Når noen stikker hånda fram…
Når noen dytter papp-koppen sin opp i nesa vår…
Når noen forstyrrer oss i vår trauste hverdagsrytme….
Når noen sitter der..,med et fotogalleri av familien sin,
og pirker litt i samvittigheten vår…
Intenst stirres det i en annen retning…
Trekkes på skuldrene..
Ristes på hoder…Skrittene setter opp farten..
Ikke forstyrr..
Kanskje er det slik det er innimellom..Men av og til får man en annen opplevelse, og noe som får en ti lå tenke litt..
I går morges da jeg suste gjennom Oslo City… i full fart,.. opptatt med mitt….Bare en snartur innom Narvesen…Kjøpe kaffe latte på kaffe-maskin/automatene deres… Plutselig dukker det opp en person, rett ved siden av meg..En bedende stemme spurte forsiktig på gebrokken engelsk om jeg kunne tenke meg å kjøpe kaffe til han også… OG en bolle..
Og ganske umiddelbart tenkte jeg at DET kunne jeg faktisk tenke meg!! 🙂
Å gi litt kaffe og mat, etter han spurte så pent.. det føltes mye greiere enn å gi penger i en kopp av en eller annen grunn. Jeg skjønner jo det at de fleste kommer jo ikke hit for å få KAFFE og BOLLE liksom…så de vil jo neppe ha glede av DET i lengden…Men mat og drikke må man også ha…så hvis jeg kan stå for delen innimellom, så var det faktisk veldig greit. Mannen bukket og takket… og takket igjen…og takket i tillegg de på Narvesen litt…
Et øyeblikk i hverdagen, som fikk meg til å tenke litt…igjen…
(Dette skrev jeg for nøyaktig et år siden, 8. april 2016. Jeg tenkte det fortjente en liten reprise…)
#reprise #fattigdom #tigging #tanker