“Samvittigheten er den høyeste domstol” (Sitat: Victor Hugo)
For meg er ikke samvittighet den lille gresshoppa i Disneys verden. Den som satt på Pinnochios skuldre og fortalte han hva som var rett og galt.
For meg er samvittighet en svart sak i magen, som risper og krafser og lager små sår på innsida. Det er ikke en “ting” som forteller meg hva som er rett og galt, for det har “gresshoppa” gjort for lenge siden. Og jeg VET det. Jeg har full kontroll på hva som er rett og galt.
Så for meg er samvittigheten eller den ekle “greia” i magen mest en “masekopp” som presser på for liksom å gjøre det så HIMLA rett også.. Det er ofte ikke nok å bare gjøre ting RETT, men det skal liksom ALLTID være det, og på en skala fra 1-10 alltid helst ligge på 10.
For meg er samvittigheten den plagsomme “drittstøvelen” som maser på deg om å alltid være “flink pike” og “snill pike”.
Er det mulig å ha FOR mye samvittighet og moral?
Som du skjønner, jeg er ikke “skinnhellig”. Jeg er for å si det rett ut jævla snill og grei, ikke noe “SKINN” her… altså ikke noe bedrag.
Saken er kanskje at så mye samvittighet og moral ikke er så bra..
Saken er mer å lære seg å sette ned foten når den “greia i magen” starter.
Saken er mer å sette på plass den “dritt-støvelen” som ber deg være så himla flink og snill hele tida.
(En liten reprise på et tema jeg er litt opptatt av)
#ordtak #samvittighet #moral
Høres ut som vi har samme type samvittighet. Temmelig slitsomt til tider.
Klart at samvittigheten burde ha en sentral rolle i alles liv. Men den må ikke bli ens egen fiende. Livet stopper ikke et eneste tusendel av et sekund, så samvittigheten må ikke få stjele mer av tiden en nødvendig. Jepp, skjønte jeg noe av det jeg akkurat skrev….?
Fint å være kjent for å være snill og god, men man skal passe seg for å bli selvutslettende. Heldigvis kan man bestemme litt over samvittigheten selv, om man da klarer å bestemme seg for det… 😉
Greit å ha samvittighet, men slitsom at den så ofte blander seg oppi det jeg gjør. 😉 Har lært meg å diferensiere litt mer på når jeg trenger å kjenne den eller kan skyve den bort. Ofte så kommer den av noe andre påpeker om eller til meg for noe jeg har sagt eller gjort, og da er det opp til meg å finne ut om jeg virkelig trenger å ha dårlig samvittighet. Men lett, nei, ikke i det hele tatt.
God søndag. Klem 🙂 <3
Så sant. Noen ganger er den samvittigheten en sann plage. Klem fra meg 🙂
Man lærer så lenge man lever og samvittigheten vokser på det i alle veier. Selv den største egoist har sikkert dårlig samvittighet or noe. Man det er viktig med grenser og gi litt blaffen… Ha en fin dag.
En lærer jo at samvittigheten forteller en hva som er rett, men erfaringsmessig er det jo ikke sånn. Den forteller hva som er det snilleste, og det snilleste, opptrer jo innimellom som det dumsnille, selvutslettende, osv..
En er rett og slett nødt til å venne denne samvittigheten til å være underordnet fornuften om den ikke skal bli en fiende istedet for en venn.. 😉
Ja det der er ikke enkelt. Samvittigheten er jommen meg noe skit av og til…………. Flink pike………… gjøre det rette hele tiden…… ja vi skal jo gjøre det rette………… men……… at den samvittigheten alltid skal blande seg inn………… eller nesten alltid. Rote det til i systemet liksom. Men – så er den god å ha av og til også denne samvittigheten. Men ikke slik at den regjerer……… det er og blir for slitsomt for alle og en kvar.
klem <3
Ja…..God søndag til deg…Gi litt faen.