NOEN trener hver dag NOEN trener flere ganger om dagen til og med NOEN trener styrke Andre trener kondis NOEN lar svetten hagle, mens de klyver oppover steile vegger Andre lar kroppen få juling gjennom timer på tredemølle
Har lange halser MER vondt? Løper lange bein lengre? Har store hoder mer vett? Ser store øyne mer enn andre? Fryser store mennesker mer enn små? Smaker sure epler søtt på bitre tunger?
Det ble brått veldig “rotete” ute etter alt løvet falt på bakken. Det har ikke gått upåaktet hen. Salt skjønte at her var det mye å gjøre, og tyv-lånte Peppers nye gummistøvler og satte snuten mot parken med riven sin, og en spade.
“Hvordan i all verden skal jeg klare å få ryddet opp alt det her da, Frodith???”
Hun sto lenge og vurderte om det ville løse problemet å grave et stort hull….for så å dytte alle høstbladene oppi der…
“Ække det lurt a, Frodith?? Et digert hull?? Og så bare dytter vi alle bladene oppi? Kan plante noen blomster oppå jorda etterpå og vanne litt…?? Eller skal vi gå hjem å hente støvsugeren din kanskje???”
Salt så på meg med troskyldige, spørrende øyne. Jeg hadde ikke særlig sansen for at støvsugeren skal brukes til den slags. Den er full nok av kaniner og andre støv-kreaturer om den ikke skal fylles med høst også…
Så det ble til ideen med å grave et hull… Det som er fint med Salt og Pepper er at de blir fryktelig engasjert i noen korte minutter, for dermed og glemme det fullstendig bort. Så etter å ha gravd opp et bittelite hull og fylt med et par håndfuller med høstblader, så var Salt plutselig på vei hjem…
“Frodith!! Jeg er sulten!! Skynd deg da!!”
Så hvis du går forbi Sofienbergparken, og ser en bitteliten kul i østhjørnet av parken, på størrelse med en knyttneve, så er det Salt sitt forsøk på å rydde parken for høstblader…
Jeg var ute og trasket litt i går, med mobilen. Og jeg støtte på noen nye grafittier..Eller nye og nye…Men hvert fall grafittier ikke JEG har sett før. Den ene var bak et gjerde, og jeg synes egentlig det ga en fin effekt…
Resten fant jeg på Grunerløkka, ved Cafe Mir, en litt bortgjemt Cafe, som bare er åpen på spesielle dager. Et annen del av huset er Grunerløkka Lufthavn. Et konsertlokale hvor det er mange spennende konserter. Litt smådyster graffiti etter min smak men..Morsomt å komme over dem i en bakgård på Løkka uansett 🙂
Hun våknet tidlig. Lyset tittet inn vinduet på veggen midt i mot. En strime overskyet søndagslys traff øynene hennes, gjennom en glipe i gardinen. Hun husket at hun hadde dårlig tid… Raskt fant hun fram den lange ullgenseren og tredde hodet igjennom åpningen mens hun rotet i skuffen etter ullsokkene. Buksene fant hun ikke og hadde ikke tid til å lete. Hun dro på seg et par ullsokker, føk ut i gangen og stakk føttene i de store blå gummistøvlene som sto der. Hun tok trappen i ETT steg,ikke redd for å falle en gang. Løp det forteste de små bena kunne klare, iført store, blå gummistøvler..
Hun hadde hørt dem prate kvelden i forveien. Med døren på klem inn til stua fikk hun med seg mer enn de trodde. Hun lå der i mørket og ordene smøg seg gjennom den lille åpningen i døra. Lyset fra gangen og ordene fra stua virket vanligvis betryggende og beskyttende. Ordene som hadde smøget seg inn døra i går kveld var mer skremmende. Det hadde vært vanskelig å sovne.
Nå var hun våken. Og løp mot garasjen. Hentet vannkannen, fylte den med vann i springen ved husveggen og travet som en liten hest mot porten. Hun strevde med å få opp porten, hekte haspen av, lukke opp, dra vannkannen gjennom og lukke etter seg. Beina førte henne dit hun hadde sett hun trengtes mest. Naturen var i ferd med å DØ! Og her lå alle og sov.
Hun hadde hørt det i går kveld, gjennom åpningen i døra: “Ja nå er det pent ute. Rart hvor pent det kan bli, med så mye død der ute….Så mye vissent og dødt”…Så lo de. Vissent visste hun ikke hva betydde, men død visste hun hva var. Hun hadde ikke forstått hvorfor de lo. Men hun visste hun måtte gjøre noe.
Så her sto hun en tidlig søndagmorgen, ved enden av parken. Bakken var dekket av gule blader som hadde falt. Og hun VISSTE hun måtte vanne alle trærne der om hun skulle forhindre mer død. Hun skjønte det ville bli en lang dag….om ingen våknet og kom og hjalp henne…
Plutselig hørte hun stemmen til mamma komme på raske ben nedover gaten, mot parken. “Lille venn- hva er det du holder på med?” Stemmen smilte. Da skjønte hun at det ville ordne seg.
————————————————————————–
Hvis du ikke har fått med seg “Skrittene i parken”, så trykk på linken så finner du en støvel-tekst til….
Når sommeren har takket for seg, går folk nærmest i dvale. Enten går de innadørs og blir der til fuglene kvitrer “ja vi elsker” …ELLER så våger de seg muligens ut, kledd i grått og svart for liksom å understreke det tragiske ved at sommeren er over.. Det er jammen bra naturen tar seg av pyntinga. I dag var den som et fyrverkeri, og skjøt fargeklatter i alle retninger. Jeg nøt å være ute på fotojakt 🙂
Tidlig morgentime Raske skritt gjennom den forlatte parken Raslende gul-gult løv under føttene Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover
Tunge skritt der bak Hamret i bakken Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen… Regnjakke som gnisset En ru røst som kremtet…
Hun så seg fortvilet rundt Løftet de tunge gummistøvlene Klar til å sprinte avgårde Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen Den kunne hun slå fra seg med..
Han var framme ved henne Hun var klar Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes. Var parat til kamp
Hun bråsnudde Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg: “Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”
Så forsvant han i en tåkedis En tidlig morgentime Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine..
Jeg ser mye rart når jeg er ute og farter. Jeg observerer mye i jobben min. Jeg reflekterer over en del forhold jeg blir vitne til både her og der.
Relasjoner mellom foreldre og barn. Viktige bånd. Viktig å bygge gode relasjoner.Viktig å verne om. Men også viktig å SLIPPE, når det er tid for DET. For nøyaktig et år siden i dag skrev jeg dette diktet. Det beskriver noe av det jeg tenker på. Viktig å få bli sin egen person.
1) Pynt deg fra mårran av 2) Avslutt jobbdagen litt tidlig 3) Møt Karidansen på kafe 4) Kjøp sjokoladekake til over 100-lappen 5) Kos deg med skravvvvvel og latter 6) Kom deg hjem! 7) Beina høyt og baguette til middag 8) Spis snop i lange baner
Hei du!! Det er fredag! Visste du det? Fredag er favorittdag. Hele helga ligger foran en og lover gull og grønne skoger, slik ekte favorittdager gjør:
Jeg pynter meg alltid på fredager. I dag også. I kjolen på bildet. Kjersti er ikke ved min side (hulk), jeg har tights til kjolen, røffe støvletter og jakke…Men likevel: pyntet meg! Jeg feirer fredagen! Man burde egentlig feire alle dagene, pynte seg litt hver eneste dag.. Men det hjelper å starte med EN dag i det minste 😉 Jeg skal treffe en venninne etter jobb, så jeg begynner helgen med smil om munn.