Frodiths blogg-leilighet- ny sammenkomst..

 

 

Ja, som du ser henger det lapp på døra mi, og hvis du titter litt inn i gangen, vil du se alle skoparene som ligger hulter-til-bulter. Nei, det er ikke mine sko alle sammen, og samboeren har rømt huset for dagen, siden det ble nytt kaffeslabbeeras igjen. Så de skoene, tilhører de som allerede har kommet. På veggen der henger det noen bilder av folk som du kanskje drar kjensel på og andre som det kanskje er første gang du ser. Det er noen av vennene og naboene i områdeet her 😉


Den første til venstre på veggen her er whatwouldnemido.blogg.no. Hun har en underfundig og fin humor. Hun treffer meg midt i både hjertet og hjernen, og av og til føles det litt som vi må ha vokst opp sammen. Har mye av de samme opplevelsene av ting fra barne og ungdomsårene. Og vi har også en del like opplevelser i hverdagen da vi begge er lærere. Jeg ler som regel høyt, hjertelig og hysterisk av det hun skriver, og MÅ kommentere, fordi det trigger noe i meg, det hun skriver. Hun sier selv å ha et humoristisk, optimistisk eller noe laid-back syn på livet, og det vises i innleggene hennes. Noe jeg liker godt og kjenner meg igjen i. Hun krydrer med fine tegneserier som oftest. Man gleder seg liksom til hun legger ut noe på siden sin 🙂 og skulle ønske det var ENDA oftere. Ta deg en tur innom henne.

Og under her på veggen henger bildet av   kjerstisandnes.blogg.no. Hun virker å være en sprudlende bergenser. Hvertfall er hun bosatt der borte. Hun gjør morgenene mine lyse og fine. Jeg ligger nærmest og gleder meg til å våkne, der i søvnen. For når jeg står opp, er kjersti der, klar med nye ablegøyer på bloggen sin. Jeg gapskratter og setter nesten kaffe i halsen daglig, pga av henne. Hun skriver morsomme, skumle, spennende morgenskriblerier. Etter EN gang inne på hennes side var det ingen tvil hos meg, jeg måtte tilbake. Helt avhengig av morgen-skribleriene 😉 Den dagen det var noe tull på blogg.no, var jeg innom henne og “klaget” på manglende innlegg (he, he). Hun har matoppskrifter på ettermiddagene.  Dere bør ta dere en tur innom henne på morgenkvisten, eller på ettermiddagen.  Hun trenger kanskje ingen presentasjon, ligger øverst på listen for de påblogg.no sin liste for de på 40 + veldig ofte. Men jeg vil så gjerne nevne henne likevel, fordi hun er knakende god 🙂

 

 

 Neste bilder her er av ei jeg ikke har kjent så veldig lenge her inne, men føler vi har funnet litt tonen på den lille stunden vi har besøkt hverandre. tanjaravn.blogg.no/ skriver variert og ærlig om samfunnstemaer, om sine tanker og situasjoner hun er oppi, om sin familie, om det å være menneske. Hun virker veldig snill, og omtenksom. Hun har noe forsiktig eller beskjedent over seg, selv om hun ikke lar seg plukke på. nesen. Neida, det er temperatur og humor over innleggene hennes også 🙂 Ta dere en tur og besøk henne, så ser dere selv.

Det er ikke så mange bilder som dere ser henger oppe ennå. Jeg har så mye å henge fingrene i om dagen, så har ikke fått hengt opp flere ennå. Men dere får bare gå inn, og kose dere. Blir det lite mat, kan jeg alltids ta med noe kjøpekaker mens jeg er på butikken. Bare føl dere som hjemme 🙂 

 

 

PING! -du har en sms i innboksen ;-)


For de som ikke har vær her før: blokka=bloggen

Har du noen gode planer for dagen? 🙂

Er du en HELT i ditt eget liv?

Hvem er det egentlig som er helter her i verden? Er det de som gir sitt liv for fedrelandet? Er det det som skal til? Eller er det de som redder folk ut av brennende hus, på grunn av sin jobb som brannmann, eller ganske enkelt fordi de uredde har tatt seg inn i det brennende huset for å hjelpe noen andre? Eller er det de som dro de to barna opp av isvannet, da isen knakk under  de små barneføttene?

Jo, så klart DE er helter, det sier seg nesten selv… Men er det kun slike bragder som må til, for å få lov å kalle seg en helt?  

Jeg synes at vi alle har snev av helte-oppførsel innimellom, bare ved å ta fatt på hvedagslivets oppgaver dag etter dag, selv om det for mange føles litt tungt innimellom. Noen gjør oppgavene med ekstra glød, og dette kan bety all verdens forskjell for noen og enhver som møter på disse menneskene. Jeg vurderer å lage en fast “spalte” eller post her på bloggen som heter: Ukens helt. Og det er da som dere forstår snakk om hverdagensheltene, og i en litt annen betydning enn de som OFRER seg for noe fryktelig stort. Dette er mer snakk om folk som gjør jobben sin med en glede og en glød, som gjør at hverdagen lyses opp for mange. Og det er jo slike ting som gjør at et samfunn går rundt, og ikke bare det, men blir et samfunn det er godt å være i. Jeg skulle gjerne tatt bilder av disse folkene og lagt de ut på bloggen, og skrevet et innlegg om hver og en av dem. Og innlegget skulle altså hete Ukens helt

Det å spørre om å ta bilder av disse heltene har jeg ennå ikke tort. Men det kan hende det kommer, kanskje er det min neste: “skal-gjøre”-utfordring, som må gjøres i løpet av 2013,bare  fordi det er noen som trenger å skinne litt. Om så bare på en liten beskjeden blogg, for noen beskjedne timer. Men kanskje er det hyggelig, uansett om det er for en kort stund og selv om ikke tusenvis av lesere ser dem. Kanskje jeg lager en slik spalte…

Og først på listen ville hun være som jobber i Narvesen-kiosken jeg er innom hver dag, på vei til jobb. Hun er verdens søtese,blideste, muslimske jente.Hun ser deg rett i øynene og smiler et smil som er ærlig og ekte. Jeg kjøper bare kaffe, men vi fikk fort litt kontakt, og hun har alltid noen koselige ord, litt ekstra interesse, et godt smil og en herlig latter. Pratsom, samtidig som hun er litt beskjeden. Hun gjør min morgen litt ekstra hyggelig, og jeg er sikker på hun sprer glede til flere enn meg kl 7 på en mandag eller torsdag morgen. Hun virker stolt av jobben sin, og gir den den lille ekstra innsatsen, som gjør henne til en liten helt i mine øyne. Hun ville være den første på lista mi. Og nå har jeg visst allerede presentert henne litt, selv om hun ikke er verken navngitt eller nøyaktig stedsplassert  🙂

Det er vikig i mine øyne å ha en jobb eller noe å gjøre i løpet av dagen sin, som man er fornøyd med. Som gjør at man får det godt med seg selv. Det trenger ikke å være en jobb, men noe man liker å holde på med som gir livet litt ekstra mening. Og som  gjerne gir andre en liten ekstra  mening også. Det er heltene det. Det er vi det. Alle oss. Vi er litt helter alle sammen. Jeg har en jobb som jeg gløder for og utfører med glød og iver. Og av og til er jeg litt helt i mitt eget liv.,, 

Er du en helt i ditt eget liv?  🙂

Om å glede seg…

HDet er viktig når dagene er litt mørke,når dagene er litt tunge, når det er vanskelig å finne grunnen til å ta på den røde regnjakka å gå ut i striregnet, når hodet surrer på med høstting, når det virker som et år til sommeren- og det ER det også, DA er det viktig å FINNE noe å glede seg til Om man ikke gleder til noe LANGT fram, så er det viktig å finne noe småting som kan glede litt i løpet av dagen, til helga, bare til noe i nærmeste framtid. Sånn vil dagene bli mer koselige, selv om det siler ned ute, selv om snøballene fyker forbi en på t-bane-stoppet, selv om hodet kjennes litt tungt. 

  • Jeg gleder meg til helga- da skal jeg på harry-handel i nabolandet, med søsteren min-som også er en av de beste venninnene mine 🙂
  • Jeg gleder meg til senere i dag, da skal jeg få fjernet noe søppel fra huset med bil  gå på kafe med venninne etterpå. og kjøpe mer garn etterpå 🙂
  • Jeg gleder meg til tirsdag, fordi da skal jeg på Katie Melua konsert med søsteren min 🙂
  • Jeg gleder meg til jobben snart, for jeg har verdens søteste elever, og jeg vet jeg er flink til det jeg gjør 🙂
  • Jeg gleder meg til sommern for da vil jeg gå i fjellet, både på Galdhøpiggen og Kebnekaise (Sveriges nr 1)  
  • Og…. så har jeg noe annet litt større jeg gleder meg til å fortelle dere, men det blir ikke riktig ennå, det er en liten overraskelse, og dere må vente lit til 😉

 Gleder du deg til noe? 🙂

 

 

 

Ååå, nå kan du glede deg!!………

Jeg elsker hemmeligheter og  overraskelser!! Det er helt greit å få en overraskelse, men det jeg liker aller best er å lage dem selv. Og i dag, når jeg var på vei hjem fra jobb, fikk jeg se noen som hadde fått en lys ide!! Eller bare rett og slett hadde fått seg en pære i hodet, eller TIL HODET.. Reklamen prøver å si noe sånt som: dress up, vvarm up,light up. Så altså: hodeløse jenter skal nå lyse opp livet vårt framover, med lekre kropper og klær og lampeskjermer til hode skal vi nå lyse opp i noens liv.. Er det sånn det er ment 😉

Vel jeg har mest lyst til å lyse opp i noen liv, på en annen måte. Så her er jeg, og håper å lyse opp med mitt nyfargete røde hår. Neida, det er ikke det som er overraskelsen og det som skal lyse opp litt:-D  Nei, jeg fikk bare en idè på vei hjemover, og nå går jeg og gleder meg til å fortelle deg  den… Og jeg skal gjøre det snart, men ike riktig ennå. SNART. 

Når noen forteller meg en hemmelighet, og ber meg ikke fortelle videre, så er jeg tett som bare det.. Jeg røper ALDRI noe jeg har fått beskjed om å holde hemmelig. Meg kan man stole på. Men jeg er KJEMPE-dårlig på å holde på hemmeligheter og overraskelser som jeg lager selv. Mine nære venner og samboeren ler for eksempel like mye hver jul, av hvordan jeg liksom VIL si noe om julegavene. Ikke det at jeg forteller dem HVA de skal få, men det er jaggu ikke langt unna 😉 Jeg klarer liksom ikke holde det inne, alt det som bobler inni hodet rett oppunder jul.. Det hintes og små-røpes, og jeg prater MYE om gavene, uten å si direkte hva det gjelder…

Så nå har jeg altså en kjempestor hemmelighet, som jeg skal fortelle deg snart, men ikke riktig ennå. Nå kan du bare begynne å bli litt spent, og kanskje glede deg bittelitt… så forteller jeg det senere..Om en liten stund.

Ble du spent nå? 😉 

Fra blekksprut-til dame uten armer….

I går morges våknet jeg på en skremmende måte. Vekker-klokka ringte febrilsk, og det gjør den jo hver dag, så akkuarat DET var vel ikke så skremmende.. Jeg sover hardt og dypt nå om dagen. Trenger nok mye søvn, og får alt for lite. Klarer ikke legge meg tidlig, har så mye jeg skal gjøre, blekksprutarmene jobber frenetisk. Julegaver skal strikkes, blogginnlegg skal skrives, pluss jeg har så mye annet å tenke på om dagen at jeg liker best å være nærmest koma-liknende før jeg går og legger meg. Prøver jeg senga for tidlig, blir jeg bare liggende å vri meg, og må stå opp igjen… Vel, jeg sovner greit når jeg bare er trøtt nok. Sover som regel som et barn gjennom hele natten, HELT stille, ikke en skrukk på lakenet når jeg første har sovnet. Hører nesten ikke at jeg puster. Stille, stile… ZZZZZZZZZ  Du ha vel ikke sovnet av dette sovepratet?? Ikke meningen å hypnotisere deg i søvn 😉

Vel, jeg lå der så pent og stille, at det er sikkert derfor det skjedde noe merkelig med kroppen…. Jeg har nemlig opplevd det før også…Klokka ringte klokka 6, og som vanlig ville jeg gjerne skru klokken av så fort som mulig, for ikke å vekke hele blokka (og da mener jeg den ekte blokka jeg bor i).. Men det skulle vise seg å være alt annet enn enkelt faktisk, å få slått av den klokka. HELT umulig..Armene var nemlig sovnet!!. Og ikke bare som i, at selvfølgelig SOV de, JEG sov jo liksom… Nei, jeg mener som i dovnet bort,visnet,. JEG sov ikke lenger, men armene!!. Begge to!! Og ikke bare LITT, men noe helt inn i hampen også!… De lå bare helt slappe inntil kroppen. som døde fisk, skulle ikke klare å få dem over dyna en gang.. De kjentes ikke som MINE en gang… Tok i bruk all min hjernekraft, for å styre hendene til å ville opp dit de var ment. Til slutt fikk jeg SLENGT den ene armen bortover i retning mot klokka, som er en mobiltelefon.. Fikk tak i den, og revet den mot meg. Den andre armen hang fremdeles slapt ned langs siden, der jeg var kommet opp i sittende stilling.. Nytt problem:  jeg har touch-skjerm (ja, den jævla nymotens teknikken!! Argh!!). Helt umulig å få skrudd av ringingen! Må “åpne” tastaturlåsen på touchskjermen, for å få skrudd av ringingen. Og uten armer, var det bare helt og plent umulig. Jeg vurderte nesen en liten stund, men fikk til slutt dratt hele håndbaken over skjermen til den åpnet seg.. Fingrene lystret først etter fem-ti minutter..

Heldigvis “våknet” armene litt utover dagen.. For deg som ikke allerede vet det, jeg underviser døve barn, på tegnspråk. Og jeg skal love deg at jeg er helt avhengig av armene for å kunne gjøre den jobben 😉

Har du opplevd dette noen gang?

 

Nabovarsel?

Søndagens kaffeslabberas her inne gikk over all forventning. Folk som var invitert kom blide og fornøyde. Noen litt tidlig, og noen litt sent. Og det er hygelig at det er litt fordelt, da er det jo litt sosialt hele dagen utover, ikke sant? Kaken forsvant fort og kaffen likeså, men det spiller jo ingen rolle. Folk hadde med seg både kaffe og noe å bite i utover dagen. Skravla sto høyt i taket her, og det er mulig vi har bråket litt eller at det skyldes at “noen” ,kremt,  hadde spredd rykter om at det var  fest?? Det skjer jo ofte når folk skal ha fest, man ber noen,men det kommer gjerne MANGE flere.  Og når man er voksen så er det bare hyggelig og mer enn hyggelig.  Fordi ingenting blir ødelagt, alt går for seg i ordentlige former og man har det bare kjempehyggelig. Så det skjedde ikke som med ungdommene, hvor hele huset er ødelagt, gardinene dratt ned, noen har stekt egg rett på platene eller tisset på tv`en. Neida, ryktet spredde seg i nabolaget, nesten som om noen skulle hegt opp en lapp (Mima 😉 ).. At hos Frodith var det kaffe-fest! Døren sto litt på klem, og inn strømmet det på med folk, og jeg satt bare i sofaen og måpet litt i starten.. Jøss,kommer alle disse her virkelig inn hit for å besøke meg?  Så tok jeg meg sammen, og nå har jeg pratet hyggelig med alle som har vært innom. Noen har jeg blitt litt bedre kjent med, kan vel regne de som venner og ansikter i oppgangen som jeg vil drikke mer kaffe med. Og noen var kanskje bare på gjennomreise, og jeg ser de aldri igjen. Vel, hyggelig var det uansett. Vaktmesteren ba meg si ifra om at neste gang fikk jeg henge opp nabovarsel på postkassa, og det har jeg gjort, for det er mulig det blir noe GREIER  til helga igjen, og da er han varslet. Og det er forsåvidt dere også:-) Det er bare å komme 😉

 Har du noen planer for dagen?

 

For få armer…..

Er det sånn at hvis man har litt for mye å tenke på, både på jobb og privat, at man trenger flere hjerner? Eller heller kanskje flere armer. Jeg har så mye jeg skulle gjort, spesielt på jobb. Men også privat. Og akkurat for øyeblikket orker jeg ingen av delene. Det eneste fornuftige jeg orker, er en noe manisk strikking. Vel, det er ikke sånn at jeg ikke gjør jobben min. Neida, den gjør jeg til fulle. Jeg er veldig samvittighetsfull. Og elsker jobben min. Så ingen unnasluntring. Det er det lille ekstra som mangler der om dagen bare. Det er en del andre utfordringer i livet om dagen også, og jeg skulle trent og jeg skulle vasket huset, og jeg skulle…. Men de eneste jeg gjør er himla mye strikking og himla mye blogging. Og ideene bare popper opp i hodet, til nye julegaver, nye innlegg, og jeg får ikke hendene til å bevege seg fort nok over hverken tastatur eller med strikkepinner. Jeg trenger altså flere armer.Eller færre ideer? Føler meg litt sånn:

Nei, færre ideer er ikke tingen. Det er helt riktig for meg akkurat nå, å ha alle disse tingene gående, selv om ryggen verker, armene mange og lange og vonde, og hodet fullt. Fordi det er akkurat det jeg trenger.
Midt oppi alt dette har jeg bestemt meg for en frisørtime i ettermiddag, “fordi jeg fortjener det” 😀 Få fresha opp fargen litt, og forhåpentlig bli litt som på bildet her, med strikkepinnene 😉

Har du mange jern i ilden, og for få armer og timer?
 

Kaffe og kake som lovet – en slags kaffeslabberas om gode blogger :-)

  .Ja, der er du ja.. og du .. Jeg la lapp til noen av dere i går, i postkassa, om at det ble kaffe og kake hos meg i dag. Og de jeg ikke var innom og sa i fra til : Dere så vel at jeg hang opp lapp i oppgangen? For jeg tenkte nemlig det var hyggelig at vi kunne treffes her inne, sånn litt på morgenen eller  formiddag, og skravle litt og drikke kaffe og ta litt kake.. Og som dere ser, har jeg bakt også. Og det er ikke ofte jeg gjør. Den er helt fersk, nesten litt varm ennå. Og kaffen er helt nytraktet, som dere sikkert både kan se og lukte, det ryker av den.. Mmmm.. nå gleder jeg meg.

 

Dere kan bare sette skoene i gangen der, og sleng nå bare jakka over sofakanten der. Har ikke så mange ekstra ledige hengere 🙂

Som dere kan se er jeg fremdeles i kosebuksa, fordi det er søndag og veldig deilig å bare slaske litt rundt, men etter sånn som jeg kjenner dere så tar ikke  dere det så nøye. Sånn, da er dere vel her alle sammen. Det er nok noen som sover ennå, men jeg tenkte å presentere noen av dere for hverandre. Jeg har jo som dere vet, ikke bodd så lenge i blokka her (uttales: bloggen her Les innlegget om #min lille blokk”). Så mange av dere kjenner nok hverandre fra før, og mye bedre enn dere kjenner meg. Men jeg har jo vært innom i naboblokka også, og DER er det nok ikke alle dere kjenner. 

Til høyre i sofaen der sitter: regnbueblomst.blogg.no. Hun er veldig søt. Liker godt å være med på en god konkurranse. Maler nydelige akryl-bilder av engler eller frosker, og hun er snill, morsom og fin å prate med 🙂 Hun var vel EN av de første jeg ble kjent med her inne i blokka. Og hun tok så fint i mot meg. Hun har en herlig humor.

Til venstre i sofaen, med kaffen og julebrusen der borte, sitter ladyaugust. blogg.no. Hun spiller i band, In August, tegner de nydeligste tegningene i hele bloggverdenen.  (Tegnehanne kan bare gå å legge seg 😉 )  Hun er rett fram, blid og morsom,men kan også skrive noen litt såre innlegg innimellom.  Vi har ikke kjent hverandre så VELDIG lenge, men vi fant fort kontakten.Hun satte virkelig fart på meg når det gjaldt å bli tegnekreativ igjen 🙂

Så har vi rett over bordet her til høyre Mima,   mima.blogg.no .Hun ble jeg også kjent med etter å ha vært her inne en liten måned kanskje. Vi snakket litt sammen i oppgangen sånn i starten, og etterhvert ble hun en av de jeg stadig er innom på kaffe hos. Og hun hos meg .Fine venner ja.  Hun er fargerik og pratsom. Vever og snill,men tøff og sterk på samme tid, og hvertfall ikke redd for noe, ikke sant? 😉 Hun har en allsidig blogg, tar opp alt mulig, og leiligheten hennes er ofte full :-I

Til venstre for henne sitter Diva,  divassjeselong.blogg.no/ Hun har jeg vel kjent nesten  like lenge som Mima. De bor ved siden av hverandre tror jeg 😀 Diva Andrea er energisk og engasjert, pusser for tiden opp, en EKTE leilighet 😉  Hun blogger om alt fra interiør, til politiske temaer eller om hvordan hun selv  har det. Her er det ingenting som ikke kan blogges om, NESTEN. Hun er snill og ærlig, og har mye humor og selvironi. Morsom å besøke.

På bordenden til venstre er Trille,  trilleblogg.com. Hun er det blideste og søteste i hele verden tror jeg. Før jeg startet bloggen min, leste jeg noen blogger, og hun var en av dem. Jeg var ofte innom og kommenterte, og vi ble ganske godt kjent etterhvert.  Hun var en av grunnene til at jeg fikk lyst til å starte blogg selv. Hun er en fjellgeit, som meg, elsker å sy og å gå på ski. Skriver om hverdag og glede,og om de andre nyansene i livet. Hun bor i naboblokka, men jeg er sikker på man kan høre latteren hennes trille helt over hit, om dere hører etter. Selv om jeg ikke har møtt henne IRL, så er jeg brennsikker på at det er lattern sin ja. Nydelig nordlending: Dere burde besøke henne.

En annen fin nordlending er Siv:   motionocean-siv.blogspot.no/ hun er den yngste jeg kjenner i nabo-blokka. Men jeg har aldir vært opptatt av alder, men av hvem som sitter bak disse hodene og kroppene. Så Siv er Siv, og en jeg liker godt å besøke. Hun er supersøt, skriver godt, er tøff skotsk jente, engasjert og opptatt av verden og folk rundt seg. Hun har en fot både her og der, er med på mye spennende, men hun skulle nok gjerne hatt enda flere timer i døgnet og flere føtter. Hun synger også litt. Ta dere en tur innom da vel 🙂 

Og sist men ikke minst kommer det  litt slekt innom: Martine,martii.blogg.no  Hun er vel hovedgrunnen til at jeg blogger i det hele tatt: Min nydelig, vakre niese. Hun blogger om alt mulig. Jobb, studier, familie, hverdagen, sin ganske så nyfødte gutt som er kjempesøt og også om han de ikke fikk beholde. Bloggen er ærlig og direkte, og nær og god. Hun har et stort skrivetalent. Og jeg er IKKE inhabil i dette spørsmålet  🙂 

Det er flere som ikke har kommet i dag. Min leilighet er litt liten, og jeg har ikke plass til så mange på besøk av gangen. Men jeg venter noen andre gjester neste helg, så vi får se om jeg har noe kake igjen til dem 🙂 og noen sitteplasser i sofaen. Jeg tror nok det..  Inntil da får dere kose der med besøk i naboleilighetene i blokka også, og heller bare komme innom en og en 🙂 

(hvisker lavt til dere: Jeg har prøvd å linke direkte til bloggene,men som dere vet kan jeg ikke data. Den sier at den linker, men er det noe tull, så får dere skrive inn adressen selv, og gi brevet til postmannen 🙂

Ha en fin dag !