Det som er perfekt for EN, er slett ikke det for noen andre.
Det finnes ingen MAL, uansett hva massemediene, moteindustrien og andre vil ha det til. Noe er salgbart, og derfor prøver man å innbille folk at noe er mer RIKTIG enn noe annet. Profitt styrer mye av tankene i samfunnet.
Det gjelder å være bevisst nok selv, til å orientere seg og holde fast på de viktige verdiene i livet. Ikke la seg dra med i dragsuget, slik at man blir tvilende til sin egen verdi. og hvem en selv er.
Og en ting som er helt sikkert, er at vi er perfekte som vi er, hele gjengen, i bøtter og spann…Ikke la noen andre innbille deg noe annet 🙂
Her er en liten Perfect World– av Katie Melua. Nydelig liten video
Her går vi rundt på jorda, med hver vår tilmålte tid…og så har vi fokuset vårt på hvordan ANDRE ser ut? En ting er oss selv, om vi var opptatt av DET… Om man gadd å bruke opp av sin timålte tid her på planeten til å fikse på eget ansikt hver dag… Kanskje så mye som et år av sitt liv…hvis man la sammen alle timene….foran et SPEIL… for å endre på ting som ikke så ut sånn når en våknet. Vel, det får nå være ens eget valg synes jeg.. Folk har forskjellige grunner til det ene eller det andre for å føle det bedre INNI seg… Så selv om jeg tror man må ta tak i det INNI i stedet for, vel, så er ikke det MIN buisness faktisk. Og folk må få finne ut av ting selv, hvordan DE vil løse det…
Men at folk skal bry seg om hvordan ANDRE ser ut også, en god del av sitt liv… vel …DET kan jeg ikke skjønne at de gidder bruke tiden sin på… At de gidder, og at de føler det riktig å bruke av sin tid, til å gå rundt å mene noe om hvordan andre skal se ut…. hvordan andre skal gjøre før de går forlater heimen om mårran…det skjønner jeg bare IKKE!!
Det sitter lite gode ord i lepper både MED og UTEN leppestift…
Det sitter på innsiden alt sammen, det som er OSS…
Så kan det være så viktig da… for ANDRE mener jeg… hvordan vi ser ut?
MED eller UTEN sminke… spiller NULL rolle…. Det er bare en utside uansett…. det er på innsiden du finner folka!
Uten sminke
Med mascara
(Dette er en liten reprise på et innlegg jeg hadde i fjor. Da vi ble oppfordret av bloggre til å skrive noe og legge ut bilder som fokuserte på dette med sminike/ikke-sminke. Jeg synes det fortjente et lite fokus igjen. )
Pøh!! Ikke min hvertfall..
Hver gang jeg tror at postmannen ligger dø som en sild et eller annet sted..
Hver gang jeg tror han er “tatt av dage” av noen som ikke ønsker at folk skal få post i de FYSISKE postkassene sine..
Hver gang jeg tror at han har mistet oversikten over hvor jeg bor..
For når jeg i lange perioder har gått og skult på den nærmest “ubrukte” postkassen, så er det PLUTSELIG noe der igjen.. Som regel en regning eller valg-kort, eller en annen kuriositet…Men av og til dukker det opp noe mer av den hyggelige arten.
Som når jeg kom hjem i går…
Det var så vidt jeg gadd å åpne postkassen…For den er jo ALLTID tom…og valgkortet har jeg allerede fått..
Jeg åpnet kassen helt på automatikken, og hoppet ikke akkurat i spenning…Men det gjorde jeg ETTERPÅ!!
For der i kassen lå en PAKKE!!! Og da skjønte jeg hvem som hadde sendt, fordi TONE/ fru vinningland,
spurte meg om adressen min her om dagen. Jeg tenkte DA at hun ville bare ha den til senere, men jeg tenkte da jeg så pakken at det MÅTTE være henne likevel, for det sto Frodith på pakken.
Og du som har kjent meg en stund, vet at jeg er ikke akkurat sindige Frodith når det kommer pakker i kassen…Da løper jeg opp og river opp papiret. Jeg rekker så vidt å ta bilder av pakken før papiret fyker av..
Og dette var det flotte jeg fikk!! Jeg synes egentlig det er helt utrolig, når folk jeg kjenner bare her inne i blogg-blokka, sender meg koselige gaver når de kommer fra ferie!! <3 Jeg har ikke bursdag en gang!! Tenk: Hun har husket farger jeg liker, og sånne detaljer. Smilet går fra øre til øre på sånne dager <3
Tusen millioner takk søte Tone!! Jeg ble kjempeglad for disse tingene! Det varmer på innsiden å vite at du har tenkt på meg, og helt klart at det armbåndet kommer til å bli en favoritt! Jeg elsker jo turkis 🙂
En gretten gamme dame…Dog uten hårruller…bare kanskje noen mentale noen….hvis folk bråker for mye…så jeg ikke får sove…
Eller kanskje jeg overhode ikke vil bli en sånn gammel dame…Men en som vil fortsette å leke seg…med parykker i alskens farger, med skygge-foto-lek og med kreative sysler når jeg har tid til det..
Vel…ingen vet hvordan framtiden blir, men jeg vet NOK til kunne si med sikkerhet at KJEDELIG, det vil jeg IKKE bli!! Jeg vil fortsette å gjøre de små øyeblikkene til noe jeg kan glede meg over. For selv om det tilsynelatende ser ut som at det er på UTSIDA kreativiteten og gleden sitter, så kan jeg skrive under på at det MESTE skjer på innsiden av “skallen”
En sindig, snill og rolig Frodith holder ikke i alle situasjoner nemlig…
Ta f eks situasjonen i natt…
Når det står noe ramp på utsida og snøfter fylle-vrøvl kl 03:30, med HØYE stemmer…som siver inn det åpne vinduet, fordi man MÅ ha vinduet åpent for ikke å svette ihjel..da HAR man faktisk lov å slippe løs oksen…Ikke bare har lov..man BØR gjøre det. Det er viktig å lære seg å frese litt når det trengs, og ikke finne seg i alt mulig..
Jeg lå der i mørket med all snillheten min på utsiden, og gjorde ikke en flue fortred…
Men inni meg lå jeg og fablet om hvordan jeg skulle gjort med lømlene på utsiden…
Jeg skulle ta en vannslange og spyle dem, før de fikk vrøvlet ferdig…
Eller smekket de i hodet med en diger fluesmekker…
Det ble altså ikke noe mer søvn…Men jeg fikk vekket Okse-Frodith…Slik at NESTE gang det står noen lømler der ute…SÅ er jeg klar altså…Da skal jeg ta dem…Med fluesmekker eller vannslange..For når Okse-Frodith først våkner, da er det ikke greit å være lømler skal jeg love deg…. 😉
Er du flink til å si fra om folk behandler deg dårlig?
Har du en indre “okse” som du vekker innimellom?
Etter å ha blitt vekket av noen som koste seg med nachspiel på utsiden av vinduet vårt kl 04:00 i natt, så er jeg ikke mye å samle på akkurat nå… Jeg er bare innom for å ønske deg en fin dag. Jeg fyker på jobb, og håper verden “tar seg opp” litt utover dagen 😉
Ha en strålende dag <3
Av og til setter mennesker sine spor i hverdagen din, uansett om man har møtt dem eller ei. Suttung er et sånt menneske. Han er en blogger jeg har kjent en liten stund, og på den tiden har han satt sine avtrykk her og der i bloggverdenen. Det tør jeg vedde på. Jeg har hvertfall tenkt en del på han og konen hans, uten noensinne å ha vært i nærheten av å ha truffet dem. For dette er styrke, mot og kjærlighet til sin partner i en helt spesiell klasse. En historie som rører.
Suttung har en blogg hvor han forteller om livet etter at konen hans, Gullhjertet hans, fikk Alzheimers. Hun og han er fremdeles unge, og livet har blitt snudd opp ned.
Jeg skal ikke prøve å forklare bloggen hans, bloggen forklarer seg fint selv den. Det er mye trist lesing, men det er mennesket bak tastaturet, og livet de lever som berører oss alle. Såpass mye at jeg har skrevet et dikt for en stund siden, etter å ha tenkt på dem en stund. Suttung tar også de vakreste bilder, når han og Gullhjertet hans er på turer.
I går fikk jeg en tegning i hånda, som ville ut…og det var Suttung. Og bare så DET er sagt, det er ikke alle jeg tegner..Det må liksom komme litt av seg selv. Ofte i forbindelse med en liten blogganbefaling.
Så om du ikke har fått med deg hvem Suttung er, så gå inn HER Les deres historie. Og se de vakre bildene hans.
Og diktet jeg skrev er dette:
Med hjerte på utsiden
Han hadde åpnet opp døra
Tatt hjertet sitt forsiktig ut
Og gitt henne det
Hun hadde tatt varsomt i mot
Snudd og vendt litt på det
Ikke helt visst hva hun skulle gjøre med det
Der ute
I luften ble det vanskelig å banke
På vanlig vis
Han kjente det snøre seg sammen i brystet
Kjente klumpen i halsen
Hun så tårene i øyekroken
Løftet hjertet hans tett opp mot brystet sitt
Knuget det inntil der hvor hennes banket varmt
