Stille…stille… sitter hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..
Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…
Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde..
Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm klem der hun sitter småhutrende…
Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?
Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysende øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se…
Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet? Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes?
Skyene driver vekk…. og månen titter fram.. Hun smiler…
Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…
Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…
SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…
(Dette er en historie jeg laget og la ut tidlig i fjor en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten.)
Det blir litt repriser nå i flyttinga 
Moro å lese den igjen
Fantastisk nydelig bilde, som ikke trengte en historie engang. Men veldig lett å lage en historie til det, som du har gjort
Så fortsett gjerne med det i den hektiske tiden 
Jeg synes det er kjekt med disse reprisene, siden jeg ikke har lest alle fra før av
God flytteklem til deg <3
Fin fortelling, og et flott bilde
Og som Dedicat sier over her; det er ikke reprise for meg heller
Kjempefin fortelling..og gøyal den måten du lager slike historier på :)) Håper du får slappa litt av om dagen nå :)) Klem<3
denne har eg ikkje lest…så søt historie og vakker vakkert bilde…
ha en fantastisk mandag klememtingene <3
En nydelig fortelling og ikke gjør det noe om du tar dette i reprise. Skjønner jo så godt at du har nok og gjøre nå i flyttingen din. Så ta deg tid og kom i orden i ditt nye palass Frodith:-) Bildet fikk meg til og tenke på at dette så litt skummelt ut…..og tåken som gjør det vel. Ha en fortsatt fin dag . ps.du burde skive bøker og gi ut for du har jo kjempetalent:-))
Herlig historie selv om den er reprise
Flinke søs <3 Ha en nydelig dag, det er sommer traleithjohei :DDDD Klæmmesøsklæmmen <3
Helt greit med repriser! Jeg har tittet litt i arkivet ditt, men har på langt nær lest alt.. Ja, dette bildet kan virke litt dystert eller skummelt. De mørke, nakne greinene og tåka….. Det er en artig måte å lage noveller på. Engasjerende…Du får jo til historier med sammenheng og mening….og til og med spenning!
en fin og litt sørgmodig historie,fikk så vondt av den jenta
bildet gav en indre ro
Dette er også en nydelig fortelling.
Husker godt hvordan jeg ventet på sammensetningen når jeg så kommentarene.:)
Kos deg med flyttingen du.:)
Veldig flott skrevet og bildet setter jo historien inn i det rette modus,, magisk og trolskt
Jeg synes det er helt perfekt at du makter å holde fokus på flyttinga,, og sender repriser slik du gjør. For det er nemlig ikke repriser for meg 
takk og takk 
Så nydelig – varm og god!