I alle fall har jeg en stor “kjærlighet” til kjoler. Jeg blir skikkelig glad når jeg finner en kjole med mine farger, form og snitt.
Jeg kjenner det kribler i magen nærmest når jeg kan ta på meg en kjole som får fram fargene mine, som framhever det som er fint med kroppen min og skjuler det den BØR skjule…
Jeg kjenner jeg får lyst å danse når stoffet er lett, glatt, kjølig og blafrende.
Jeg kjenner jeg blir glad utenfra og inn, av å kunne vase rundt i fargerike gevanter som samtidig viser at jeg er JENTE!
Det er jo bare KLÆR! Sier du kanskje? Jada… det er sant, men det er jammen forskjell på om jeg hadde “blafret” naken rundt i byens gater i går….. Vi MÅ ha på klær, for å bli tatt seriøst. Vi må ha på klær for ikke å fryse i noen sammenhenger. Vi MÅ ha på klær, sånn er samfunnet laget. Nå i alle fall. Vi må ha på klær..sånn er det bare!
Så hvorfor ikke kle seg i farger og morsomme mønstre? Noe som får folk til å trekke på smilebåndet. Eller bare noe som gjør en selv glad, og løfter hverdagen bittelitt?
Og altså…begjær? I går falt jeg i alle fall “pladask” for kjolen under. Sist jeg falt så kraftig var for en kjole jeg fant på Island i 2010. Nå fant jeg en i nesten samme snitt, nesten 10 år etter. Og merket er Urban Gipsy.
Hvordan forhold har DU til klær og kjoler spesielt? Skikkelig DILLA, eller “couldnt care less”?
Vel…FØR betydde “Ja til et fargerikt fellesskap” mest at vi sa ja til å ta i mot folk fra andre land her i vårt flotte land. Det betydde JA til å dele godene med folk som rømte hit av ulike årsaker, for å få seg et bedre liv. Det betydde ja til et flerkulturelt Norge.
NÅ, eller i min verden i alle fall, betyr “Ja til et fargerikt fellesskap” mer å omfavne “farger” på alle måter. Det betyr å si ja til flere kulturer. Det betyr å si ja til folk som søker ly her i landet av en eller annen grunn. Det betyr å si ja til folk med forskjellige funksjonsnedsettelser. Det betyr å si ja til folk med forskjellige legninger. Det betyr å si JA- vi er alle like mye verdt!!
Nå er Pride -uken i gang her i Oslo, og jeg var innom kunst-utstilling på Youngstorget. Det var noen bilder og installasjoner jeg likte, og noen jeg overhode ikke likte. Som på en hver utstilling jeg går på.
En liten titt fra oppstarten på Pride-uken altså 😉
Jeg startet flagringen som planlagt, ganske så tidlig på dag. Tok meg en tur i Sofienbergaparken, i utkanten…og tok noen bilder.. Skulle møte Oslopadda kl 10 på Kaffebrenneriet.
En kaffe, en chiapudding og litt smøring av solkrem og så var vi klare for å flagre videre..
Det var Grünerdagene 2019, og det luktet himmelsk fra alle ender av parken.
Jeg så for meg at DETTE ble middagen denne lørdagen…
Men plutselig var det noe som fanget oppmerksomheten min: “Urban Gipsy”! Et klesmerke laget til MEG tror jeg.. Jeg er både urban, litt hippie, litt gipsy.. Og akkurat som jeg ikke hadde kjoler nok i skapet liksom…
Vel…. denne ble med hjem. Eller den har sittet klistret på meg i hele dag. Jeg har svingt meg, danset, slentret, flagret og oppført meg akkurat som en Urban Gipsy. Og så klart du skal få se den på. Men må jo beholde spenninga LITT 😉
Denne skal enn annen få…
Litt av en dag må jeg si: Nye klær, is, skravling med Oslopadda, besøk på Grunerdagene, besøk på Pride- utstilling, besøk på “=Kaffe”, middag ute med Hr Frodith. Det var lørdagen sin det tenker jeg!
I morgen skal jeg ta på Pochantos-kjolen, og blafre gatelangs med nakne tær i sandaler.. I morgen skal jeg svinse rundt på Grünerløkka og ta inn lukter, lyder og visuelle perler fra Grünerdagene/marked på Olaf Ryes plass. I morgen skal jeg spise is og rare retter fra bodene i parken.. I morgen skal jeg gjøre ingenting i gatene over hele byen, i timesvis.. Med lave skuldre og utslått hår…
Hørtes sikkert ut som jeg skal på en real fest?? Med mye alkohol-holdige drikker…Ikke sant? Når man snakker om “å drikke” så er det det folk tenker på som regel.
Vel..jeg har drukket ganske mye i dag, men ikke en dråpe alkohol 😉
Og kastet innpå en del vann…før jeg landet på Kaffebrenneriet med Karidansen, og bestilte både kaffe OG bringbærlimonade…. for sikkerhets skyld. Chia-puddingen der er fantastisk god så den MÅ jeg bare ha.
Kjempekoselig å treffe Karidansen så klart, det er det ALLTID. Skravla går og vi har en veldig lettvint omgangsform om jeg kan si det på den måten. Kjennes veldig kjent og trygt på et vis <3
Moro med speil skjønner du sikkert…
En hyggelig avslutning på uken. Nå skal jeg bedrive dank hele helga. Kun en liten planlagt topp-tur på søndag 😉 Det vil si: Kolsås-toppen..He-he..Ikke store toppen, men teller likevel så klart..
Ikke noe rart at “hang-overen” satt som et skudd i panna!!
Her gikk jeg rundt i blogg-blokka vår i flere år. Hadde “leiligheter” til høyre og venstre som jeg stadig besøkte. Dørene stod alltid åpne. Og jeg besøkte alle blogg-leilighetene HVER DAG.
Man trengte ikke bevege seg UT av blokka en gang!
Det var nærmest bare å tasse inn i nabo-leiligheten i pysjen, slå seg ned og holde skravla i gang til man ble utslitt…og så tasse hjem igjen.
Jeg hadde massivt med “fester” inne i MIN “blogg-leilighet”. De inneholdt underholdning med premier og greier,i tillegg til den sosiale biten så klart. Minst en gang i måneden inviterte jeg til en form for underholdning, for folk var jo så HIMLA lette å be!! De kom fykende inn dørene så fort det hadde blitt sluppet en invitasjon, og så holdt vi det gående til tidlig morgen…
Det var catwalk-partyer, foto-utstillinger, tegnekonkurranser, bursdagfester og alskens moro inne i “leiligheten” min.
Ikke rart at “hang-overen” ble av de verste. Ikke rart at “fyllesyken” SATT så kraftig som et skudd i panna.. Ikke rart at mange av oss ble sittende lammet til sofaen, nærmest med hjernen blåst ut da noen kom og kondemnerte “blogg-blokka” vår…
Folk ble tvangsflyttet hit og dit. Spredd for alle vinder… da “gamle-blokka” ble rasert.. Ikke SÅ lett å holde daglig kontakt og månedlige fester i “blogg-leiligheten” DA! Ikke SÅ lett å stelle i stand til party, når man må banke hardt på dørene hele “byen” rundt for å få satt i gang noe. Ikke så lett å gå på igjen med samme intensitet, når bakrusen er så HIMLA vond..
Jepp, sånn kan det beskrives, det nye blogglivet…Som en helvetes vond bakrus 😀 Men man blir jo alltid “fit for fight” igjen, så vi GIR OSS jo ikke… Blir kanskje bare LITT mindre festing.. 😉
Litt intern for oss som blogger, men sikkert noen som kjenner seg igjen…? Er du interessert i litt mer: “krig og fred” og “miljø og sånt”… så klikk deg inn på innegget som er markert..
Er det sånn at når man har PRØVD å være miljøbevisst, så kan man føle god samvittighet liksom??
Dette var synet som møtte meg en dag da jeg skulle levere glass i “returpunkt-stasjonen”. Det må ikke bli sånn at man KUN er miljøbevisst for sin egen samvittighets skyld… Eller fordi man skal kunne skryte i sosiale sammenhenger av å resirkulere og å være miljøbevisst.
Det er ikke SÅ mye bedre med en park full av glass-skår og plast-poser, enn et hav fullt av det samme.
Er det FULLT på returpunkt-stasjonen, så ER det fullt!!
En annen ting er: Hvor er de som skulle tømme dette?
