Hvis du leste her inne i dag morges, så har du fått med deg at jeg og søsteren min har laget dikt sammen.
De var egentlig ment for barnehagebruk, i språkarbeid, da søsteren min hadde ansvar for språkarbeid i sin barnehagen der hun jobbet før. Jeg er jo glad i å tegne, så vi fant ut at vi sammen kunne lage mye moro 😉
Diktet under er det 2. av 3 som vi laget for en tid tilbake.
#dikt #tegninger #barnehage #språkarbeid
Jeg og søsteren min har hatt et lite samarbeidprosjekt. Det er et par år siden nå. Hun jobbet tidligere i en barnehage, der hun hadde spesielt fokus og ekstra ansvar for språkopplæringen. Hun skrev et lite dikt, for å bruke i barnehagen. Hun fant ingen tegninger på nett som passet til. Og var ikke vant til å tegne selv. Men hva gjorde vel det?? Når hun hadde en søster som IVRET etter å få lov å tegne noe morsomt. Så her er vårt lille samarbeidsprosjekt, hennes dikt: “Mitt rare hus” og mine illustrasjoner.
Tekst: Åshild Jacobsen
Illustrasjoner: Frodith
Jeg er ganske syk, sykmeldt ut uka foreløpig, så her blir det nok bare repriser til jeg er frisk igjen.
#syk #sykmeldt #livet
Jeg er bare en snartur innom med en sykemelding 😉
Skallebank ut av en annen verden…
Så her er det sofaen og kokosboller…og klut på panna…
Håper du får en fin kveld <3
#hodepine #sykmelding #syk
Å smile er fine greier…for helsa.. Ikke bare for din egen… men for andres også.. Et smil fra noen kan bety all verden i en kanskje grå dag. Et lunt smil som her for eksempel..
Av og til når ikke smilet opp til øynene..kanskje fordi man ikke har det så bra… Men man prøver litt allikevel…
…fordi det å gi seg over til nedovermunnen i de fleste tilfeller ikke gjør ting bedre overhode… Så klart man må få lov å være lei seg litt innimellom, men som oftest blir litt nedovermunn ofte til MER nedovermunn…
Og på innsiden blir det overhode ikke noe bedre…
Så noen ganger satser man på å prøve litt…på et aldri så lite smil….
Man håper på at munnen smitter øynene etter en stund… og at innsiden av “skallen” får latter-kick av hele “øvelsen”..
Slik at man ender opp med å få smilet og munnen på gli….
..og riktig gapskratter til slutt…
Da tenker jeg at de rundt deg også vil få smilet på gli…
Smil smitter…
Og det gjør nedovermunnen også dessverre …
Så i dag har jeg en liten oppfordring eller utfordring til deg:
-Smil godt til noen i dag- enten noen du kjenner, eller kanskje noen du ikke kjenner.
Kom gjerne innom meg i ettermiddag og fortell om reaksjonene du fikk.
#smil #humør #smittsom #latter #utfordring
Ja…Lisbeths dag vel 😉
Hun har bursdag igjen…Du synes det gikk fort fra forrige gang? Ja…det synes jeg også… Her i blogg-blokka har folk bursdag stadig vekk…og noen ganger flere ganger i året 😉
Vel, ikke riktig sånn…Men i dag har hvertfall Lisbeth bursdag!!
Og ikke vet jeg om du kjenner henne?
Lisbethpedersen.blogg.no
Men det gjør JEG!
Det er litt stille på bloggen hennes om dagen, men plutselig får hun ånden over seg og blogger i vei igjen.
Lisbeth er : Veskemaker, amcar-entusiast og sy-mester!
Lisbeth lager de vakreste vesker.
Jeg har kjøpt 3 vesker av henne. To til meg selv, og en til min søster. Og jeg har brukt de helt i filler.
Denne uglevesken var en favoritt lenge…
Så fikk jeg en av Minmatgaleverden.no, som hun hadde kjøpt av Lisbeth. Med sommerfugler på. Og den fikk jeg til bursdagen min da jeg ble 50 år.
Det var denne med sommerfuglen. Nå er den helt lysegrå blitt, og skikkelig slaskete i stoffet. For den har også gjort nytta si i over et år..og jeg bruker den fortsatt.
Og denne fikk jeg av Lisbethen selv da jeg ble 50, så som du ser: Hun kan lage vesker og annet flott <3
Jeg har møtt min bloggvenn Lisbeth to ganger. Jeg har vært i Bergen, og hun har stilt opp hver gang, og det har vært kjempekoselig.
Lisbeth er en flott jente. Snill, mild, rolig og grei, og jeg gjentar gjerne noe jeg har skrevet om henne før:
Lisbeth er som veskene sine: Solide, ordentlige, til å stole på, fargerike og vakre. Det er Lisbeth!! <3
I dag har Lisbeth bursdag, så stikk en tur innom og gratuler henne, eller kjøp deg en vakker og morsom veske. Du finner henne HER
Kjære Lisbeth
Gratulerer så masse med dagen!
Nå må du se å komme deg tilbake på bloggen din litt igjen 😀
Kos deg masse i dag, med feiring <3
Jeg kommer til Bergen i oktober, håper vi sees da!
Bursdagklemmer og gjenbruks-kake fra meg <3
Kjenner du Lisbeth?
Når har DU bursdag?
#bursdag #bursdagsinnlegg #gratulasjoner #lisbethpedersen
Når løvet danser tango mot bakken….
Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance på en fantastisk scene …
Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen… som for å forberede seg….
Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…
Nå dørene lukkes….
DA er det høst da….
(Siden det snart er høst…og jeg egentlig gleder meg litt faktisk 🙂 )
#dikt #høst #glede
…at når man har trent EN gang…
…så har man trent mer enn nok og i massevis, sånn at det holder for resten av livet…?
Så hadde man sluppet å bruke unnskyldningen om ingen brukbare joggesko..uke etter uke…idet man ble slukt av sofaen..
Trener du ofte?
Har du mange unnskyldninger for å slippe å trene?
#trening #giddalaus #slapp #sofaform
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Nå var hun tilbake..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten skrev jeg og publiserte første gang for et par år siden. Den er skrevet på grunnlag av alle innspillene jeg fikk da jeg la ut ordet VARME og spurte om leserne kunne gi meg noen stikkord, på det de assosierte med ordet. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )Jeg spurte i ettertid om noen hadde bilder som passet til, og det hadde Annebe og Natheless.)
Bildet med peisen var fra Annebe.
Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet: Snakk om samproduksjon da 😀 )
Teksten er publisert flere ganger her inne, men ønsket en lite reprise, da jeg har en del nye bloggvenner)
#novelle #samarbeid #assosiasjoner
Søndagen smiler
Stille
Sol
Skyfritt
Skuldrene senket
Setter snuten sørover
Slaraffen-søndag sammen med søsters
Slaskebukser
Sminkeløs
Søndagsmat som smaker
Skravler
Surrer
Samler styrke
Snart starter stresset….
Men fram til da: Søndagen smiler 🙂
#dikt #søndag #stressløst #tegninger
