Hvis du hører noen som lister, “tasser” og sniker i blogg-leiligheten din… så er det bare meg som romsterer og styrer , og STJELER dikt…
Jeg tar meg den frihet og hente inn diktene som ble skrevet i går til bildene mine, og så blir det Poesi-aften i “Galleri Frodith” til helgen 😉
Jeg prøver å snike meg omkring å stjele sånn i det stille…men det KAN jo hende du merker jeg er der..Men det er verdt det, og til helgen trenger du bare å møte opp, og kanskje lese de HØYT for publikum…
Siden jeg la ut 3 bilder i går, og fikk så fin respons på at folk laget dikt til bildene mine, så tenkte jeg å ta en reprise på teksten JEG laget til dette ene bildet. Det ble skrevet for ca 2 år siden, og på bakgrunn av stikkord jeg fikk av leserne mine. Så denne novellen er på sett og vis et samarbeid mellom meg og leserne mine på den tiden… Så her er en reprise på:
Tassende føtter på plankebordene… inn i ullsokkene, og gummistøvlene… Vindjakken lett slengt over skuldrene…..
Skynde seg ut….må tisse… Lett damp ut av den åpne munnen…som små tåkedotter.. små vanndråper i lufta…ikke regn…men vått likevel…rått…
Ikke en lyd…sola på vei opp…
Da ser hun det… Nesten som penselstrøk… Som om Tidemand & Gude hadde vært der på natterstid og malt det hele… Et eventyr.. Litt Trolsk…litt mystisk.. fortryllende…
Hun står helt stille…en fisk vaker i vannet, og små ringer brer seg, en kort stund…så er de borte… Et rådyr kan skimtes, såvidt pustende, halvt i skjul bak et tre..
Hun kjenner en ro… Rører seg ikke, i frykt for å lage endringer i bildet..som er blitt malt… De røde høstbladene, ligger som en skarp kontrast på bakken mot den grå rimete bakken.
Hun tenker på drømmen sin…om sin egen lille øy… med et tårn…hvor hun klarer seg med fiskestangen, der alene, båten har forsvunnet… og hun er alene der på øya…og må klare seg til hun blir funnet…. Hun filosoferer over livet og hvordan det er blitt…. og tenker at livet var enklere…før… da hun var yngre….Hun tenker på Muumitrollet og de gode følelsene DET hadde gitt…den gangen….Nå er alt blitt annerledes…
Så kvepper hun til igjen… våkner av drømmen der hun står…En fugl skriker lavt…som om den skjønte at bildet ville bli endret om den laget for mye uro… ETT kort skrik..så blir det stille..
Sakte trekker hun jakken tettere omkring seg… Det kjennes som om det blir kaldere i luften… Hun hutrer lett.. Ser langt utover vannet… ser igjen store ringer i vannet… Vannet er blitt mørkere… Det er dypt..og ringene brer seg stadig lenger ut… Likner ikke den lille øya litt en veldig stor skilpadde…? Fra en helt annen periode….Hårene reiser seg på armen, og hun trekker jakken enda tettere om seg.. Svake plopp høres i vannet… og hun aner at dette må være en STOR fisk…. om det er en fisk i det hele tatt….
Tåkedottene blir flere…og tettere…. De nærmer seg henne som står der i vindjakken, nattkjolen og de tykke ullsokkene… Vannet er nesten svart nå… Jakken hjelper ingenting… Hun er blitt våt i det lange håret…Det kruser seg rundt ansiktet… fuktig… Hun blir trukket nedover mot det mørke vannet..nærmer seg med små skritt… motvillig… som om noen trakk henne… Hun vil ikke lenger være der… ønsker å snu… Noe drar henne likevel framover…Små, sakte steg… som på puseføtter…. det er umulig å høre skrittene hennes… Øynene ser langt ned i det mørke vannet…. I avgrunnen.?…Er det ikke noe der nede?……noe som beveger seg.?… en grønn skikkelse….? Kunne det være…?
Hun blir stående… som forstenet…kan ikke røre seg…. Håret i store flak nedover ryggen…Lar bare hendene henge slapt ned langs siden…venter på det som skal skje…. Og der helt nede ved kanten av nattkjolen hennes, nede ved anklene hennes…..kan man se den litt buskete enden av halen som stikker ut…
(Jeg åpner muligens Galleri Frodith til helgen for en liten poesi-aften. Invitasjon kommer :-))
I dag tidlig la jeg ut en liten utfordring, se HER.
Jeg ba deg laste ned et av bildene under her, og skrive ditt lille dikt til. Og for en respons!! Jeg synes det er SÅ moro at så mange har likt denne oppgaven, at de har funnet SINE ord, og det er helt utrolig å se de forskjellige diktene, rundt de samme bildene.
Noen dikt får meg til å knise, andre gir meg en liten klump i halsen. Bare helt fantastisk respons og innsats <3
TUSEN TAKK for at du blir med på “sprellene” mine. Det kan nok hende det blir en aldri så liten dikt-aften i “Galleri Frodith” til helgen.
Har du ikke fått laget DITT dikt ennå, så er du hjertelig velkommen til å lage ett. Gå inn HER for å se hva du skal gjøre.
Og her er de som har lagt ut dikt til bildene mine: Gå inn å se, du vil ikke angre. Mange herlige dikt <3 Jeg føyer til på linkelisten her om det kommer nye dikt.
Du som kjenner meg litt, vet at jeg har ikke så lett for å bli rørt.. Var du innom meg i dag tidlig, så så du jo at jeg beskrev følelsene mine som GODE, stabile, harmoniske, men uten for mye høye topper eller dype daler…Jeg gråter sjelden… både pga tristhet eller pga gode ting.. Jeg blir altså ikke så ofte RØRT.. Jeg kan bli veldig GLAD, om noen gjør noe koselig for meg, og da smiler jeg og ler.
I dag da jeg kom hjem ble jeg både veldig veldig glad, OG veldig veldig rørt… Det er ganske så utrolig at noen her inne på blogg…noen du ikke en gang har møtt… kan røre en på en slik måte.. Jeg følte meg verdsatt og jeg følte meg veldig SETT. Og hvem er det som har rørt meg sånn? Jo, det er Fruensvilje <3
For ikke nok med at denne damen leser og titter innom meg med hyggelige kommentarer og fine ord HVER dag, men hun får med seg det hun leser også. Hun SER hvem man er 🙂
Jeg vet ikke om du husker at jeg snek meg litt rundt i Stavern?
Knipset bilder INNE på et galleri, av bilder jeg likte. Jeg fikk kjeft av galleri-eieren, men rakk å få knipset noen bilder av et kunstverk jeg synes så spennende ut. Kunstneren het Marit Bergem.
Dette fikk Fruensvilje med seg, og hva gjorde hun???
Hun satte søsteren sin på saken:
Søster fikk i oppgave å lage noen bilder i Marit Bergems “ånd”… Altså med et slikt uttrykk!! For at jeg skulle få!! Jeg kjenner at dette er noe av de vakreste noen har gjort for meg, på veldig lenge. <3 En slik tanke, en slik gave, fra noen som ikke kjenner meg, men likevel ønske å glede meg.
Og bildene:
Bildene fra søsteren til Fruensvilje er MYE finere en Marit Bergem sine, så DET så!!
Og de varmet helt inn i hjerterota, med sine herlige farger og sitt sjarmerende uttrykk<3
De hadde fått seg en liten brett i posten, så de ligger nå til RETTING…Men jeg ble så ivrig å må vise med EN gang, så de får først en visning NÅ, og siden en i rammene.
Kjære Connie
Tusen milloner takk for en gave som varmet langt inn i hjerterota.
Du rørte meg <3
Fantastisk å kjenne at folk bryr seg om en, uten at man egentlig kjenner hverandre.
Verdens varmeste klem på vei <3
Følelser er rare greier… Og som oftest kan jeg beskrive mitt register sånn som på disse tegningene jeg laget i mars..
Og dette beskriver meg stort sett ganske godt.. Jeg er stort sett en harmonisk person… fornøyd sånn som ting er, ikke FOR mye av verken det ene eller det andre…
Og trives med at det er sånn; fornøyd og harmoni er fint i massevis for meg. Og med en dæsj gira engasjement så er livet helt topp…
Når det gjelder sinne, så er jeg jo som du kan tenke deg ganske lik for det meste….
Når ting er veldig urettferdig i livet, så kan jeg bli ganske sint… Men for det meste…
…er det på innsiden av hodet…
…der kan jeg nemlig bli veldig sint…..
Nå har det imidlertid, overraskende nok,…både for meg selv og andre…
at jeg KAN bli litt sinna på utsiden også… sånn i noen få minutter i det minste…..
Før jeg igjen blir mitt stille og rolige selv igjen… 😉
Missmusicalqueen er en jente med stor lidenskap for musikk. Hun elsker musikaler så klart, hun er jo Missmusicalqueen. Men mest av alt elsker hun sang og musikk generelt og countrymusikk spesielt. Det er hennes store lidenskap. Og en tur til Nashville ville nok ikke vært å forakte. Hun er ofte på konsert, og rett som det er får hun treffe sine idoler også 🙂
Missmusicalqueen er glad i hester, og tilbringer mye tid på hesteryggen. Tenker det er sunget mange en countrysang på den hesteryggen 🙂
Missmusicalqueen jobber i barnehage, og stortrives med barna og kollegene. Jeg tror hun har det som plommen i egget der. Og jeg tror hun gjør en strålende jobb, slik jeg har lært henne å kjenne her MÅ hun være fin i jobben sin 🙂
Hun kan reise nesten hvor som helst, men liker å oppleve litt ting og et sted med varme er å foretrekke. Og hun farter egentlig litt i forbindelse med konserter hun skal på både innenlands og utenlands.
Hun liker filmer som Grease og Dirty Dancing, og filmer med dyr. Favorittfargene er blå, turkis og lilla, og hobbyene hennes foruten musikk, sang og hest, er blogg og å være med venner.
Missmusicalqueen virker på meg som en livsglad, snill og koselig jente. Hun har musikk i hjertet, og hjertet på rett plass. I fjor da jeg var i Bergen fikk jeg gave gjennom en av de andre jentene/bloggerne, fordi hun hadde LYST å gi meg det. Og bare derfor. DET var hyggelig det <3
Og i dag har hun bursdag!!! Søte Missmusicalqueen <3
Og hun er rett og slett blitt voksen.. 😉
Ikke lenger i 20-årene..
Kjære deg
Gratulerer masse med dagen i dag. Velkommen over til oss over 30…. He-he.. ja jeg vet du ikke er i 40+ ennå…men likevel… Du er voksen når det trengs, og akkurat så barnlig som du ønsker, når du ønsker DET.
Jeg er kjempeglad for å ha deg som bloggvenn.
Håper du får en super dag med de du vil feire med 🙂 AT du får kake og en god middag. Selv om jeg vet du har feiret fra deg litt allerede 🙂
Som noen vet har jo ikke jeg Facebook-konto…Snakk om å være sær og rar da…
Men jeg får av og til med meg hva d og de andre sliter med i forhold til Facebook-press av ulike slag…
Så når dere MÅ hoste opp bilde fra ungdommen, så må jo jeg også…. Så jeg gjør som jeg pleier, lager min egen variant her…
Bildene under her er fra da jeg var 25 år og 27 år, da jeg bodde i kollektiv med 5 andre, i Oslos mest falleferdige bygård, hadde Suzie Quatro-frsyre som var litt hot blant noen av oss akkurat på 90-tallet. Vi bakte brød, hadde fellesmøter hvor alt fra vaskeordninger til fester ble avtalt. Og vi hadde årlige ball, med fretex-kjoler (fordi vi visste vi aldri ville komme på noe ekte ball noen gang), hvor vi inviterte 10-15 venner hver og gikk polonaise rundt bensinstasjonen. Altså en flokk på nærmere 70-80 stykker, som så mer utkledd ut enn som et ekte ball… he-he… Det var tider det. Bildet med det lyse håret er fra nesten samme tiden 2 år etter, men fargen på håret skiftet stadig…
Er rimelig ferdig med kollektiv, liksom-ball og sitting på gulvet i store, falleferdige bygårder…
Men det er gode minner med alt sammen, og den frisyren øverst der… DEN kunne jeg vel hatt igjen… 😉
Har du Facebook-konto?
Har du noen gamle bilder du vil dele med oss?
Har du bodd i kollektiv?
Så plutselig en dag har ting forandret seg litt… Og blitt ganske så underlig…
Rett og slett litt rart…
Lyset har blitt mørkere..
Energien er liksom litt slapp…
Og håpet sitter bortpå der på gjerdet og dingler med beina…
Det er blitt høst…
Da gjelder det å finne fram lommelykter…
Og fargestifter…
Og gjøre det man kan best….
Nemlig å forandre seg bittelitt selv…på innsiden…
Slik at mørket blir lyst…
Piffen klatrer..
Og håpet hopper ned av gjerdet, for å gi deg en HIGH FIVE…
