Jo…jeg snakker om den sonen vi har rundt oss, som vi ikke liker at folk kommer innenfor… Et slags usynlig “rom” rundt kroppen som man føler er SIN sone, og ingen andres…
Kommer noen innenfor min intimsone…så tråkker jeg bakover… og enda mer bakover…Og folk som ikke har samme oppfatning av slike soner som meg…vel…de tråkker etter meg, til vi driver med en slags DANS… Noen mennesker går HELT opp i ansiktet mitt, uten at det ser ut for at det gjør noe for dem…Mens jeg flykter…
MEN… Er det ikke rart hvordan denne “intimsonen” faktisk kan flyttes….og man må bare leve med det…når man f eks står på trikken eller bussen?
Man blir stående så nær og tett med ukjente folk som man ellers BARE gjør med kjæresten…og man kan ikke gjøre en TING for å komme unna… hvis man vil hjem den dagen hvertfall…
Har du en intimsone du vil “ha i fred”? 😉
(En liten reprise på noe jeg kjente KRAFTIG på i går, da jeg skulle hjem fra jobb. En man sto faktisk og “koste” meg rygget til en annen på trikken, nesten uten å ville det… 😉 )
Du som var en tur innom meg i går, fikk kanskje med deg en liten historie, som kunne være en liten SKRØNE….eller rene skjære fakta..
Jeg påsto at jeg for mange år siden bodde jeg sammen med Cecilie Melvold (Nina Woxholtt) fra den norske politserien “Fox Grønland” som gikk på Tv for noen år siden.
Jeg fortalte at jeg og hun bodde sammen med 2 stykker til i en liten 3 roms leilighet (2 på hvert rom), vasket klærne i badekaret i mangel på vaskemaskin, bakte brød annenhver dag, og hadde et matbudsjett på 500 kr hver i måneden…
Så var det sant dette da??
Ja- det var det!! Jeg bodde sammen med henne når hun gikk første året på teaterhøyskolen. Og vi hadde gått på folkehøyskole sammen, året før. Det var første gang jeg bodde på egenhånd og det var et morsomt år i kollektiv, med mye rare påfunn. Jeg tok ex phil og jobbet på fritidsklubb, OG skrev noveller og dikt som jeg prøvde å få utgitt.
Så – litt sant kommer fra denne kanten innimellom også 😉
I fantasiens verden er faktisk ALT lov. De vanlige reglene opphører og eksistere. Og når man spiller teater, er bruk av fantasi og improvisasjon en viktig del på veien til å få til en rolle.
Ved improvisasjon kan man tulle og tøyse og det finnes ikke noe manus, kun noen enkle rammer, og noe som skal “trigge” fantasien.
Jeg kan f eks spørre deg: Hva er dette?
Og du kan svare AKKURAT hva du vil.. For i fantasiens verden kan dette være HVA som helst 🙂
Eller et søtt og uskyldig lite dyr…som bare trenger litt kos…
Mulighetene er mange.. Og nå er jeg spent på å se hva elevene mine synes at den oransje saken er i dag, når vi skal improvisere og spille i drama og rytmikk.
Bildene er dårlige i kvalitet, (mobil) men bra nok til at du skjønner poenget tenker jeg.. 😉
Liker du å spille teater?
Er du glad i å improvisere og fjase litt?
Du trodde kanskje det var tomt for freske “tro-det-eller-ei”-saker..? Men neida…her er det fortsatt mer å ta av når det gjelder “utrolige” historier… Og det er oppe til deg å finne ut hvorvidt de er SANNE eller rene skjære LØGNHISTORIER… For det er jammen ikke lett å vite hver gang:
For mange år siden bodde jeg sammen med Cecilie Melvold (Nina Woxholtt) fra den norske politserien “Fox Grønland” som gikk på Tv for noen år siden.
Jeg og hun bodde sammen med 2 stykker til i en liten 3 roms leilighet (2 på hvert rom), vasket klærne i badekaret i mangel på vaskemaskin, bakte brød annenhver dag, og hadde et matbudsjett på 500 kr hver i måneden..
Ja, hva tror du om DENNE?
Rene skjære sludderet? Eller fakta så det holder?
…så er det mer enn nok av farger, morsomme vinkler og vakre ting å kose seg med.
Her er noen av bildene fra gårsdagens lille foto-safari
Dagen ble tilbrakt med søsters hos mamma. Men først tok vi oss en aldri så liten fotosafari, i området rundt Ås Landbrukshøyskole. Hos mamma ble det mat, kake og kaffe, og hekling av kalendergaver. En fin-fin søndag. I dag våknet jeg av meg selv kl 05:00, så nå er hverdagen igjen tydeligvis… 😉
Ja, de fleste av de jeg kjenner her i blogg-blokka har fått med seg at jeg har en adoptivsøster? Og hva er så DET liksom..? Jo… det er altså ikke den EKTE søsteren min…Men en annen søster…som jeg adopterte helt på egen hånd, for noen år siden…. Ingen foreldre innblandet. For søstre de kan man adoptere selv, hvis det passer sånn.
Og da jeg møtte Lady August for første gang for 4 år siden, etter å ha vært bloggvenner her inne noen måneder, så matchet vi liksom som hånd i hanske fra første sekund. Vi bare PASSET sammen! Og da er ikke veien lang fra å være bloggvenner til å bli søstre altså.. 😉
Ladyen sendte en søknad om søster-skap, dagen etter jeg hadde “besøkt” henne på en av konsertene deres, og jeg adopterte jo henne tvert. Og etter det har det vært mange møter, og fine stunder <3
Vi er like på mange områder, ler av mye av de samme tingene, har et positivt syn på livet, har en del like erfaringer med livet, liker å tegne og å holde på med kreative ting. Og er like glade i å skravle. Og når skravla går fra første gang man møtes, og man faktisk føler seg litt i slekt, så er det innmari godt. Vi kan sitte en hel dag, på en benk i sola og dele viktige ting og litt sjokolade eller en kaffe…
Ladyen er en virvelvind, hun er kreativ og fargerik som regnbuen, hun er vakker som en solnedgang, både inni og utenpå. Og midt oppi alt er hun varm, empatisk, snill og jeg tror antagelig den beste mammaen jeg vet om, til sine to engler <3
Og hva gjør man når sånne fine adoptivsøstre har bursdag?? Jeg fat ut at jeg ærer henne best på samme måte som i fjor: Med sjiraff-drakten!! For sjiraff-drakten fikk jeg nemlig av HENNE et år til MIN bursdag. Og siden jeg tror hun trenger litt å smile av i dag, så gjentar jeg “suksessen” fra i fjor:
Kjære Ladyen, kjære søs!!
Gratulerer så masse med dagen i dag <3
Du er en av de vakreste jeg vet, og nå snakker jeg både om innsiden og utsiden. Jeg setter stor pris på vennskapet vårt, som du nok merker. Selv om det ikke blir SÅ ofte vi treffes, så vet jeg du er blitt en venn som er kommet for å bli. Det gir meg mye å dele noen timer med deg nå og da. Du ser ting på litt andre måter, slik som jeg også gjør. Å treffe noen som man kan kose seg så mye med, i voksen alder, er ikke alle forunt. Og flere ganger har du hjulpet meg, når ting ikke har vært så lett. Hjulpet med å få ting litt i perspektiv <3 Og du vet hva jeg snakker om 🙂 Du er best <3
Som du vet:
Jeg har en søster fra barndommen av, som har blitt en av mine beste venner.
Men jammen traff jeg en venn også, her inne og siden på utsiden, som faktisk ble søsteren min.
Jeg er heldig jeg!
Masse bursdagslklemmer, søsklemmer, klemmeflatklemmer og en ekstra varm klem med ønske om at ting er bra i dag <3 Det er ingen kake her, men det ER noe på vei i posten til deg 🙂 Sendt i går. Ta deg en krokodille i mens..;-)
Fruensvilje lurte på hvor jeg fikk all energien fra…Og jeg tenkte: Hva MENER hun?? Er det en fleip?? Man fleiper ikke med sånn… 😀 (så slapp som jeg er…)
Men så skjønte jeg…Hun siktet til jobbingen med “pinnene”…Men jeg skal love deg…Jeg har kun “sofa-energi”, det er lite annen energi her om dagen…
MEN…i morgen er det full “pinne” mot landet, med søsters. På veien blir det foto-safari, så LITT energi har jeg vel…;-)
Jeg har hatt en strålende dag. Vært på kafe med venninnen min, kjøpt julegave til søsters og sendt bursdagsgave til SØS. Ikke noe er bedre. Samt kjøpt frogge-tog -overraskelser til alle som var med DER, for noen uker siden. Tida flyr fra meg..
Alt handler om øynene som ser… Ikke sant? Det handler hvem som er inne bak disse øynene, og vurderer det de ser… Ikke sant..? For hvem er det egentlig som avgjør HVA som er pent, og hva som ikke er? For man kan godt si : ” It`s all about looks”…. At vi vurderer mange ting utifra utseende… Vurderer planter, dyr, frukt, mennesker etter hvordan noe ser ut… uten større vurdering av indre egenskaper… Men det er likevel noe mer… For vi er jo så ulike… Vi vurderer jo så forskjellig… Det handler hele tiden om øynene som ser……Gjør det ikke….? For hvem er det som bestemmer at
Teller den liksom ikke lenger nå? Når den har felt bladene sine…? Og de ligger der på bakken… Hvem er det som har bestemt at disse nakne spede kvistene som står igjen IKKE er vakkert…?
Har du tenkt over at mange synes DENNE blomsten er penere, og mer verdt…
enn denne
… som bare har gjort jobben sin, er litt sliten, og har tenkt å ta kvelden snart… Hvem bestemmer at gammelt og slitent er styggere enn… nytt, ungt eller ubrukt…?
Men det er øynene som ser, ikke sant…?
Noen napper den friske blomsten vekk, den gule fine toppen og kaster den dit peppern gror… for det finnes blomster som er MYE finere enn denne gule også..
Noen plukker den gule fine opp, setter den i en vase, og lar HELE stuen lyse opp…. For dem er denne gule det vakreste som finnes, fordi fargen gjør dem glad…
Noen, en liten guttepjokk kanskje… synes at den nederste, visne, er det fineste i hele verden… For HAN ser med andre øyne… Han ser vesenet BAK lyset og fargene… Han ser det morsomme med å blåse, og få frøene til å blåse avgårde i vinden…
Det handler om øynene som ser, ikke sant?
Hvem er det som bestemmer hva som er vakkert, og hva som ikke er det? Alt handler om øynene som ser , ikke sant?..
For hvem er det som bestemmer at dette
…. er mer vakkert enn
… dette?
Det handler hele tiden om øynene som ser…Det hanldler hele tiden om hvem som sitter bak øynene som ser…
Noen vil hevde, at det nederste, grafittien, er det vakreste… fordi det handler om indre kvaliteter… det handler om gjenkjenning og tilhørighet til en gruppe… Det handler om lysten til å gjøre litt opprør, mot noe bestående, om å finne sin plass i en gruppe…
Noen vil hevde at det øverste bildet. er et tegn på AKKURAT det samme… Dette å like DEN kunsten, er kanskje like mye snakk om identiet…. for disse menneskene… de som liker DEN typen kunst..
Og til slutt, med et lite smil om munnen, hvem er det som bestemmer at dette er et bedre bilde av meg
enn
dette? …. (wæhh)
Det kommer alt an på øynene som ser…. gjør det ikke? 😉
(en liten reprise fra oktober 2013. Jeg har ikke forandret meg SÅ mye ..verken inni eller utapå.. 😉 )
