Mitt inntrykk er at mange, faktisk helt fra det sekundet de kan uttrykke seg, VET hva de skal bli… Altså hvor veien videre skal gå, og hvilke sko man skal fylle. De spretter ut, sønn av en baker, datter av en frisør eller lege… De vokser til, og fra det øyeblikket de har ordet i sin munn, så VET de hva de er ment til å skulle gjøre resten av livet.. Noe kommer kanskje naturlig: far er lege, sønnen eller datteren vil også bli det… Man er vokst opp med samtalene om temaet, og det føles trrygt og greit å bli noe man ser har fungert i DEN familien.. Familien har GÅRD, det er naturlig at noen av barna TAR OVER…
Og sånn formes en del mennesker, fra de tøfler rundt i små barnestøvler, til å vite at disse støvlene skal traske på jordet her resten av livet… Eller at disse føttene er ment å tråkke i sykehuskorridorer…. Eller stå bak en frisørstol..
Andre igjen har drømmer som ikke i hele tatt henger sammen med sine foreldres,sine venners eller det som miljøet ellers forventer.. Noen føler beina trippe, og at ballettskoene er de som må være mest egnet for dem.. Noen kjenner at veien blir tung å gå, med vernesko, om man ikke ønsker dette ekstra mye selv.. Og noen vet slett ikke i det hele tatt hvilke sko man bør velge, hvilken vei man bør ta og hvilken sko som vil passe best..
Jeg tror ikke jeg hadde noen klare ønsker som jentunge, på AKKURAT hva jeg skulle bli. Noen i klassen var klare på det, det var brannmann, politimann, lege osv. Om de BLE dette vet jeg ikke, men de hadde noen klare formeninger om dette hvertfall på et tidlig tidspunkt..
Jeg hadde bare et klart bilde litt opp igjennom, at jeg kunne underholde.. Folk lo litt, når jeg parodierte kjente folk eller annet. Og jeg hadde et ønske etterhvert om å bli skuespiller.. Om å la føttene spinne rundt på en scene.. Nå ble jeg ikke DET, ikke ENNÅ i hvertfall…. Og noe av grunnen er kanskje at jeg ikke var god nok, men også at jeg ikke ville det mye NOK. Var litt for preget av jeg synes det var LITT for skummelt på mange måter.. FOR mange sommerfugler… FOR ofte… Så jeg ble noe annet: lærer for døve barn, og JESS hvor glad jeg er for det!! Det er det riktigste valget jeg har gjort noen gang! Selv om det kanskje nesten var litt tilfeldig også… men sånn kan det gå også 
Og HVEM sier at man er FERDIG med å BLI, når man har blitt voksen….? Jeg mener at livet er der, helt til man er ferdig… Man slutter da ikke “å bli”… Man kan endre seg, endre yrkesvalg, endre vei, endre sko…. HELE LIVET… Til man blir sliten i føttene og ikke orker tråkke rundt mer..
Har du BLITT det du tenkte da du var barn? Eller ble/ blir du noe HELT annet?
Har du VALGT hva du skal bli for resten av livet?
(Dette er en liten reprise fra 2013, med nye tegninger til )
#yrker #valg #livet #utvikling #drømmer
Elin Slåen: Jeg har likt meg i 20 år i samme yrke, og trives fremdeles, men ting endrer seg i yrket og det er ikke alt jeg liker
Ja, men nå trives jeg så utrolig godt med det jeg gjør, så det er ikke så fristende lenger, men man veit aldri
Kanskje jeg blir pensjonist-journalist 
Helga Sriskantharajah: Ja, jeg tenker også man kan alltid bli noe annet og mer
Jeg har lyst å lage tegnspråk-kafe, hvor alle ansatte snakker tegnspråk. Men jeg kan for lite om drift av kafe, så må få med meg noen flere til gjennomføringen hvertfall 
For en flott vinkling av våre muligheter til “å være” og “å bli”. Dette er vel tanker alle mennesker er gjennom fra tid til annen.
Jeg hadde planer om å ta på meg helsesko og bli jordmor, men endte opp som mor i stedet – og har IKKE angret en dag på det valget
En tid drømte jeg om å ta på meg myke, sorte skinnsko, bli barista og åpne en liten kaffebar, men før jeg fikk sukk for meg var det kaffebarer på hvert gatehjørne så da slo jeg fra meg den tanken.
I dag er drømmen tøfler og tid til å vie meg til skrivingen og kanskje en gang få utgitt en bok..
Jeg er meg – og blir noe nytt for hvert eneste valg jeg tar i livet.
Hanne Beate: Så spennende det blir på nyåret da
Joda, er god lærer jeg, men det er så mye annet rart også. Noe greit og andre ting ikke greit i hele tatt.. 
Men det blir vel en vane etterhvert som tingene går seg til 
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, man kan bytte hele livet egentlig, trenger ikke å gå høl i de gamle
Elin Slåen: Jeg tror du hadde vært en fin hotelleier. Og journalist, kan fremdeles bli det OGSÅ
Det var en gang jeg seriøst vurdere hundehotell, men det er så sykt mye jobb og ansvar at jeg trur i grunn ikke det blir noe av
Koser meg heller med de få hundene jeg passer innimellom for venner og slikt 
Jeg hadde store planer om å bli journalist faktisk, men det var så sykt vanskelig å komme inn på den linjen- maks populær den gang- og siden jeg hadde flyttet så mye mellom Norge og Sverige så var ikke karakterene mine så gode at jeg kom inn på første valg. Tok det aldri opp igjen, så
Ja det der er ikke lett..noen VET, andre sliter…tenk, de må bestemme seg når de er 15år..for da går veien videre i yrkesvalg…Jeg har en sønns om viste hva han skulle bli..rørlegger! han andre vet ikke..vært i militæret..strøk i matte, og tok kurs i vekter faget..jobber som det nå..men HATER det..liker ikke, og vet ikke hva han skal bli..men må få unna matten..så får vi håpe han finner ut av det..er nå 23 år..og vet virkelig ikke hva han vil!! Jeg ble ikke det jeg egentlig ville bli..for jeg orket ikke gå mer skole..for jeg ville bli vetrinær!! men DET var mange år på skole..så da ble jeg heller hjelpepleier..og siden legesekretær.. nå er jeg ufør..så nå blir jeg nok det..men man vet aldri..plutselig så går ting riktig vei..og jeg kan kanskje gjøre noe fornuftig igjen..men hjelpes..er ikke lett dette å velge altså.. men som du sier..man kan bytte mange sko!!
Jeg er oppvokst på en gård jeg hele tiden visste at jeg skulle overta, men tok regnskapsutdannelse innen landbruk i tillegg. Nå, 26 år siden at jeg var ferdig utdannet, er det nettopp en sånn stilling jeg skal begynne i på nyåret. Jeg er fortsatt bonde da, men ikke med dyr lenger. Man bør ta de mulighetene som byr seg og jobbe med det som interesserer en. Jeg er sikker på at du er super som lærer for elevene dine!
natheless: Nei, man trenger ikke bli ferdig med å finne plassen, for man kan sitte hvor man vil hele livet…Stadig nye stoler
Nei. Ikke ble jeg det jeg tenkte, og ikke vet jeg om jeg har funnet min plass enda heller. Det er visst bare å holde på hele livet med å prøve å finne sko som passer
Gøy det også da!
Den Rutete Skjorta: Ja, hvis jeg endrer retning eller jobb, så er det mot LITT i samme gata uansett
Ja, tilslutt endte det opp med barndomsdrømmen
Har siden jeg var veldig ung hatt lyst til å jobbe med barn, og her er jeg. Om jeg blir å jobbe i barnehage resten av livet aner jeg ikke, men har lyst til å jobbe med barn ihvertfall 
Min matgale verden: Ja, du er et virkelig godt eksempel
Jeg kan også gjøre DET om jeg vil 
Kos deg med fri og guttene på fotballkamp 
Klemmer <3
Mariann: Du har funnet din vei, og det er deilig. OG plutselig kan den svinge en annen vei igjen også, og det er greit å vite det også. Man er ikke LÅST
Søtmonsen ): Ja, plutselig er man noe annet. Du kan fremdeles bli både dyrlege og musikklærer om du vil
Elin Slåen: Ja, fint å jobbe litt med det man hadde tenkt. Samtidig er jeg sikker på DU kunne gjort mye fint, så artig som du er
Hunde-Hotell-eller noe sånt måtte vel vært midt i blinken også 
venkesstrikk: Ikke sant…jeg er heller ikke ferdig
Deilig tanke ja 
fruensvilje: Jeg håper det
Jeg tenker likevel at jeg er ikke FERDIG, kanskje jeg trengs til noe annet etterhvert, noe mindre stressende 
Oslopadde: Ja, vi er heldige med jobbene våre. Jeg er IKKE ferdig tror jeg
Valgt …. Jeg valgte på nytt å BLI noe da jeg fylte 30. Har brukt det, og
Og nå hopper jeg mellom mine 2 yrker flere ganger i måneden. Heldig, jeg 
Oslopadde som er syk i dag.
jeg tror virkelig att dei barna du underviser har en super lærer ))
jeg husker jeg ofte sa jeg ville jobbe på bondegård,der jeg vokste opp bodde det noen søste ugifte sammen og dei hadde sauer ) husker godt vi fikk hjelpe til å hesje og når det var tørt fikk vi sitte i lasset når hesten fraktet høyet hjem,og ja jeg giftet meg med en odelsgutt og fikk melke kyr i 10 år før vi gav opp og sluttet med dyr i fjøsen,det var en travel men fin tid
Jeg lurer fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir stor. En ganske fin tanke det syns jeg. Med tre barn er det noe vi har snakket mye om her i huset. De får bli hva de vil, men ingen av mine har hatt klare tanker om at de skal bli det eller det. Sønnen tar et friår og jobber nå, han har rett og slett ikke peiling. Finner nok ut av det, veien blir ofte til mens en går. Tror nok du kunne passe som skuespiller. Det er aldri for sent vet du. Det finnes mange lokalteater osv og Oslo har nok mange muligheter. Stå på!
Jeg visste så absolutt ikke hva jeg ville bli når jeg var liten- jeg skulle i grunn bli alt, bortsett fra prinsesse. Det passet jeg ikke til, nemlig
ha ha
Selv når videregående nærmet seg og man i grunn “måtte” velge hva man skulle bli når man blei stor, så visste jeg ikke. Jeg somlet veldig i flere år, helt til jeg tilfeldigvis kom over en ledig plass innen regnskap og økonomi. Jeg jobbet i bank i 4 år, noe som var helt fantastisk, men har nå de siste 1.5 (snart 2 årene) jobbet som regnskapsfører, som jeg faktisk utdannet meg til, og det føles så rett at jeg pr i dag ikke kan se for meg at jeg noen gang vil velge noe annet. Men, jeg er ung, så jeg veit aldri. Nå nyter jeg i alle fall å endelig jobbe med det jeg har betalt 150.000 kr for å bli
Skulle bli dyrlege jeg
Men ble nok ikke noe av det 
Så skulle jeg bli musikklærer da. Men nå blir det kokkelærer i stedet 
I tenårene trodde jeg at jeg skulle bli barnepleier men forlot den veien når jeg ville bosette meg et sted der det ikke fantes muligheter pluss at jeg nok hadde er urealistisk forhold til hva det innebar. Men som du vet først nå har jeg skjønt at jeg har gått skole hele livet for å bli det jeg er nå, nemlig meg selv og at faktisk jeg kan bruke det dom en jobb
Enda er jeg ikke der, først som hobby, men hobbyen vokser for tiden, akkurat i mitt tempo 
Og så har jeg jo lyst til å gi ut bøker og jeg har jo enda noen år igjen før jeg er voksen 
Klart man kan. Det er jeg da et levende bevis på
Hehe. Ja du har en fin jobb du, og godt å vite at det var den riktige. Ha en nydelig lørdag da. Jeg har fri, enda det er min jobbehelg, skal jobbe i morgen, men i dag avspaserer jeg og skal på fotballkamp med gutta. Nyt friheten. klemmer<3