“Stup ut i det”…

 

Alle snakker så energisk om å “stupe ut i det”.
“Lev litt da!” Man må bare KASTE seg ut i det! Finne nye utfordringer. Kjenne at man LEVER! Det er liksom eneste måten å utvikle seg på. Og virker å være den eneste RIKTIGE måten å leve på, nå i disse dager.

 

Men i min verden, min hverdag, så føles det som jeg blir dratt opp i det der jævla stupetårnet igjen og igjen. Ikke helt frivillig akkurat. Står på toppen der på 10-meter`n ganske ofte faktisk, fordi noen har dratt meg opp der. Litt skjelven i beina, litt famlende stupe-posisjon….

 

 

Venter på å få lov å gjøre meg klar.. Men så er det noen som står bak der og venter, absolutt ikke tålmodige…Og før jeg har fått sukk for meg….før jeg har fått på meg “svømmebriller”, “redningsvest” eller noe som helst….så kommer noen og dytter meg i rumpa…Altså lenge før jeg er klar… Og da er det ikke verken gøy eller særlig utviklende..

 

 

Som regel kommer jeg meg ned i “vannet” der, uten noen voldsomme mageplask.. Men jeg synes jeg burde få lov å bestemme selv når jeg ville stupe…

 

#livet #hverdager #utfordringer

20 kommentarer
    1. Å den følelsen kjente jeg igjen. Det er ikke ofte jeg hopper fra noe stupetårn, men her på fredag fikk jeg et sånt “stup” på jobben. Jeg grudde meg, men det gikk helt fint, så jeg kan vel si at jeg kom ned med stil – heldigvis. Men jeg håper det blir lenge til neste gang for jeg trives ikke med å stå der oppe i stupetårnet! <3

    2. Godt sagt! Jeg har jo hoppa i både det ene og det andre etter at jeg mista jobben min etter nesten 20 år. Men jeg var nok langt fra klar, måtte bare, for å finne meg en ny jobb. Og du vet jo hvordan det gikk … vel, jeg FORSØKTE jaffal!

    3. Det var utrolig bra skrevet og illustrert!!!!!! 🙂 Jaaa!! Det som gir fremgang er når man bestemmer SELV når man er klar for å hoppe! Man kan gjerne få oppbacking av andre, men man må hoppe selv! Om andre skubber en uti hjelper det oftest ikke annetvenn at det blir en vond eller ubehagelig opplevelse som ikke fører noe sted! Veldig viktig! 🙂
      I helgen følte jeg at jeg hoppet fra ti meteren- minst. Men jeg fikk vertfall hestemme det selv 🙂

    4. DU bestemmer tempoet ditt, Frodith 😉 Vet ikke om man lærer så mye av å forte seg inn i ting. Noen ganger må man liste seg litt i den retningen, og med den oppgaven, som man har foran seg, eller har lyst til å prøve seg på <3 Du liker best å ta det med ro, og da skal du ta det med ro 🙂 God kveld til deg, og en skikkelig klem <3

    5. Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver her – en følelse av å miste kontrollen og bli overkjørt. Slik har jeg hatt det mange ganger! Det føles ikke godt å stadig bli “Pushet”. Jeg tror det er sunt med litt pushing – om ikke annet for at man skal bli kjent med hvor grensene går – unngå å bli en viljeløs marionett som andre kan herse vilt med. I så fall er det fort gjort å havne i offerrollen og tro at man ikke har noen som helst innflytelse over sin egen situasjon. Så lenge vi er noenlunde friske og oppegående så HAR vi imidlertid det. Hvis det føles uholdbart å være i noe over lang tid, så kan vi vurdere ulike alternativ – og fordeler/ulemper. Endringer må komme fra innsida. Hvis vi ikke har blitt bevisst mønstrene våre, så hjelper det ikke å skifte jobb, skille seg eller hva annet drastisk det måtte være; for da havner vi trolig i det samme igjen.

    6. Det er viktig å gjøre ting når man er klar for det, – da kan man stupe uti det. Heldigvis går det som regel bra, men da er man trygg nok mentalt. Det er ubehagelig å bli kastet ut i ting man ikke vil, og går det ikke bra er det skikkelig nedtur.

    7. Må ha et ord med i laget du også syns jeg..kan være greit å bli pusha litt..men ikke dytta ut i det 🙂 Men di vet nok at du takler/gjennomfører på en bra måte uansett.. Talende tegninger :)) Klem <3

    8. eg har jobbet som coach i ganske mange år. Og hele tiden hører eg av andre, pushe fremover, komme seg videre, bevege seg forover. Gjennombrudd, Det er utenfor konfortsonen at livet skjer og magien oppstår bla bla…..vet du hva nei….livet skjer hver dag,magi finner vi overalt. Man må ikkje opp i stupetårnet eller hoppe bukk, svømme, klatre i fjellet eller hva det nå enn er for å leve. Eller gjøre masse ting man ikkje vil.
      Selvsagt utvikler man kanskje seg ikkje så mye, eller livet blir ikkje så anderledse,men hva om man liker livet sitt? Hva om en trives som en har det? Eg blir helt utslitt av det maset om opp og frem og hit og bort..hva er de jager etter? Tilogmed dem som mener de hopper av karusellen for å gjøre noe annet jager jo, nesten mer enn de gjorde før de var *vanlige folk* med vanlige jobber.
      Lytt til hjertet, hva vil DU?
      Lytt til magefølelsen, er dette bra og rett for deg?
      Har DU lyst å utvikle deg, har DU ønske om å forandre deg og bli anderledes?
      Da syns eg du skal
      Men vil du ikkje og ikkje trives med jobben din, eller livet ditt, da føler eg ikkje man klage heller. Man må gjøre endringer for å oppnå resultater uansett.
      Og noen ganger må man gjøre ting fordi andre vil -fordi jobben krever det, barna kreve det, partneren, livet….da gjør vi det som best vi kan….ellers bør vi kose oss mest mulig trives i øyeblikkene og være glade i oss som vi er <3

    9. Det var bra beskrivelse av en følelse jeg ofte har.
      Tenker ofte, ” vent litt da, jeg er ikke klar “.
      Som du skriver, så går det for det meste bra likevel 😉

    10. Enig! Det er ikke pent å dytte folk utfor spør du meg, hold deg nede på landjorden søs, det gjør jeg som regel. Og et lite tips om du liksom må…, ikke stup, hopp og hold for nesa 🙂 Stor god mandagsklæm <3

    11. Ja jeg vil også bestemme selv – med litt hjelp – når jeg skal stupe. Ingen som skubber meg utfor – den hjelpen trenger jeg ikke!

      Ønsker deg en fin fin mandag kjekke du <3 klem

    12. Ja det er ikke alltid like enkelt å stupe ut i det….Noen ganger trenger man et lite puff..men ikke et stort dytt….Man må være klar seg, ellers blir man bare redd for å gjøre det neste gang….Håper du får en fin god dag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg