Uten så mye som et vindpust var morgenen der…
Uten selv å puste lå HUN der…I åndeløs spenning lå hun med nesen ut av den lille åpningen i teltduken…og tittet utover det blanke vannet.. Håret lett fuktig, av morgenens damp på teltduken… soveposen godt trukket opp…. Noen små varmegrader i teltet, var ikke nok til å holde varmen utenfor soveposen…
Hun tittet forsiktig vekk fra det blanke vannet, lot øynene hvile på han som lå der bare millimetere fra henne….Hun smilte for seg selv… Han sov…med nesen tittende ut av den store soveposen, og av og til ga han fra seg noen små snork….Noe som fikk henne til å fnise lydløst ned i sin egen sovepose…for ikke å vekke han…
Blikket vendte utover mot vannet igjen. I grålysningen liknet landskapet på et bilde fra Japan. Slik silhuetten fra naturen vistes skarpt mot den stille, klare morgenhimmelen…akkurat slik var de vakre bildene hun hadde på netthinnen…. fra Japan…Slik hun husket dem …fra den sommeren de møttes….der i Japan…
De hadde ankommet dette lille bortgjemte stedet i går kveld.. fortøyd båten, slått opp telt…. Og i skumringen hadde de sittet på bryggekanten, snakket om Japan…. med beina så vidt i berøring med den kalde vannflaten…Løst verdensproblemer… holdt tett om hverandre…fortalt hverandre hemmeligheter… Hun hadde kjent det krible i hele kroppen…Underlig at det føltes slik.. fremdeles…så mange år etter… Hun hadde kjent en indre fred..
Plutselig ble hun revet tilbake til dagen i dag, av et plask der på utsiden av teltduken! Øynene sveipet fort over han ved siden av henne…han sov fremdeles… Hun tittet raskt i begge retninger gjennom den så vidt åpnede glidelåsen, og så noe som beveget seg nærmest lydløst gjennom grålysningen… En lang smal silhuette seg forbi i vannet… mens hun holdt en hånd foran munnen, for ikke å avsløre at hun var der… Brått var hun våken som aldri før…øynene vidåpne, klar til å ta et fast grep i han som lå ved siden av, klar til å finne noe å kaste mot den smale skyggen i vannet der…klar til å rømme ut av det lille ubeskyttede teltet…
Da plutselig fikk hun se….det var en bever som hadde tatt plass bare meter fra henne…..Den pusset pelsen sin, med de små forlabbene, pusset snuten blank og fin…., før den igjen fløt utover med rolige og fredelige svømmetak…. Hun grep tak i den lille notisblokken sin, som lå der ved fotenden…boken som alltid var med…Den hun noterte livet sitt i… En gang skulle det bli en bok.. Hun noterte noen få ord, med raske hender…. hadde ikke tid til å skrive lenge nå…
Oppildnet av den blanke, fine beveren i vannet… krøp hun raskt men lydløst ut av teltet, løp barbeint i gresset ned mot bryggen som lå der i morgendisen og landet med et plask og et halvkvalt gledeshyl i det iskalde vannet…
Hun hørte det mumle søvndrukkent fra teltduken, i det verden våknet …
( En liten reprise på denne novellen siden jeg har fått en del nye lesere. Denne lille novellen ble laget for et par-tre år siden, og er et samarbeid mellom leserne mine og meg. Leserne ga meg assosiasjoner over bildet den ene dagen, da jeg la ut kun bildet. Korte stikkord, som ga meg noe å skrive ut fra. Jeg prøvde å flette alle ord, eller stemningen inn i historien. Stikkordene er med og trigger tankene mine. Så dette blir et flott samarbeid. .)
Liker du å skrive dikt og noveller?
#novelle #sommer #kjærlighet
Ja, jeg måtte fram med “gåsetegnene” her nå..For jeg er IKKE “enkel” på den måten at jeg ikke har noe dypere lag liksom. Nei, jeg mener selv at jeg er både reflektert og klok, i tillegg til at jeg har en del andre egenskaper som viser at jeg har dybde nok i massevis jeg..
Det er mer det jeg har en rimelig lett psyke, tross alt. Det skal ikke mye til for å glede meg. Jeg blir sjelden LENGE værende i noe som helst slags mørke.. Det er fordi jeg har lært meg hvordan SNU, om ting blir litt tråkig. Min kloke mor har lært meg at det er viktig hvordan man fokuserer.
Nå er det ikke alltid LIKE lett…For når LIVET setter i gang innimellom, så er selv ikke Frodithen skånet for litt grums..
Men heldigvis skal det ikke så mye til, før det letner litt. Heldigvis er jeg altså en “enkel” sjel..
I dag hadde jeg igjen en koselig tur på landet.
Is på toget.
Gode samtaler med søsters i bilen, siste strekka.
Og noen herlige timer med mamsen og søsters, på sykehjemmet der mamsen er nå.
Da er lykken gjort for i dag.
Og man trenger aldri bry seg om så mye mer enn EN dag av gangen. Det er NÅ vi lever nemlig 🙂
Har du hatt en fin dag?
#hverdag #livet #nå #vendinger
Når de kloke ords opphav
tar seg en liten blund
må man selv bli opphavet
for en liten stund
Når de trøstende ords sanne mor
trenger hvile og ro fra alt
må man selv være hånden som stryker
og “fjerne” det som kjennes galt
#dikt #kjærlighet
Av og til er man som en “skygge av seg selv”….
Ryggen lut
Kroppen tung
Selv håret henger flatt og livløst…
Bæreposene i hendene
Sekken på ryggen
Som lastet med stein…
Man ønsker å heve hendene
Høyt over hodet
Løfte poser som om de var fulle av fjær
Vrikke på rumpa i sambatakt
Sprette på gresshoppevis bortover den solfylte asfalten
Men av og til
er det bare ikke mulig… Og det er greit det også…
Senere kanskje…
Senere skal jeg nok sprette litt
Senere skal jeg løfte høyt
Senere skal jeg vrikke på rumpa i sambatakt..
Jeg skal bare hvile meg litt først
#dikt #foto #skygger #livet #hverdager #endringer
Skrittene
Tunge..
Slepende…
Sko med sand i… gnisset på foten..
Vasstrukne …etter regndråpene som aldri ga seg…
Føttene …
såre …
etter sand mot huden…
Trappetrinnene…
uoverkommelige…
Føttene tunge som bly…
Målet der framme….i det fjerne…
En solstråle traff kinnet hennes…
Det blinket i dråpen som var på vei ned kinnet…
I det hun løftet føttene ut av de vasstrukne skoene..
Og løp barbent opp trappen…
(En liten reprise på et av diktene mine )
#dikt #livet #vending
Det hadde du nok ikke ventet deg? Eller hva? At en blåmandag kunne være slik?
Det kommer vel an på det vel, hvordan man ser det?
Eller på hvordan man velger å tegne det man tolker…
Dagen har vært full av blå-blå himmel..
Jeg har ikke ligget i gresset og tittet opp på undersiden av blomstene,
mens en marihøne har trippet med kilne føtter over pannen min..
Jeg har ikke ligget i varmt gress og sett løvetannens “avkom” blafre mot nye marker på et litt for tidlig tidspunkt..
Jeg har ikke sett vingen av en sommerfugl slå mot en langstrakt vei mot himmelen…
Men det kunne jeg godt ha gjort.
For mandagen har vært blå-blå, og med temperatur som Frodithen kan like..
Movingon.blogg.no sto for denne tegneutfordringen. Tenker hun ble overrasket over denne tolkningen 😉
#tegning #utfordring #blåmandag
Ja, nå snakker jeg ikke egentlig om de varmegradene som hagler nedover hodebunnen min…De som får øyenvippene til å bli våte, slik at jeg får problemer med å “se ut”. Jeg snakker ikke om de varmegradene som får meg til å ligge musestille i senga, uten dyne på natterstid, for i det hele tatt å klare å sovne…
Nei…noen av dem kunne gått “flydd” sin vei….
Noen av dem er greie, og er nok med å kruse munnvikene mine bittelitt også. Men i går var det mest samværet med mamma, bror og svigerinnen min som laget varmegrader med smil. VI besøkte mamma. Det var kjempekoselig. Lun prat med smil i. Varme hender og gode klemmer. Mimring om svunne tider, og samtaler om nye planer. Jordbær, moreller og banan.
Etter besøket dro bror, svigerinne og jeg en kort tur på loppemarked på prestegården i kommunen. Spiste pølse og is. Hadde fine samtaler.
Varmegrader med smil <3
#søndag #besøk #familie #kjærlighet
Dagen startet med Karidansen på fanget, sånn omtrent…Vi var og ordnet litt på Jaipur før de andre bloggerne kom. Karidansen er stamgjest der oppe, og vi fikk lov å pynte med Karis medbrakte duk og blomster. Deretter tok vi en liten time på hotellrommet hennes, før vi landet i en giga-stol i foajeen og ventet på Evaswindow.
Så var vi klare for Tigern, hvor vi skulle møte de andre.
Gjengen som møtte opp er bare HERLIGE folk <3
Dedicat, Utifriluft, Annebe, Evaswindow, Solliv, Poesimylife…ja også Karidansen og meg da…VI er ganske OK vi også 😀
Maten på Jaipur var herlig DIT skal jeg igjen for å spise altså. (Kjersti!! Dit skal vi gå en gang !! Når du er i byen og vi blir sliten av all modell-jobbingen :-D)
Jeg spiste Mango-lam, og det smakte himmelsk.
Dedicat og Evaswindow hadde meg gaver til oss, og Poesimylife spanderte is og brus på meg <3
Vi hadde noen timer på en gressplen ved Akershus festning etter maten. Det var Musikkens Dag, så det var mye liv og røre i byen. Men blogg-folket hadde nok med hverandre, for vi hadde mye å prate om.
En super dag, med supre folk. ALLE var lik seg. Alle var som de viser seg på bloggene.
Jeg har storkost meg, og hatt en deilig dag. Dette må vi gjøre igjen folkens!! 🙂
Venter på Evaswindow
En herlig gjeng på Jaipur<3 Karidansen, Poesimylife, Utifriluft, Solliv, Dedicat, Evaswindow og litt av Annebe..
Evaswindow og Annebe
Solliv , Dedicat og Evaswindow
Man kan aldri få nok is!! Kan man vel?
Selv om det var rett før jeg “mistet” MIN 😉
Av sluttet på “duken” til Karidansen ved festningen..
Annebe og Dedicat
Solliv og Utifriluft
Tusen takk for en uforglemmelig dag dere! <3 Treffer dere gjerne igjen, alle sammen 🙂
#bloggtreff #bloggere #restaurant #indisk #is
