Jeg valgte denne, fordi det er et dyr. Fordi det beveger seg stadig, og det er en utfordring for meg.
Fordi når jeg TROR det er klart til å knipse…motivet er perfekt…jeg setter pekefingeren på og dytter ned knappen….. så VIPS har jeg bare bilde av HALEN eller bare den høyre POTEN eller noe sånt… Fordi katter er superraske, og ikke særlig velvillige..Og jeg elsker den slags utfordring i det å ta bilder, for den dagen jeg klarer det, er gevinsten og godfølelsen enda større 🙂
Om jeg “NAILET” dagens tema? Nei, absolutt ikke…Den hadde vært perfekt om han så opp… for å få enda mer følelsen av FROM A HIGH ANGLE….men jeg prøvde…og jeg gir meg ikke 😉
I dag skal jeg opp å danse med Guffen, i ballsalen igjen, og skal se om jeg får til noen flere HIGH ANGLE der 😉
Liker du å ta bilder av dyr?
Klarer du å få de til å stå rolig når du skal knipse?
Jeg fikk en ide :.-) Lastet inn en ny FONT til lap-topen, og lurer nå på om du klarer å se hva det står under her? 😉
Det er jo ikke sånn at tegnspråk-brukere SKRIVER på tegnspråk da, og når de snakker med tegn til daglig så er det et tegn for et ord stort sett, og ikke MYE bruk av bokstavering. Mest i forhold til navn og sånt. Men litt artig er det jo å kunne alfabetet, for det brukes jo innimellom tegnene, og hva er vel bedre enn å lære seg alfabetet på en litt artig måte?
Du som har kjent meg en stund her på bloggen vet jo at jeg er over middels opptatt av skygger, at jeg har hatt egen Peter Pan -utstilling i galleriet mitt, Galleri Frodith, og at jeg stadig jakter på nye skygger…Enten sittende fast på meg selv….eller på andre.. Men når det nå lir litt utpå høsten… da har Peter lett for å fly å gjemme seg.. Han drar med seg skyggen sin inn i regnet, vasker den litt, og gjør den klar til neste år…
Så…da er spørsmålet… Er han på vei inn med vasken for høsten… Er det siste gang vi ser han fly på en stund, med skyggen så fint flagrende…?
Håh!! Du trodde du skulle få innsyn i mitt private soverom?? Og du tror det kanskje fremdeles? Vel, jeg må bare skuffe deg eller kanskje mest meg selv… Dette er ikke hverken sånn sengen vår ser ut her hjemme eller utsikten vår fra senga…
Men det står da ingenting i denne overskriften om at jeg må ha sovet der I NATT?? 😉
Denne gedigne senga over her, lå jeg og søsteren min i, da vi bodde i Dubrovnik, Kroatia, i fjor sommer 😉 Og er vel den eneste sengen nesten jeg har tatt bilder av i mitt liv…. Fordi den var noe for seg selv. Skikkelig god, DIGER, sånn at det gikk fint å bo to søstre oppi der, og med den beste utsikten EVER 😉
Så her er WHERE I SLEPT, og jeg vurderer sterkt å kjøpe noe liknende, når den forhatte monstersenga skal byttes ut 😉
Jeg er skikkelig i tegnspråkmodus om dagen, og vil gjerne at alle skal være så heldig som meg å oppleve dette flottet språket. Mye som blir laget og lagt ut på you tube, av tegnspråk er på langt nær godt nok, kvalitetsmessig. Men NOE er det absolutt høy kvalitet på, og det er disse jeg anbefaler her 🙂
Så her kommer en reprise for noen og en første gangs-opplevelse for andre. Det er Mitt Lille Land, skrevet av Ole Paus opprinnelig, her sunget av Maria Mena, og tegn-tolket av Idunn 🙂
Når man skal velge ut et bilde man er ekstra stolt av, eller har som favorittbilde, så er det ikke så lett… Jeg har ikke tatt SÅ mye bilder, fordi jeg har ikke hatt dette som hobby så veldig lenge. Og det først i det siste året jeg har blitt opptatt av vinkler og motiver på en ny måte.
Men jeg har nok allikevel ETT eller TO, som jeg liker litt bedre enn de andre. Andre bilder jeg har tatt, har kanskje vært fine, i mange sammenhenger her på bloggen, de jeg har laget noveller til. De har passet til DET. Men disse to bildene under her, tenker jeg står så fint alene. Og jeg VET du har sett dem før. Men det er nå en gang de jeg liker best 😉
Nr 1: Tatt i 35 varmegrader i sommer, sittende i sikkert en halvtime og vente og knipse massevis av bilder, helt til denne fuglen fant det på tide å vise seg fram. Vel verdt all ventingen.
Nr 2: Tatt i et flyktig øyeblikk. Knipset i full fart fra undersiden. Men fikk fram det jeg ville uten store ventingen og planleggingen. Blomster er enklere å ha med å gjøre. Det gjør som JEG vil 😉
1) Jeg liker speilingen, lyset, bevegelsen og fargene
2) Jeg liker vinkelen spesielt…fordi den for fram sollyset så fint i og gjennom kronbladene. Den for meg til å føle meg liten, og i en annen verden. Jeg liker også godt fargene her.
Vel har sommeren vært verdens beste, og jeg har elsket å sprette omkring, fra stein til stein i fjæra eller fra knaus til knaus i skogen…Jeg har elsket å flagre i florlette sommerkjoler i blå, blå himmel, små-svett og solbrent med stadig noen sommerfugler flyvende foran meg… Jeg har storkost meg med ferie, besøk på nye steder, late dager med samboeren i den overopphetede blokka, besøk hos familie, venner og noen bloggvenner..
Men jaggu meg har jeg tenkt å fortsette sprettingen utover høsten jeg altså… Jeg gleder meg til denne årstiden jeg…
Jeg gleder meg til å sprette rundt i skogen, i regnfrakk og ny-heklet lue… Til å knipse bilder av en eventyr-verden i de vakreste farger…en verden ikke lik noen andres.. Til å spise hjemmelaget niste-pakke på en benk, eller en åpen seter i skogen…. Til å bli våt…og komme hjem å ta på tørt for så å sette seg foran tv og se på serier en sløv høst-søndag…
Jeg gleder meg til det regner skikkelig, og jeg har verdens fineste paraply…og skal ut i rød regnfrakk…for å ta bilder av vannet som spruter fra asfalten… Jeg gleder meg til å kjefte høyt og gæli på bilene som spruter meg ned…For i år har jeg nemlig blitt flink til å skrike høyt, til folk som gjør meg urett… Jeg gleder meg til høsten jeg…
Som du skjønner: Prosjekt: “Ta høsten tilbake” er igang 😉
Imperfect eller IKKE-perfekt... Vel, det er MEG det!….. Sittende i sola, på vaglen her, eller til daglig bare gående rundt som jeg er …………….med alle mine feil og mangler. Og imperfekt/ikke-perfekt… det er sikkert deg også…. For vi er ingen perfekte. Men samtidig akkurat så perfekte som vi SKAL være, for oss selv. Man skal ikke sammenlikne seg med andre, strebe etter noe som ikke er SEG, for så alltid å komme til kort. Føle seg lite perfekt… Men sammenlikner du deg med DU, ja da er du AKKURAT så perfekt som du TRENGER å være. Og det er jeg også 🙂
Ja, nå så du nok for deg den berømte “Elg i Solnedgang”? Bildet som mange kjenner av en fin elg-silhuett mot en vakker solnedgang? Eller så kjenner du meg litt bedre etterhvert, og vet at flodhesten….det er meg. Og JESS, jeg har løpt!!
I dag, iført rosa joggesko, sprang jeg hjem fra jobb med en kollega. Og skrittene var som vanlig kadonk-kadonk… MEEEN jeg løp i det minste. Så jeg klapper meg selv KRAFTIG på skulderen i dag, og er superfornøyd med å ha kommet i gang…
Og tror du ikke, at flodhesten kom seg en bitteliten tur ut nå på kvelden?….Ikke noe løping i kveld, men en aldri så liten rusletur, da jeg fikk øye på solnedgangen. Og solnedgangen blir vakker i byen også den.
Så da ble det Flodhest i Solnedgang…. Tenk deg å male det da 😀
Vel, nå trodde du kanskje at sirkuset var reist?…Etter den lille forestillingen med rare Selfies i går kveld, hvor jeg var LITT sirkus-aktig…i mine egne øyne hvertfall… 😉 Men, neida, sirkuset har ikke reist. Her kommer dagens lille raritet : NOE du ikke vsste/vet om meg…. Vel, etter jeg har vist det nå, så vet du jo…
Jeg har HYPERMOBILE ledd. Det betyr at leddene i kroppen er ganske så tøyelige…Litt over hva som er normalen for resten av befolkningen. Dere ser resultatet over her. Man KAN lene seg forover, med hendene framover, og leddet bøyer seg framover likevel. Prøv selv, så finner du ut om du har hypermobile ledd. Mange kan ikke dette, da står albuene bakover når de prøver denne øvelsen… MIN albu gjemmer seg inni der som dere ser,og forsiden kommer ut… Knærne oppfører seg på nesten samme måte…
Jeg står ikke så ofte sånn, det er kun et av mine sirkusnummer 😉 Og dette at jeg har sånne ledd i kroppen, gjør også at jeg har mye nakke og rygg-vondt innimellom. Fordi jeg bærer feil, sitter og står feil osv… Uten at jeg merker det så klart…
Vel, det var dagens lille avsløring..
Nå er jeg spent på DIN 😉 He-he
Har du hypermobile ledd?
Har du noe annet jeg ikke vet om deg, som er moro å fortelle?
