Regner med du vet jeg overdriver “bittelitt”. Så veldig tilknappet er jeg sjelden, men jeg har vært på de formelle møtene i dag også.. Så du skjønner hva jeg mener?
Startet ut med legetime i dag, og så ventet jeg på verdens beste kollega på bensinstasjonen i nærheten.
Full fres mot dagens første møte, Merethe, tolk og meg.
LITT spente er vi jo alltid 😀
Men det gikk bra som alltid 😉
Og når det går bra får vi is!!
Fornøyde damer etter to møter..
Til slutt endte jeg opp på “garasjefest” med mamma og søsters på sykehjemmet
Min mamma er beviset på at man kan få til alt og være med på alt, bare man vil det NOK 🙂 Mitt forbilde <3
Så var det hjemover…
Akkurat landet i sofaen hjemme… Og NÅ er det klart for dagens ANDRE is… Hi-hi…
Så du ikke noe til den “gale damen” på gamlehjemmet? Eller den tilknappede på dagtid..? Vel, man må overdrive litt for å lage en god historie…må man ikke? 😀
“Bær hver dag en kurv grus til samme sted, og du skal bygge et fjell” (KUNG-FU-TSE)
Det kan sies på så mange måter ting her i livet: Å lage gull av gråstein er en annen variant..
Det hele handler vel egentlig om å se de fine øyeblikkene som er… Da blir livet i seg selv stort og vakkert. Det hele handler vel om å ta de små stegene i hverdagen, kanskje sette seg noen små mål, og så gjennomføre det… Da vil gevinsten være stor..
Det hele handler om optimisme: Om man bærer litt små-tungt innimellom, så er det bare å “legge det fra seg”, for klatrer man OPPÅ der i stedet, bygger et fjell av all optimismen sin, så vil man få den beste utsikten og oversikten.
Jeg har ofte vært opptatt av at man ikke skal mase så mye om ting man ikke HAR, men heller være glad og fornøyd med sånn man har det. Altså passe på å glede seg litt mer over her og nå og det man har, enn å fokusere på bedre tider, andre steder osv…
Det gjelder altså å ta ansvar for eget liv, og å gjøre det så grønt og fint og vakkert som man bare vil…Man skaper sin egen hage på et vis, med det grønneste gresset man ønsker seg, med blomster og bier og akkurat hva man vil… Det gjelder altså å passe på seg selv…
Men så er det jo også sånn, i mine øyne i det minste…: Hvis vi har litt ekstra å gi…Noen ekstra dråper…Litt ekstra energi… Så burde vi jammen kunne gi litt næring til andre også..
Det er kun ved å passe på at alle får litt vann, at man blir lykkelig sånn langt inni seg egentlig….
(En liten reprise på et tema jeg mener er viktig, både i forhold til seg selv og i forhold til andre)
I dag har jeg vært som en virvelvind!! Hit og dit og overalt.. Ikke med “foldeskjørt og perlekjeder” så klart 😀 Neida…det var jo bare en “talemåte” her på mårran.. Jeg klarer å være formel, seriøs og gi god informasjon i vanlig “Frodithsk look” også 😀 Og det hadde jo ikke akkurat tatt seg ut å være virvelvind med foldeskjørt og perlekjede liksom…
Jeg startet ut litt forsiktig, med massevis av pc-jobbing fram til kl 12. Så var det full fres med kollega ut til et møte med skole. Det som er fint med sånne møter er at vi alltid fortjener en is etterpå 😉 Hvis vi har vært flinke….
Og i dag var vi veldig flinke, så vi kunne nesten kjøpt TO hver faktisk 😉
Fra møte bar det ut til huset hvor vi har hatt siste sjaue og kaste-dag. Nå er det ikke lenger noe mer der. Jeg skal ikke noe mer dit. Aldri…Det er egentlig ganske rart. Men dagen i dag ble hyggelig likevel, med massevis av nevøer og nieser, i tillegg til oss søsknene.
I morgen er det full fart igjen. Nye møter med skoler, ny runde med is, før en liten sommerfest med mamsen 🙂
Jepp…da er det tid for “mentale foldeskjørt og perlekjeder” igjen…
Hva det er? Det er den mer formelle delen av jobben min. For det er jo ikke sånn at jeg virkelig HAR foldeskjørt, eller perlekjeder for den saks skyld.. Neida, som regel har jeg jeans og t-skjorte jeg, også når jeg reiser ut på disse møtene med rektorer rundt omkring på Østlandet. Det er mer et BILDE PÅ hvordan jobben kjennes. Litt stivere, litt mer formelt, møter med ukjente, litt mindre Frodith.
Men den har blitt greiere denne delen av jobben også. Den som gjorde meg søvnløs for noen år siden. Den som fikk sommerfuglene til å flakse kraftig at det nesten vistes på utsiden av genseren. Den delen av jobben er nå plutselig blitt HELT GREI. Kun noen små, slappe sommerfugler en times tid før møtene, det er alt som er.
Og det er jo egentlig godt det, for denne uken skal jeg på flere sånne møter 😉 Det blir en hektisk, men effektiv uke.
Startet ut i 11-tida i dag. Sol på himmelen – sol i sinn. Pinse… fremdeles, fri, og tid for tur. Akerselva kalte.
Tok noen skyggebilder mens jeg stor og ventet på venninnen min. Deilig myke sagge-bukser, sandaler og t-skjorte. Vær som smakte sommer.
Travelt langs elva. Folk løp, gikk, trillet og skravlet… Grønt og frodig..
Kjempe-koselig tur med venninnen min. Hun jeg gikk på skole med, spilte teater med, reiste på mine første interrail-turer med, bodde med, jobbet med og har gjort både tenkelige og utenkelige ting sammen med <3 Jeg var svart og hun var hvit. Nå er vi begge fargerike 🙂
Avsluttet dagen med middag ute med Hr Frodith så klart. En skikkelig laaang Calzone..
Nå er jeg oppladet og klar for en ny uke. En uke fylt med MYE aktivitet både på jobb og på privaten. Siste økt i huset på landet. Huset er solgt og ting må kastes. Man trenger energi for å gå løs på sånt.
Rart med sånne idèer… Man sitter der seriøs og alvorlig, og prøver å oppføre seg på sitt beste..siden man er ute blant folk og sånn…
Men så plutselig helt ut av det blå… kan man nærmest se “lyspærene” plinge over hodet på en, i det man får et lyst øyeblikk:
“Oi…se hvor store hender jeg fikk… og bittelite hode…Hm…Hele hodet er jo oppi koppen! Er det mulig å få HELE meg oppi koppen?? Men TØR jeg?? Jeg er jo på kafè..”
Man TØR!! Man lager seg en egen boble, og later som ingen andre eksisterer. Og så setter man bare i gang. Opp med stativer, synke ned bak bordflaten så nesten bare hodet stikker over… kopp flyttes, selvutløser på…og så er det gjort 😉
Dette skal jeg gjøre mer av, helt klart! Jeg har da en del “lyspærer” å gå på… 😉
Ble jo litt inspirert av all kunsten i dag, så fant ut jeg måtte lage min egen… Eller var det omvendt? Var det derfor jeg dro på kunstutstilling, fordi jeg allerede hadde laget litt morsom foto-kunst?
Uansett: NULL effekter eller fotoredigering- bare min rare tanke som fikk uttrykk etter litt hjelp av selvutløser og mitt lille stativ 😀
En kaffetørst Frodith, litt god tid før toget gikk, en kreativ hjerne og litt lekenhet… Og VIPS…så var jeg i gang…