“Stress er håndjernene man bærer rundt hjertet.”
(Sitat: Helmut Qualtinger)
Dette sitatet synes jeg var så beskrivende. Nesten “vakkert” på en måte. Altså… symbolet.. Så beskrivende!! Så vakkert på en fryktelig trist måte.
For stress er så mye. Og det betyr ikke nødvendigvis at man har så stor FART. Stress er ikke bare det å forte seg. Noen ganger trenger man ikke å skynde seg i det hele tatt, men det kjennes som stress likevel.
Jeg kjenner stress når det er oppgaver jeg ikke føler jeg fullt ut takler, som jeg MÅ gjennomføre.
Jeg kjenner stress når jeg igjen og igjen må gjøre flere og flere oppgaver som jeg ikke føler meg komfortabel med. Flere krevende oppgaver betyr ikke nødvendigvis at noen står med stoppeklokken. Men det betyr høye skuldre, hjernen i høygir, og et hjerte som føler seg fanget.
Jeg kjenner stress når jeg igjen og igjen må gjøre flere og flere oppgaver som jeg ikke føler meg komfortabel med. Flere krevende oppgaver betyr ikke nødvendigvis at noen står med stoppeklokken. Men det betyr høye skuldre, hjernen i høygir, og et hjerte som føler seg fanget.
Ja, håndjern. Absolutt beskrivende.
Så hvorfor ikke bare kaste håndjernene da? Finne noe annet å gjøre? Slippe høye skuldre og overfylt hode?
Vel- det er her følelsen av å være “fanget” ligger. Det er egentlig noe inni hodet, og ikke bare hjertet. For man vet at man elsker det meste av det man gjør. Man vet at det antagelig ikke blir noe bedre et annet sted. Man vet at følelsen av “utilstrekkelighet” og “mentale håndjern” er det en selv som skaper. Man vil antageligvis ta det med seg til neste plass man drar. Nissen på lasset, ikke sant..?
Så det å få låst opp sånne håndjern kan man like godt styre med der man er.
15 kommentarer
Ja, vi kan jo ikke flykte fra oss sjøl…Forg gjort å tro at det meste handler om omgivelsene…mens mye handler om hvordan vi klarer å forholde oss til dem. Hadde ikke hørt det uttrykket om håndjernene før. Betegnende for den gufne følelsen av å være på hæla mye av tida…
Et veldig godt sitat..og jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier..sjøl om jeg er blitt utrulig mye flinkere til å låse opp de håndjernene. Bare så synd at jeg i mange tilfeller tillater de å komme på igjen 🤔❤️
Klok du vennen. Akkurat sånn er det. Klem 🙂
Det i alle fall sånn for meg 🙂 Klem <3
Flott sitat. Jeg tror og at nøkkelen til de håndjerna har en selv. Å tro at stresset forsvinner hvis man lenker seg til et annet sted blir feil. Man må klare å frigjøre seg fra håndjernene – for godt, eller i perioder. Skape seg pauser.
Ja, det å skape seg pauser er veldig viktig. Jeg har nok vært dårlig på det innimellom også. Prøver litt i noen små ferier, men de blir ofte for korte.. Tror det må en lengre pause til…
Mange unge tar et “friår” etter videregående. Jeg tenkte en gang at var det noen som burde ta et friår så var det mennesker som hadde stått i arbeidslivet i flere tiår.
“Stress er håndjernene man bærer rundt hjertet.”.. Det sitatet har jeg aldri lest før, men jeg elsker det! 💖
For en ting er det synlige stresset, men det som befinner seg inne i deg selv, det er det slitsomme.
Ikke sant, det er DER det sitter…
Ja, det er helt sant og utrolig godt beskrevet! ❤️Uansett hva slags jobb man har så kan man kjenne på det. Nyt søndagen og lag deg en god dag! 🤗
Her har jeg hatt en strålende dag så langt 🙂 Håper du også Hanne Beate <3
Jeg kjenner meg igjen av alt du beskriver her. Masse fine tanker å ha med:)
Tusen takk <3
Så fint innlegg gode du 🙂 Akkurat slik er det… og man drar med seg nissen på lasset uansett hvor man drar. Og de håndjerna strammer til av og til… rundt hjertet…
God klem og gode ønsker for søndagen og den kommende uke <3 klem
Ja, man må bare jobbe med den opplåsinga der man er 🙂 Her er dagen i gang, og jeg koser meg med tanken på en HELT tom dag 😀 Prøver å få noen planer om uteliv 🙂 Klem <3