På lørdag ba jeg om å få noen tegneutfordringer, gjerne med noen ordtak til, eller andre små oppgaver.. Og det fikk jeg. Jeg tegner ting jeg føler passer til, og legger til noen ord selv om jeg vil
Jeg har invitert bloggløse bloggvenner før til å gjesteblogge litt hos meg..Inntil nå har ingen “bitt på kroken”…Eller tatt tilbudet… Alt etter hvordan du ser det ..he-he.. Men i dag har jeg vært på tur med Oslopadda, og hun har jo all verdens flotte bilder i arkivet sitt hjemme. Så nå får jeg endelig gleden av vise de flotte bildene hennes. Jeg er LITT misunnelig må jeg si.
Så uten noen kommentarer ellers fra Oslopadda, viser jeg bare bildene hennes her:
I går bar jeg om å få noen tegneutfordringer, gjerne med noen ordtak til, eller andre små oppgaver.. Og det fikk jeg. Jeg tegner ting jeg føler passer til, og legger til noen ord selv om jeg vil
Jeg ba tidligere i dag, om å få noen tegne-utfordringer. Og jeg har fått en liten bunke. Og jeg er så klart i gang jeg…På lørdagskvelden. Oppgaven ble gitt av “Etvennligpuff” eller Puffen som jeg kaller henne
“Ikke visste jeg at det er alle disse små øyeblikkene som fòr forbi, at det var de som ER livet”. Sånn begynner et uttrykk jeg har lest et sted, og det er så mye sannhet i det. Og jeg liker det så godt.
Jeg har skrevet innlegg tidligere om å se gleden i de små ting, om å ikke alltid tro at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Og det er litt av de samme tankene, som dette med å leve her og nå. For hvor ofte våkner du, og bare ER, før hjernen setter i gang å tenke framover eller bakover? ” I går var en kjempefin dag, sånn vil jeg gjerne ha det igjen snart”.… ” jeg gleder meg til neste sommer, da skal jeg reise hit… eller kanskje dit…”. Går det mange minutter før du setter i gang et slikt tankespinn? Får du satt beina på gulvet, før du begynner å tenke på hva du ser fram til ETTER jobben..? Eller tar det timer før du begynner å reise i tid? Kanskje klarer du å faktisk VÆRE TIL akkurat her og nå ganske så ofte? Hva vet jeg…
For det handler jo om å ha en være TILSTEDE liksom, dette med å være være her og nå. Om å ha en tråd eller connection til omgivelsene man er en del av, og ikke være ute på “reise” hele tiden…. Da blir kanskje hverdagen enda mer stressende, forover-bakover, forover -bakover, men aldri helt HER og NÅ.
Jeg snakker ikke om å ikke ha drømmer, for det bør man ha. Det gjør livet rikere også. Det er mer snakk om å være litt “plantet” her og nå, OGSÅ, på en positiv måte, og om å gjøre DISSE “nå-ene” like positive og fine, som de som skal komme eller har passert
(Det blir litt repriser nå om dagen, nettopp fordi jeg trenger å være litt “her-og-nå” ute in the real life. Noe krever meg litt mer enn vanlig, og da er det fint med litt repriser. Fordi jeg mener jo at disse innleggene er viktige også i dag )
Hår…er ikke bare HÅR…Men noe mye mer…. Fordi for mange handler hår om så mye mer enn akkurat det- HÅR altså…
For i håret ligger mange folks identitet. De viser på sett og vis, ved hjelp av farge, lengde eller form. hvem de ER….Hvem de identifiserer seg med…Hvilken gruppe de hører til… Faktisk innimellom også hva de MENER om enkelte ting…
For andre er hår som VAR, men ikke ER lenger…en sorg… For dem er ikke håret bare hår…men et tegn på at noe er forandret…kanskje på grunn av alder…eller på grunn av noe mer alvorlig…En tid er forbi…og man vet ikke helt hva man synes om den nye….uten hår….
For noen er IKKE-hår også et tema…Det at håret IKKE vises er også en måte å vise tilhørighet til en gruppe på..
Hår er helt klart ikke bare hår….;-)
Er hår viktig for deg? Tenker du på håret som en del av din identitet?
(Dette innlegget skrev jeg for nøyaktig 2 år siden. 1. april 2015. Litt gøy å se hva som opptok for nøyaktig 2 år siden. Dette var en del av en challenge. Dvs jeg fikk oppgaver av leserne å utføre ,og her var oppgavene å gå ut og knipse bilder av temaet: HÅR)