Sviket


Markblomster blå og slør i håret

Lånte strømper og bånd rundt låret
Lakkede negler, perfekt og fin
Det var rett før jeg skulle bli din

 

Plutselig da et blikk som sa alt
Du kremtet som om du var nær å bli kvalt
Rødmen steg, du dro hånden gjennom håret:
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”

 

Sviket sto tydelig og klart å lese
Bedraget var skrevet i hele fjeset
Jeg smatt ut døren og løp avgårde
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”

 

Tomme ord som ikke gled inn
“Nå ønsker jeg ikke lenger bli din”
Tårene rant stille over kinnet
Hodet snudd vekk- han skulle ikke vinne

 

Med raske skritt og senket hode
Han halte innpå, og mumlet noe:
“Jeg elsker deg jo -kan vi glemme alt?”
“Nei, aldri jeg glemmer de ord som er falt”

 

 

Her var min lille tolkning til et av bildene i en-dags-utfordringen, som jeg hadde i går. 
Du kan jo tenke ut en fortsettelse om du vil 😉

 

#dikt #foto #utfordring

21 kommentarer

Siste innlegg