Såre, nakne føtter
Skrukkete bukseknær fulle av jord
Rufsete hår, klippet av mor
Lua i hånden
Tung bør å bære for unge skuldre
Tunge skritt å gå på kald jord
En endeløs vei -i mentale skritt- om ikke i meter
Før det digre herskapelige huset viser seg
Lua foran seg
Blikket i bakken
Bedende øyne
Før han blir sendt ut på jordene
Takknemlig hjerte- for mat på bordet til kvelds
Tristhet og ensomhet godt skjult under den skitne luggen
Fuglesang og humlesurr
Lukten av markjordbær og grøftekant
Små lette barneføtter
Spretter avgårde på den gresskledde midtstripen
Lubne armer med smilehull
Kjoleforkle og musefletter
Blikket våkent og lett
Søker bestemor på tunet der
Vinker
Mens en sommerfugl lander lett
På blomsterbuketten hun knuger i den svette hånden
Glede i hvert skritt
Eventyr og frihet- hva venter der framme?
(Dette diktet ble skrevet i 2016, på stikkord jeg fikk av leserne mine da jeg la ut bilde over her og ba om deres assosiasjoner. Siden jeg fremdeles er syk, tenkte jeg det var hyggelig med noen repriser)
Fint dikt, så det er kjekt med reprise =) Og fortsatt god bedring =)
God bedring fortsatt <3 og dette er flott skrevet!
Bildet assosierte jeg med en gal morder som står å venter der borte, så sånn er det.. men god bedring da Frodith ❤️🩹
Fint med repriser. 💕 Ønsker deg fortsatt god bedring! 🥰
🥰
Så talende bildene var. Du skriver så fint her. Mange tanker kommer i hodet ja. Klemsiklem 🙂