Da jeg var liten Frodith, hjemme på landet, var 17. mai en stor, stor dag… Jeg hadde fullt av sommerfugler i magen, både de med farger og de litt grå… for alle menneskene var jo litt skummelt…Jeg var nemlig en engstelig liten Frodith……. Så da sto jed der da, i fin-stasen…som mamma hadde sydd…..og gru-gledet meg masse….Med flagget boret ned i bakken, eller gjemt bak på ryggen…hadde jeg tusenvis av bilder av is og annet, flimrende forbi øynene mine…
Ette en lang dag med traktorkjøring (for det fikk vi minste), sekkeløp med velting rundt på bakken, grønske på strømpebuksa og magen full av is, var vi klare for litt ro hjemme i stua med familien og MER is…
I dag har jeg nok ikke de samme sommerfuglene i magen… Jeg akter IKKE å få grønske på strømpebuksa, hoppe sekkeløp eller spise noe særlig mer enn EN is… Det nærmeste jeg kommer sommerfugler her i dag, blir muligens levende sommerfugler 😉
For etter litt pysjamas-liv her hjemme, går vi kanskje en tur ut i sola…(.for det blir det..). Og da skal det ikke viftes så mye med flagg, men muligens en sommerfugl-hov…For vi skal kanskje ut å se på BLOMSTER vi… og sommerfugler… Og om jeg er heldig: en humle…. For jeg har nemlig en plan 😉
God 17. mai kjære deg,om du akter å ha den i et overfylt 17. mai-tog ELLER i pysjen på sofaen 🙂
Her står jeg og hopper, opp og ned, opp og ned… og roper Hurra!! ….Og det er ikke fordi jeg øver til toget i morgen liksom… Neida, det toget blir nok muligens her rundt huset bare i morgen.. Men hipp hurra uansett!!!… for i dag så kom den lenge savnede postmannen på en snar-tur nedom hovedstaden igjen..
Han er jo mest ute og reiser nå, og prøver å få levert Vaniljeogpepper og Høne-Pøne rundtomkring til bloggerne i landet… Men han hadde jammen skiftet til sommeklær og tatt seg turen innom meg i dag og dyttet en HENTELAPP i postkassen min… For det var nemlig kommet en DIGER pakke til meg…Og den var så stor at han hadde garantert ikke plass i postvesken sin. Og hvertfall ikke i postkassen min…Gjett om jeg ble i fyr og flamme?? 😉
Det var fra min kjære bloggsøster Lady August <3 Det kan hende det var fordi jeg har bursdag på søndag nå…MEEEN Ladyen er så snill at jeg har fått pakke av henne før, UTEN at jeg har hatt bursdag også jeg. For så snill er hun bare <3 Uansett… Det var en liten rift i papiret på pakken…. så jeg LURER på om det betyr at jeg skal åpne den bittelitt i dag??? Hva tror du?? Er det lov å åpne den litt før, hvis den nesten har begynt å åpne seg selv litt? ;-D Og jeg er jo aldri så lite nysgjerrig i tillegg…. Flaks at den ikke kom før i dag,for da hadde den vært åpnet for lenge siden..Men Ladyen kjenner meg litt 😉
Synes du jeg bør åpne den pakken FØR søndag? Den nesten BER jo om å bli åpnet opp…gjør den ikke? 😉
Er det sånn at man er snill når man selv tror man er snill eller MENER å være snill? ELER er man snill når mottakeren oppfatter det som snilt det som blir gjort?
Tygg litt på den du…
Fordi det var nemlig sånn i mange år at jeg trodde selv at jeg var BARE snill og grei… Nærmest som en liten engel… fordi intensjonene var de beste og jeg MENTE jo å være snill. Det var en liten reality-check i GANSKE voksen alder å erfare at jeg faktisk ikke ble oppfattet sånn allitd. For dette med kommunikasjon er jo ikke alltid like lett..Og det at man MENER noe inni hjernen sin….og handler utifra det… betyr jo ikke alltid at DET man mener kommer fram eller mottas på den måten…. nemlig…
Forsøket på å være snill, kunne i noen sammenhenger oppfattes som nedlatende, at mottakeren følte det som at man syntes synd på og stakkarsliggjorde osv. Og hvor SNILL er man egentlig DA??
Så da er altså spørsmålet:
Når er man snill?
Når man selv synes det…? …men ikke blir oppfattes sånn?…Altså en engel fra helvete…..
ELLER er det når man ikke har noen spesielle intensjoner i noen retning, men mottakeren plutselig opplever noe du gjør som SNILT?
Jeg sitter her og titter på bildene mine og synes jeg har vært riktig så heldig. Jeg har en del gode venner, som jeg liker å være sammen med og som jeg er veldig glad i. De drar jeg på tur med, treffer til en kaffe eller drar på besøk til hjemme.
Men jammen har jeg ikke truffet noen venner her inne i blogg-blokka også 🙂 Ikke bare sånne bloggvenner som står på ei liste,og som man besøker i full fart i løpet av en hverdag på bloggen.Neida.. mange av de er folk som jeg har blitt litt ordentlig kjent med, som jeg prater med masse på “bakrommet”/innboksen, om alt mulig rart.. Og mange av disse har jeg faktisk truffet også, og noen opptil flere ganger, og flere besøk står på planen. Så jeg tenkte jeg ville dele litt noen av de gode bloggvenn-situasjonene jeg har hatt i løpet av året 🙂
Min “blogg-søster” Lady August er den jeg har truffet flest ganger. Hun er jo tross alt “søsteren” min 😉 Her fra en av In August sine konserter, i fjor sommer
Var også en tur hjemme hos Ladyen i fjor sommer og fikk masse deilig grillmat… *Liste…liste.. snike.*
FIne Ladyen tuller litt mens vi venter på maten… <3 *svusj*
Og det ble et lite treff til jul også, med Vaniljeogpepper og Høne-Pøne på slep så klart… 😉
Kjersti (Min matgale verden) traff jeg i fjor sommer for første gang, og det var varmt og deilig og vi travet langs Akerselva, var på kafe og i Mathallen. For man tar med Kake-krigen-dronningen på Mathallen, det må man bare gjøre 😀
Hun var VEEELDIG glad for å besøke Mathallen faktisk 😉
Engla traff jeg på cafe, i en hektisk førjulstid 😉 Og jammen ikke vanskelig å finne tonen med henne heller nei 😀
Gjensynsglede med Vaniljeogpepper der også…
Og jammen fikk vi ikke tid til et lite påsketreff også, i sol og glede på “Hekle-farm” 😉
Frøken Fjeldberg fikk jeg truffet første gang i vinterferien. Det ble et treff i starten av påsken også, men da GLEMTE vi å ta bilder faktisk!! Bare skravlet..
Alle disse jentene har det vært full klaff å treffe. Det er varme, fine personligheter som jeg har blitt veldig glad i også på utsiden. De er lette å prate med, masse humor, og det føles som man har kjent hverandre hele livet faktisk. Tenk det da!! 🙂
Kanskje er dette noen av dine bloggvenner også, og kanskje ikke. Kjenner du de ikke fra før, anbefaler jeg bloggene deres varmt <3
Kjenner du noen av disse?
Har du noen bloggvenner du har planer om å møte UTE?
Nå forventet du deg kanskje et saftig innlegg om å vandre på grensen på den ene eller den andre måten, pushe skumle grensser..?… 😉 Ikke vet jeg… 😉
Men det jeg altså lurer på er HVOR grensen går når det gjelder bildemanipulering? Mange har sikkert sett groteske eksempler i det siste, på mennesker som på bilder blir endret, retusjert, glassert, slanket osv. Og det fleste er vel enig om at i noen sammenhenger er det greit, noen grader innen redigering og manipulering er liksom greit. Men mange er også enig om at en del blader går langt over streken når det gjelder bildemanipulering av modeller og berømtheter. Man undrer seg av og til hva de skal med vakre modeller, når de manipuleres til det nesten ugjenkjennelige… En del modeller sulter seg nesten til døde, for allikevel å bli “halvert” på en del bilder…
En del bilderedigering er så ekstrem at det “avsløres” med en gang, og da er det kanskje greit. Alle VET at bildene er redigert og lekt med.Men hva hvis det bare er gjort små justeringer med bildene, uten at dette er nevnt, er det GREIT da? På Instagram har jeg skjønt det er vanlig å nevne om bildene er redigert litt på, og i hvertfall hvis de IKKE er det : “Without filter” eller noe sånt står det av og til.. Men er dette en REGEL at de må gjøre? Og er det JUKS å legge ut bilder her og der uten å nevne at de er redigert?
Jeg har ingen svar, og har akkurat begynt å gjøre meg nytte av dette med redigering selv. Jeg stiller bare spørsmålet, for jeg synes det er spennende med dette med grenser…
Når er ting greit, og veldig akseptert, og når er det IKKE det?
1) Slik ble bildet jeg tok på Holmsbu, før det var redigert….
2) Men jeg husker det mer SÅNN…. og med METNING kunne jeg får fram det lyset… Er det juks?
3) Her er det brukt “gammelt-bilde”-filter. Og det er liksom så klart at dette er redigert, så her trengs det ikke å innrømmes en gang.
4) Slik så skogen ut ved Jeløya i Moss, når jeg tok det… hvertfall ble det sånn på bildet..
5) Men hva om det egentlig SÅ litt mer sånn ut, og at jeg ikke fikk fanget lyset riktig på kameraet mitt den dagen… Er det JUKS om jeg legger det til i ettertid da?..For jeg husker det mer som dette.
6) Og igjen, DETTE er helt klart redigert liksom, ikke forsøkt å lure noen her 😉
7) Slik ble bildet jeg tok på Jeløya, av disse høyballene… Fint snitt-messig, men jeg klarte ikke fange lyset rigtig…
8) Med litt hjelp av filteret(metning) i etterkant, fikk jeg fram fargene mer… Er det juks?
9) Og til slutt et “gammelt” bilde, som jo alle kan se… Ikke noe tvil om redigeringen..
Hva synes du? Hvilket bilde likte du best?
Er det juks når man drar fram farger og lys i ETTERTID? Som her med redigering?
Hvor går grensene for hva som er det naturlige? Er det før innstillingene på kameraet, FØR man tar bildet…?
Eller er det juks først når det tukles med i etterkant?
Når man synes for synd på seg selv…. så blir det etterhvert litt slitsomt.. er min erfaring…Man kan ha tendens til å grave seg ned bittelitt mer enn det som var nødvendig.. JEG kan hvertfall gjøre det litt innimellom.. Da har jeg hodet langt nede…. og det er bare tullete…. Ikke blir verden og hverdagen noe bedre av DET akkurat… Og selv om jeg er syk, så er det bare tullete å stå sånn med hodet langt der nede… Det SER latterlig ut også… Som en struts liksom…. med hodet i jorda… 😉
… håper at ting blir bedre når man ikke SER verden….. Og håper at ting skal bli bedre om man SKIKKELIG graver seg ned i medlidenhet liksom..
….Neeiiii…sånn er det jo ikke…. så da jeg lå her i dag, fikk jeg plutselig nok av sutringen min… Det var faktisk ingen andre som hørte klagingen, der jeg sto med hodet bakken, og gravde… og da sa jeg til meg selv, med munnen full av tullete jord: ” Nå er det NOK tull!! Dette gjør ikke saken bedre… NÅ tar du deg selv i kragen, og så rister du litt hardt… SÅ får vi se om DET hjelper litt mer kanskje… For det er DU som har styringa. SELV!!”
Som sagt, så gjort…
Så…. da har jeg puffet og ristet litt,og er i mye bedre humør hvertfall 😉 Og det er nummer 1, hvis jeg vil bli frisk, jeg må få opp hodet av jorda 😉
Ja, du kjenner til han her…? Han som jeg ofte trodde var kidnappet i fjor sommer…. Når det var så lite besøk ved postkassene at det begynte å blåse høyballer der nede….og edderkoppvevet hadde grodd seg TETT over postkassedøra… Da var jeg sikker på han var kidnappet…. Regninger, brev eller pakker…. INGENTING fant veien hit, og guttungen selv var som sunket i jorda… Slasken… Men så plutselig med et VIPS så var han der igjen… og leverte både det ene og det andre.. Og jeg har vært fornøyd med han i riktig så lang tid nå…
Så mye at jeg tok sjansen på å sende han NORGE RUNDT med mine to dyrbareste skatter: . Regner med han tok toget så klart.. For å levere dem til mine bloggvenner.
Og hvem er så disse dyrbare skattene? Vel, tipper du har gjettet det allerede, men det er så klart Vaniljeogpepper og Høne-Pøne Von Bentasil. De skulle jo på påskeferie
, og jeg tenkte postmannen var moden for den oppgaven i år… Vaniljeogpepper var jo ute og reiste i fjor- på bloggvennbesøk-også, og det gikk riktig så bra 🙂 (dette er en liten reprise for noen og en liten innføring for de som ikke kjenner disse to)
Her var Vaniljeogpepper hos Kjerstisandnes.blogg.no i Bergen, og fikk hilse på hunden hennes Bonnie også 😉
Vaniljeogpepper var hos Lisbethpedersen.blogg.no også, og der fikk hun en venn av samme slaget 😉
Og hos Englasblogg.no var det full fart med lekene til sønnen hennes…
Så i år tok jeg sjansen på å sende både Vaniljeogpepper og Høne -Pøne Von Bentasil på Norgesturne.. Med Postmannen selvfølgelig..
Nå har de vært programledere for Julekalenderen min, og jeg tenkte de ville klare seg fint på egenhånd en liten periode… Litt ferie trengte jeg også… 😉
Og postmannen har jo oppført seg rimelig bra, for de har jo vært innom både den ene og andre bloggeren…
Det var med Frøken Fjeldberg på Plaza (resten får du lese hos henne 😉 )
Men SÅ…. Begynte denne slasken å slumse med jobben sin igjen….
…for plutselig var VP og HP borte vekk som noen svisker igjen… De ble sett sist i hos Cuskima, og de reiste for LEEENGE siden derfra, og nå var jeg nær ved å anmelde han altså…postmannen… for kidnapping.. For maken til dårlig arbeid hadde jeg ikke tro på at han kunne gjøre, jeg var sikker på at han hadde stukket fra landet, med en livredd rotte og en skjelven høne i den røde vesken sin…
Han må strammes opp!!
MEN, heldigvis har jeg nå fått varsel om at postmannen er på vei til neste sted… PJUH! Jeg snudde i døra på Politihuset, kastet anmeldelsen i søppekalssa….og gikk hjem igjen… ;-D
Jeg sender en liten varsel når den nåværende bloggeren har fått herjet litt med dem 😉
Kjenner du Vaniljeogpepper og Høne-Pøne Von Bentasil? 😉
Etter at denne sure morgenfuglen fikk meg opp…. sånn litt før klokka ringt…. skjønte jeg at det var noe feil….fremdeles…Det var en sur fugl…og det skar i hodet…
Jeg heklet og heklet på spreng noen uker i fjor sommer, for å få toppen ferdig til konserten med IN AUGUST, Lady August sitt band. Og jeg BLE ferdig. Så jeg brukte den 3-4 ganger i fjor sommer, men i år tenkte jeg at jeg ville bli mye mer glad, om den var lenger…. til kneet eller noe.. en kjole….Så da var det bare å fortsette da…nedover.. En liten forvandling, fra and, til svane……. Fra Askepott til prinsesse…eller noe sånt…
Sånn så den ut underveis., men måtte være lenger skulle jeg slippe løs de hvite beina mine under der 😉
Så da ble den sånn. FIks ferdig…og ingen flere forvandlinger nå… tror jeg da… 😉
Så NOE fornuftig kommer det ut av å ligge syk en hel helg også 🙂
Har du noen kreative sysler på gang nå?
Liker du å holde på med håndarbeid eller andre kreative ting?
