Har du tenkt på at alle de menneskene du møter på en dag har ulike liv? Har du tenkt gjennom at de faktisk strener til og fra, slapper av på en benk, ligger halvfull bak en søppelkasse, sprader jålete nedover gaten…alle med sine ulike tanker, følelser og liv?
I hverdagen har vi lett for å bare fyke forbi disse menneskene.
Jeg er intet unntak.
Hverdagen er hektisk, vi er oss selv nærmest som det heter, og fokuserer på familie, venner og de vi er glad i rundt oss. I et kort øyeblikk med litt ekstra god tid, og litt ekstra med energi, så stopper vi kanskje opp for oss selv og tenker en ekstra tanke.
Uansett: Synsinntrykkene vi tar inn hver dag gjør kanskje noe med oss likevel. Hver morgen når jeg stresser av gårde til jobb møter det meg et syn: folk som har portrom og trappeavsatser som soverom. Jeg er ikke ute etter å sette fokus på om hvorvidt dette er GREIT eller ikke. Noen har funnet det nødvendig eller ønskelig å sove ute på en trappeavsats, og av ulike grunner som jeg aldri vil få vite helt sikkert. Noen bor der på samme avsatsen i uke etter uke, og de blir en del av bybildet. De setter i alle fall i gang noen ekstra tanker hos meg, uansett hvor travelt jeg måtte ha det. Og det er det jeg vil sette fokus på. Hvordan det påvirker meg.
Jeg stormer gjennom deres soverom på et vis. Noen sitter der med morgenens første kaffekopp. Noen bare snur ryggen til, og sover videre under en halv-våt dyne. Noen tar seg en røyk. Noen har fått besøk ved nattbordet. Noen ligger to sammen under dynen der, fordi de er gift? Eller for å holde varmen?
Av og til blir han ene jeg ser liggende hele dagen. Med hodet nesten trukket under dynen ligger han der. Rører bare på seg av og til, så man vet han er i live.
Er han syk? Er det ikke sånn at når man er syk så vil man bare ligge hele dagen? Også hvis man bor på en trappeavsats?
Av og til blir han borte i lange tider. Flere dager. Uker?
Har han flyttet inn et sted? Han har hostet mye den siste tiden. Er han død? Har han reist tilbake fra landet han forlot? Jeg vil ikke akkurat si jeg “savner” han, men jeg lurer og bryr meg. Det er et liv. Det er tanker, følelser og meninger. Akkurat som hos meg. Det er liv, sykdom og død. Akkurat som hos meg.
Hos alle jeg møter på min vei er det slik….
du treffer nok noen slike i Oslo by ja ,selv har jeg kun sett disse gjennom tv
Det kommer mange tanker når en ser folk som bor ute…av mange forskjellige grunner. Ingen skulle måtte gjøre det <3
Jeg har ikke sett noen som bor ute herover, men vi har iblant hatt tiggere som står utenfor butikker. Jeg pleier å se på de og si hei ihvertfall. Tenker at det er godt for de å bli sett og lagt merke til ❤️
Det er ikke mye av det her – men jeg skjønner godt hva du tenker! De er jo mennesker som oss – med følelser og behov! Når de plutselig blir borte, er det jo en nabo som har forsvunnet….. hmmm…. <3 klem
Jeg møter sjelden og aldri mennesker som bor i portrom og trappeavsatser, men jeg møter ofte mennesker som er ensomme og trenger å bli sett. Da er jeg glad for å kunne se dem og by på en liten prat, om ikke annet.
Ja, det er en fin ting å gjøre ❤️
Her i Drammen bruker jeg sette meg ned å prate med mange av disse. Når de ikke er helt ute. Da orker jeg ikke. Jeg har sovet i forlatte vogner, stasjoner, containere og så videre selv. Litt småpenger, røyk og sådan kan man jo avse, og en liten prat. Det er godt å føle seg sett vet jeg 🐰
Det har bodd ikke mindre enn tre siste månedene i gaten jeg bor. Nå er de borte alle tre. 🤔
Ja, jeg så ingen da vi var utenfor hos deg 🐰