Ja, det er sånn som vi over 40+ tar oss i å tenke på innimellom… Det er nesten tendenser til: “I gamle dager… DA var alt så mye bedre…”…Men ikke helt.. Jeg bare undrer meg litt…Som en ekte 40+-dame skal…
Her om dagen sto jeg og ventet på trikken eller var det T-banen…som jeg jo ofte gjør.. Og ofte står jeg og titter litt på folk, ser små detaljer, ting som får meg til å tenke, komme inn i rare tankespinn…..Men sjelden blir jeg stående nesten å STIRRE… som jeg var nær ved å gjøre nå..
En bestemor og barnebarn… En hyggelig blanding, helt klart.. Men jeg tok meg i mitt stille sinn i å tenke på at jammen meg forandrer tiden seg, og JAMMEN MEG måtte sikkert den bestemoren ha fått noen rynker EKSTRA i ren forfjamselse over den voldsomme endringen i samfunnet….. Hun var litt grå i håret, sikkert 20 år eldre enn meg… (det MÅ hun jo ha vært…) og hun så litt sliten ut…
Ved hennes side sto barnebarnet, ei jente på en kanskje 9-10 år, fregner, lang og hengslete, helt klart et BARN ennå. Og det var henne jeg stirret på…Jeg tenkte STAKKAR!! For der øynene skulle blunket lett og uskyldsrent, var det tungt med øyesminke, på grensen til løse øyevipper. Med munnen full av lipp-gloss, og iført trange SKINNY-fit jeans… sto hun der som en liten klone av en voksen og prøvde å se ut som hun var 20…Kun øynene, bak all sminken der, avslørte at dette jo bare var ei lita jente, som egentlig burde hoppet tau nede i gate der… For en endring av roller og ytre staffasje på noen år…
Jeg tok meg i å tenke noen negative tanker om foreldre som lar barna sine “kle seg ut” sånn…. før jeg hepset litt på sagge-buksen min i det jeg skulle gå på trikken…..
Snakk om rolleforandring…snakk om en verden i forandring..