Hun er ikke min ekte søster, men ei jeg har adoptert 😉 Som mange av bloggvennene mine kanskje vet, så traff vi hverandre første gang i fjor vår… På en av konsertene hennes…OG vi TRAFF hverandre så godt at hun la inn en søknad om å bli søsteren min, og den ble sporenstreks godkjent. Jeg adopterte henne på sekundet 😀 Etter det har vi truffet hverandre noen ganger til og det er like kos hver gang. Det er som vi har kjent hveandre hele livet på et slags vis 🙂 Og hvem er det?
Super-Woman og vokalist i bandet IN AUGUST – Lady August
Jeg har sagt jeg skal spille låta deres 1000 words faktisk 1000 ganger... Og har jeg sagt noe så holder jeg det. Jeg startet for en stund siden, og jeg tror jeg telte ned til ca 990… Så nå er det på tide å spille denne nydelige melodien igjen, mens vi venter på de neste låtene… For det er nemlig i studio igjen, og jeg bare gleder meg til å høre hva som NÅ kommer… Men mens vi venter, hør på denne 🙂
Verdens fineste band, med verdens beste søs, Lady August
Jeg er vissst i et veldig filosofisk hjørne nå om dagen… Forskjellige ting får meg til å gå å fundere, grunne og filosofere litt… Kanskje ikke akkurat på nivå med de tunge,store filosofene som Platon, Sokrates eller Kant liksom…. Jeg skal ikke påberope meg noen tanker som har betydning for andre enn meg selv… Men selve min eksistens, har den noe og si for andre? Utgjør jeg en forskjell her i livet, fra eller til? Føler DU at du utgjør en forskjell her i ivet?
Jeg tror at vi ALLE utgjør en forskjell her i livet, for noen… Det trenger ikke være som nevnt over, at du utgjør en forskjell for hele menneskeheten liksom… men for noen få… Noen nære.. At det er alfa-omega om du faktisk er her for noen…..det være seg : barnet ditt, et barn i barnehagen der du jobber, for den gamle nabodamen, for kjæresten, for din mor eller for gruppen med voksne ved asylmottaket….Er man alfa-omega om så bare for EN, så utgjør man helt klart en forskjell 🙂
I mitt hode tror jeg vi er brikker på en måte, som i et vakkert puslespill, og hvis noen brikker ikke er her, så ville det ikke bli DETTE puslespillet… Det ville manglet noe viktig. Og det ville vi merket godt. I mitt hode utgjør jeg en forskjell for mange i livet mitt. Jeg VET jeg er viktig for mange folk, kjenner det langt inne i magen, både privat og på jobb.. Og jeg tar meg tid til å sitte ned mange ganger, å tenker over det::
