Some people grow on you!
Har du tenkt på det?
Noen mennesker “klikker man med” umiddelbart. Full match. Det er noe med kjemien. Man har full forståelse for hverandre umiddelbart. Trenger ikke å være HELT lik, langt i fra, men man bare kjenner på den umiddelbare “koblingen” som er der.
Så har du andre som du kanskje “strever” litt mer med.
Man treffes… Man kan prate sammen …ja jøss.. men det er liksom noe som skurrer.. Man får det ikke helt til. Den umiddelbare koblingen er overhode ikke tilstede. Man SKJØNNER IKKE den andre og hva som foregår “på innsida”. Man blir kanskje usikker, og gir et MINST like rart og skurrete inntrykk tilbake.
Det er da det gjelder å ikke gi seg! Gi folk en sjanse!
De fleste mennesker kan man “finne ut av” og få en fin “connection” med, hvis man bare gir de en sjanse.
Some people grow on you…
Jeg har opplevd det på blogg, på fritiden, på jobb, i familierelasjoner..
Alle er ikke LIKE..
Alle er ikke like åpne og lette å avlese..
Alle er ikke innstilt på samme “kanalen”.. Det skurrer litt først.
Men hvor deilig er det ikke da å se at man kan finne hverandre likevel? Man kan finne en kanal sammen hvor det ikke skurrer. Man trenger bare litt mer tid.
Some people grow on you 🙂
En engelsk overskrift. Kanskje den første i Frodiths verden. Jeg synes norsk burde kunne dekke det meste av det jeg vil si, men av og til gjør det ikke det. “Noen mennesker gror på deg”… “Når du blir mer vant med folk…”. Ikke samme innholdet. Så altså her måtte det engelsk til 😉
Så sant – det er viktig å gi nye vennskap en orntlig sjanse! <3
Ja, ikke sant 🙂
Ja, et førsteinntrykk stemmer ikke alltid, verken den ene eller den andre veien. Så det stemmer nok at “Some People Grow on You.” Andre ganger vokser man fra hverandre, uten at det behøver å ligge noe dramatikk i det. 😊
Nei, det trenger absolutt ikke være noen dramatikk. Og noen har man et lite opphold med, fordi hverdagen tar en, og man kanskje ikke får tid. OG plutselig har man masse kontakt igjen 🙂
Det er ikke alltid like lett når det ikke klikker med en gang, men det er alltid verdt å jobbe litt med saken. Noen ganger skjer det at man finner hverandre, og andre ganger ikke. Når det faktisk sier klikk med en gang er så fantastisk. Husker da jeg traff kompis Terje for første gangen. Da var han ansatt som vikar pga at det var så mange sykemeldte i avdelingen hos oss. Jeg skulle bare inn å si hei da jeg var oppom jobben…. Endte opp å stå å prate med han i nesten 30 minutter, og siden har vi vært gode venner 😊
Ja, det er jo veldig godt når det er noen det klikker med med en gang da. Det er jo det man liker best liksom, men jammen er det flere som har grodd på meg, som har blitt gode venner det også 🙂
Mange flotte tanker og refleksjoner. Sånn er det bare. I min alder er det mange mennesker å tenke tilbake på. Kontakten ble mistet for alt for mange av de, uten å få sjansen til å vokse. Det er faktisk litt vondt å tenke på. 🤗
Ja, noen skulle det blitt noe mer med. Men kanskje det ikke var meningen. Jeg tror det er en grunn for det meste 🙂
Utrolig klokt innlegg.
Tusen takk 🙂
Dette er sant. Morsomt nok snur det noen ganger til og med over tid.
At man ikke kan gjøre noe med de som først virket så «nære» – etter hvert.
Og de som i utgangspunktet var fjerne, dukker plutselig nærmere opp.
Men det er også helt spesielle møter. De er svært sjeldne. Men noen få ganger i livet kan du faktisk møte mennesker som du ser ut til å ha en merkelig (sjel?) forbindelse med. (-:
Ja, spennende med folk er det i alle fall 🙂 Det er ytterst få jeg ikke har klart å ha noe kommunikasjon med. Men ulike forhold får man til alle nesten 🙂
Den er jeg helt med på, man kan ikke like alle eller at alle skal like deg. Men man kan kose seg med de man har blitt kjent med og som man trives sammen med. Jeg elsker å bli kjent med nye folk, noen digger jeg umiddelbart, og noen tar litt lenger tid, og noen gir jeg slipp på. 😊
Helt enig, NOEN gir jeg også slipp på. Ikke mange. Men glad jeg er åpen for å PRØVE litt før jeg gir meg med noen som ikke “klikker” med en gang, for det er som regel verdt det 🙂
Enig med deg
🙂
Fint innlegg 😊 Faktisk kan det være litt spennende med mennesker det tar litt tid å peile seg inn på samme kanal med. Synes jeg.
Ja, enig på en måte. Eller det kan bli like fine vennskap med de man må streve litt med. Men jeg har vel litt lett for å “ville” backe ut, men pga alder og erfaring så vet jeg at man ikke bør gi se. Bare se det an, gi det tid, ikke “Stikke”. Så jeg blir. Og man utvikler seg jo også litt med å ta fatt på sånne “utfordringer” 🙂
Jeg tenkte litt sånn i forhold til jobb og mennesker man kan lære noe av, men mht venner er det mye koseligere og enklere med de man tvert kjenner seg trygge sammen med 🙂
🙂