“Det kunne være interessant å vite i hvor høy grad menneskene ville være i stand til å bevare sin respektive rang hvis man tok fra dem klærne.” (Sitat: Henry David Thoreau)
“Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet.” (Sitat: Mark Twain)
Nå er det ikke sånn at jeg har noen voldsom “rang” å snakke om. Jeg har vel minimalt å si i de “høyere kretser” eller innenfor “politikk og samfunnsdebatt”, men du skjønner poenget? For hvor mye signaliserer ikke det vi har på oss? Du har helt rett, det er bare KLÆR, ytre staffasje…Men likevel…Det ligger mye “signaler”, mye kommunikasjon, i det vi trer på oss hver dag. Vi gir beskjeder, enten ubevisst eller bevisst, om hvilken “gruppe” vi ønsker å tilhøre, om identitet og tilhørighet.
Og helt UTEN klær gående rundt i samfunnet, tar det ikke lange tiden før vi IKKE blir tatt seriøst. Vi mister “beskjedene” våre, om hvem vi er og hva vi vil. Vi mister troverdighet og integritet. Det hjelper ikke om du har aldri så godt “snakketøy” om du er naken som et nyfødt barn.
“Det kunne være interessant å vite i hvor høy grad menneskene ville være i stand til å bevare sin respektive rang hvis man tok fra dem klærne.” (Sitat: Henry David Thoreau)
“Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet.” (Sitat: Mark Twain)
Nå er det ikke sånn at jeg har noen voldsom “rang” å snakke om. Jeg har vel minimalt å si i de “høyere kretser” eller innenfor “politikk og samfunnsdebatt”, men du skjønner poenget? For hvor mye signaliserer ikke det vi har på oss? Du har helt rett, det er bare KLÆR, ytre staffasje…Men likevel…Det ligger mye “signaler”, mye kommunikasjon, i det vi trer på oss hver dag. Vi gir beskjeder, enten ubevisst eller bevisst, om hvilken “gruppe” vi ønsker å tilhøre, om identitet og tilhørighet.
Og helt UTEN klær gående rundt i samfunnet, tar det ikke lange tiden før vi IKKE blir tatt seriøst. Vi mister “beskjedene” våre, om hvem vi er og hva vi vil. Vi mister troverdighet og integritet. Det hjelper ikke om du har aldri så godt “snakketøy” om du er naken som et nyfødt barn.
Jeg er merkverdig snopsjuk for tida… Jeg høvler innpå det meste som smaker søtt.. Tidligere var jeg ikke så himla glad i kaker og kjeks. Det har visst forandret seg HELT.. Nå tar jeg på en måte HVA SOM HELST!! Bare det er søtt.. Så jeg er altså litt på snopjakt..
Jeg har hørt rykter om en jaktmetode som gir “bytte”. Man tar med seg en diger pose eller sekk eller noe.. Og så banker man på hos nabo`n eller andre offer. og holder fram posen. Det hjelper visst om man kler seg ut også… Og jeg har flust av ting kle meg ut med jeg…
Som du vet er fredag min favorittdag Da pynter jeg meg til jobb. Og går med GOD-følelsen hele dagen på jobb. KOSER meg rett og slett. Vet at helgen ligger foran meg med sine løfter om både avslapping, kos og moro. Så hva er vel bedre enn en fredag liksom? Jo, jeg har jo begynt å like lørdag og søndag NESTEN like godt. For det er jo da selve “frihetsfølelsen” får TAK. Det er da man kan styre og bestemme AKKURAT hva man vil gjøre.. Så hurra for lørdag og søndag OGSÅ!!
Men tror du ikke jammen meg jeg har innført en ny fredag også da??
Torsdag er i ferd med å bli en ny fredag. Det betyr ikke at fredagen selv forsvinner altså. Neida… jeg har bare fått en ekstra fredag…Torsdager har jeg og Hr Frodith nesten FAST begynt å spise ute på restaurant. Skikkelig gasse oss med nye restauranter fra uke til uke. Så nå er torsdag også “pynte-dag” blitt. Flagrer avgårde om mårran, med kjole og tights og smil om munn. Og går hele dagen med sommerfugler i magen. Jobber som jeg skal, men har et ekstra gir fordi jeg vet at det er ikke bare gulrøtter men kanskje en BIFF som venter meg i enden…
Så før jeg vet ordet av det… VIPS er hele uken full av fredager skal du se
Alle er skjønnheter! For noen. Og gudskjelov for det. Skjønnheten sitter i “hjernen” sier andre, som faktisk JOBBER med skjønnheter… “Skjønnhet er ikke et spørsmål om utseende, men om tenkemåte” (Sitat: Karl Lagerfeld)
Det jeg mener er at skjønnhet finnes det ikke noe fasit på. Den ytre skjønnheten er kun noe andre mennesker oppfatter, på den ene eller den andre måten. Og heldigvis er vi så mange som går rundt omkring her nede på jordklode at for noen er vi skjønne uansett.
Den indre skjønnheten er derimot den viktigste. Har man DEN vil den uansett stråle gjennom, og gjøre at folk oppfatter deg som en vakker person. Er den indre skjønnheten fraværende, hjelper ikke allverdens make-up..
Jeg har møtt venninnen min i dag. Hun jeg delte alt med fra vi var 15-16 år. Vi reiste sammen, bodde sammen, gikk på skole sammen, jobbet sammen, hadde utallige gode stunder sammen. En periode var vi nærmest som EN, selv om vi også var litt forskjellige så klart. Men vi hadde liksom “samme hode” en periode, delte tanker, så ting fra samme vinkel. Så tok livet noen naturlige vendinger. Forskjellige veier ble gjort klare for oss. Sånn ER det bare…
Likevel, båndet har alltid vært der, i motgang og medgang.
Livet SKJER…Av og til rister det skikkelig i oss. Og gir “ørefiker” man blir rød på ørene av.. Men når vi kjenner etter, så er båndene vi en gang skapte oss i mellom like sterke. Bare litt mer sjeldne i bruk. Fordi sånn ER det bare.
VI hadde en herlig ettermiddag sammen. Delte timer som betydde all verden, til vi sees igjen. Det var godt å se henne. Godt å merke at noen ting aldri forandres, selv om vi forandrer oss.
Her er et dikt jeg skrev om/til henne for noen år siden:
Hvit og svart..
Har du noen som du vet alltid vil bety mye for deg, uansett hva som skjer?
Det er lett å slenge seg på greia med at “stakkars oss…nå er sommeren ubønnhørlig over…” “uff…så kaldt det er blitt”, “Nå er det hele 9 måneder til vi ser sommeren og sola igjen” osv… Akkurat som vi var gravide…med 9 måneders morgen-kvalme, og INGEN gleder underveis… BARE fokus på den “ungen” som skulle komme, og NULL fokus på det som skjer her og nå…På veien dit.. Null fokus på her og nå- som er HØSTEN , akkurat nå..
I år har jeg faktisk gledet meg til høsten, av en eller annen grunn. Og jeg har jo som mål hvert år, og gi hver og en årstid en VERDI i seg selv.. Jeg jobber bein-hardt med vinteren hvert år…det skal sies. For å gi den egne bein å stå på…Ikke kun betrakte den som en “ventetid”.. Høsten har jeg nok LITT lettere for å finne mye fint ved.. Og jeg har bestemt meg for å elske vind, regn og blad-fall, like mye som hestehov, humler og solbrente legger..Jeg kaster meg altså ikke SÅ lett på den syte-greia med “stakkar” og sånn…
Det gjelder å gripe tak i det som er spesielt med hver og en av dem, og elske dem for det som er det spesielle. Og hva er vel bedre da, enn å fotografere de fine tingene?
(Denne teksten skrev jeg for nøyaktig to år siden. Og den gjelder like mye i år. Ta fatt på høsten med kameraet, om du ikke allerede har begynt….)
Ønsker deg en strålende høstdag i regn, tåke, vind, sol eller annet høst-aktig.!! <3
Noen ganger føles det kanskje som man aldri “kommer fram”, når man reiser i seg selv. Men jammen er jeg glad at jeg ikke er framme ennå. Tenk å skulle kommet fram allerede NÅ da, med massevis av år igjen å leve. Sitte å dingle ved MÅLET, uten å ha noe å “ta seg til”. Nei…Jeg skjønner gjerne litt mer underveis, og til SLUTT er det greit å ha “kommet fram”. Men nå vil jeg gjerne bare nyte “reisene”, både indre og ytre