadde rett? Det var plussgrader i lufta, og sola har da vitterlig snudd på sin ferd… eller hva det nå heter, det begynner jo å helle mot vår igjen lysmessig.. Kan det være at den fuglen kvitret så høyt og fint, for å minne oss på at nå er det lysere tider i vente ?
Tror du våren er på vei? Eller var det bare en liten fugl i mitt eget hode som sang? Hva tror du?
I dag er det ei jente som fortjener en liten hyllest Jeg kjenner henne ikke privat, sånn i verden der UTE.. Men her inne i bloggverdenen har jeg blitt litt kjent med henne Hun bor ikke i “Min blokk “( les innlegget: “Min lille blokk- 3. november, hvis du lurer på hva jeg mener..) , men i nabo”blokka” (altså en annen plattform..), men jeg går gjerne inn der flere ganger i uka, for å se om hun er hjemme, og for å høre hva hun har å si Det er SIV vi snakker om. Hun skriver så lett og ledig, det er en fryd å lese seg gjennom innleggene hennes. Man leser ALT, og man har alltid noe å si etterpå, for hun skriver godt. Av og til synger hun også, og jammen meg kan hun ikke det også. Hun er engasjert i verden rundt seg, elsker å lære nye ting, ønsket seg bare gaver til jul av den humanitære sorten. Ting som kunne gis til noen mindre heldig- stilte, ved at man donerte penger man egentlig hadde tenkt å bruke på henne. Hun deltar på alt som har mening, og selv har hun massevis av dem, og håper at verden skal ta en retning hvor vi tar bedre varre på hverandre. Hun misliker overflatiske ting, og forventer at vi andre også BRYR OSS. Og denne fine jenta har bursdag i dag, og hun blir bare 18 Jeg har sagt det til henne på en kommentar på bloggen hennes, det er håp for framtida når det finnes ungdom som henne Jeg vil her høylydt og med skrik og skrål ønske deg: GRATULERER MED 18-års dagen, Siv. Og til deg som leser dette: ta deg en tur innom Siv, og gratuler henne, hun er absolutt verdt et kjempebesøk (bare klikk på Siv, så skulle du komme fram )
Hver morgen når jeg går av banen, får jeg alltid lyst til å ta bilde av dette området..Ikke fordit det er så inmari pent liksom, for det er det jo langt fra… men ofte er det så fin himmel over her,og trærne kommer ofte i kontrast til den nydelige himmelen som viser seg bak.. Dett har blitt sånn, at jeg gjerne tar noen bilder de andre dagene også, når himmelen slett ikke er pen, eller på andre tidspunkter, bare for å se forskjellen på hvordan et sted kan fremstå i ulikt lys.. som med oss mennesker kanskje.. Hvis jeg skal være litt dyp.. Mange oppfattes forskjellig utifra hvordan lys de sees i.. Vel, vel- akkurat denne plassen har en litt annen historie også. I fjor, omtrent på denne tiden, når isen lå som et speil, stort sett nesten hele tida, kom det plutselig et snøfall en morgen.. og la seg fint oppå speilet.. For det var fremdeles under der.. Jeg listet meg av banen, og listet meg nedover her for å komme inn på skolen, og da jeg listet som verst fikk jeg se en stakkars dame ligge å kave nederst i veien, omtrent rett der jeg står og tar dette bildet. Damen bare lå der, og jeg fikk det travelt med å komme fram for å “redde” henne. Altså slutt på listinga.. Jeg fyker som en rakett bortover, tenkte jeg, for å få henne opp.. Men viljen var mer villig enn føttene, for speil-glatta var fremdeles under der, og når det var slutt på listinga, så var det også slutt på meg.. Falt hardt og vondt med smell og skrik, og klarte så vidt komme meg opp igjen. men jeg MÅTTE opp… Jeg skulle jo “redde den dama”.. Kom meg opp, hun lå i snøen og ringte sin mann, og hadde brukket ene armen viste det seg etterpå.. Vel, så dette stedet har derfor en litt spesiell betydning, dessuten er det noe jeg ser HVER DAG, hvis jeg er på jobb hvertfall så her ser dere:
Ja, det må være meg det.. Jeg MÅ bare fortelle litt hvordan det føles å trene, når man er 46 år, og ikke hadde trent en dag i sitt liv, før man rundet 42 år.. Jo, forresten, jeg gikk gjennom de pinefulle årene på ungdomsskolen og videregående skole jeg også, hvor man MÅTTE. På den tiden deltok jeg også frivillig på noe greier på kvelden.. fotball, turn osv. Men jeg var en elendig tenåring til å trene også… Så det strandet etter et år med fotballtrening, hvor jeg satt mye på benken og ventet på å få komme innpå på kamper.. Jeg så altså ikke ut til å være skapt for trening.. “Noen er sikkert ikke skapt for trening”, har altså vært min filosofi i mange år.. Inntil jeg sluttet å røyke i en alder av 42, og med dette samtidig begynte et sunnere liv.. EN gal tanke kommer sjelden alene, som det heter… Hvertfall heter det det i mitt hode.. Det føltes som galskap å skulle slutte å røyke da, og da kunne man like greit slå til med å spise sunnere og trene litt, så slapp jeg å legge på meg enormt, som jeg hadde hørt andre gjorde når de sluttet å røyke.. Så derfor skulle jeg heller gå inn for å straffe meg selv på alle vis (ha-ha) og bli et sunnere menneske. Og joda jeg har blitt ikke så verst sunn: i perioder spiser jeg ikke så mye sjokolade, jeg trener litt og prøver å satse på litt frukt og grønt innimellom… Så når jeg her om dagen fortalte at jeg skulle ut å trene, og det på selveste dagen: 31. januar, før nyttårsaften, da tenkte kanskje du at: “OI-oi-oi, det var jammen meg en sprek og gal gaselle” Men etter et opphold på 30 år, uten trening er det ikke “bare-bare” å prøve å se ut som en gaselle, skal jeg fortelle deg!…
Jeg tittet rundt meg på treningsstudioet da jeg var på plass i går igjen, selv om jeg ikke liker at man skal titte sånn… Men jeg så meg bare fort rundt, og jeg så at folk løp SÅ uanstrengt. Ei jente som løp på tredemølla ved siden av meg hadde ikke noe LENGER bein enn meg egentlig, sånn rent fysisk, men de så milelange ut… de kunne løpe fort og greit, med skikkelig sprett… Og hun så HELT ut som en gaselle.. Og jeg strevde ALT JEG KUNNE ved siden av henne for å prøve å se ut som noe annet enn et nesehorn.. Ikke en gaselle-fakt å se hos meg.. Jeg så for meg han lange i “Askeladden og de gode hjelperne”.. han som Askeladden møter med skipet sitt, han som er så lett på foten at han spretter som en fjær til verdens ende for å hente vann, om han ikke får et lodd rundt foten for å holde han nede..Jeg så for meg HAN og tenkte: ” DET kunne vært noe det, og se SÅNN ut…”
Vel, jeg så mer ut som jeg hadde kjempetunge lodd om føttene, HELE TIDA… Ikke noe spretting å skue oppå min tredemølle nei… Jeg liknet, når jeg tenker meg om, kanskje mer på han lille, tjukke som står og “holder seg om truten” for at ikke syv vintre og syv somre skal slippe ut av kroppen hans..
(google) Han liknet jeg litt ja,.. bortsett fra at hos meg var det ikke snakk om å holde igjen noe pust nei.. Jeg SPYR ut alt som er av luft i kroppen, og gisper etter ny oksygen som en strandet hval… Ja, du kan vel kanskje se det for deg?? Så- jeg må vel være en av de verste hjelperne til Askeladden.. Jeg hadde ikke gjort særlig nytte for meg er jeg redd…
Så til deg, hvis du innbilte deg at jeg var så fryktelig sprek og gaselleliknende (ha-ha) : ” Man blir hverken gaselle eller en av Askeladdens spretne hjelpere når man starter å trene i 40-års alderen!” Men det er da heller ikke noe mål egentlig, spør du meg. Det viktigste er: at man føler seg i litt bedre form, enn man var da man begynte.. At man blir i så god form at man klarer å løpe til bussen, uten å spy i det man er på vei inn døra… At man blir i så godt humør etterpå at man kan tåle nesten hva som helst Det er det viktigste for meg… så får heller gasellene på nabo-tredemølla hjelpe Askeladden om han skulle få bruk for hjelp igjen…
Trener du? Eller har du lyst til å begynne å trene? Eller er du i mot trening? (her er ikke noe fasit -svar )