Atskillig mer grå og fargeløs enn den var forrige uke på samme tid, for å si det sånn.. Selv buksedressen/jumpsuiten hadde liksom en annen glød i duskregnet og de 14 gradene som var i dag tidlig.. Litt som den ikke kom helt til sin rett der i den søvnige duren som t-banen ga fra seg på vei til jobben min.
Men om dagen var kald, grå og litt “pjusk” på mårran, så tok den seg grådig opp heldigvis.
Nye kolleger er på plass, og jeg har kommet i gang med de jeg skal jobbe tettest med dette året. Og vi gjorde en kjempeinnsats, og var energiske hele gjengen. En god start rett og slett! Så dagen fikk farge etter hvert, og det kjentes helt greit å begynne på igjen 🙂
Jepp! Da er vi i gang igjen..i alle fall JEG! Hverdagen banket på, kraftig , men ikke uforberedt i dag tidlig. Jeg våknet klokka 5! For når jeg begynner å jobbe igjen, så begynner jeg gjerne 2-3 dager FØR jeg egentlig begynner…I alle fall hjernen min…Og siste natt er jeg parat som en soldat på vakt!
Det går seg jo litt til etter hvert. Men selv om jeg er litt forberedt som du skjønner, så er de første dagene litt sjokkpreget må jeg innrømme. Hjernen skal i gang igjen, på DEN måten… For det er jo ikke sånn at den har SOVET hele sommeren..Hjernen altså.. Men den har vært kraftig på ferie! Nå er den kommet hjem fra ferie..Den er tilbake..
Vel… da er jeg på vei, med knekkebrød i sekken og smoothie i hånda. Og jeg har BUKSER på!
Når jeg er litt “små-sutrete”, føler at verden er ikke HELT som den bør….Ikke noe STORE greier..men nok til at jeg henger bittelitt med nebbet..
Når jeg kjenner det snurper seg til bittelitt rundt munnen, og at tankene kretser litt VEL mye om ting det ikke bør kretse om…
Da skal det ikke mer enn et lite smil fra mamsen, (det er hun på tegningen over her), før hele verden og livet er satt på plass igjen, slik det BØR sees..
For mamma går ikke lenger rundt omkring som over her. De siste ett og halvt årene har hun vært sengeliggende på sykehjemmet. Og hun kommer seg ikke på beina igjen. Hun er snart 88 år. Hun har av forskjellige årsaker all verdens grunn til å skulle både henge med nebbet og snurpe med munnen.
Men hun gjør ikke det. Hun er så og si alltid positiv og blid. Gleder seg over de små ting. Og tenk deg å finne DE inne på ET rom da! Hvor hun er mesteparten av tiden.
Så fort jeg kommer inn døra der hos henne, så forsvinner “snurpe-trynet” mitt, både det på utsida og det jeg har båret med meg inni.. Hun setter alt i perspektiv, uten en gang å vite det.. Bare ved å være SEG. Bare ved et smil.
Det var dagens lille hyllest til en av de beste <3 Mamsen <3
Det er ikke det at det er samme typen smerter som når man driver og GROR til…men det er mer et problem at kropps-deler “er i veien”..
Jeg har jo hørt før at neser og ører og føtter fortsetter å vokse, og jeg kan i alle fall bekrefte at føttene gjør det.. Mulig det er NOE med skostørrelser generelt som endrer seg også, men i alle fall har jeg fått større og større sko-størrelse.
Det er nok mang en gang opp gjennom livet jeg har ønsket å ha små og nette føtter, men ingen trylleformel har hjulpet 😉 Og når man er nesten 180 cm på strømpelesten, så er naturlig “strømpe-størrelsen” litt stor også..
Men nå får det være nok!!
Disse føttene er jo i veien over alt. Jeg har klart å brekke to tær siste året. Jeg snubler i trappe-trinn både her og der, så jeg går på “snørra”. Noe som igjen har gjort en negl litt “ugrei” siste månedene.
Så ENTEN må disse føttene slutte å vokse, og gjøre trapper utilgjengelig for meg.. ELLER jeg må slutte å gå i trapper.. For disse føttene jeg har nå har gitt meg mer enn nok “vokse-smerter” 😉
Har du store føtter? Vokser du fremdeles?
Hvis du ikke har sett morgenens innlegg: Alvor og glede, så trykk på linken 🙂
Som oftest ligger alvor og glede ganske langt fra hverandre. Er man i ETT modus, tar det litt tid før man klarer å “snu”. I alle fall er det sånn for mange. Man kan bli værende i et tankefullt modus og slite med å komme ut av det. Og er man i et humør fylt med glede så VIL man jo ikke ut av det…
Men er man ute på photo-shoot, eller man bedriver en form for “spill”/ “acting” på en måte, da er det ikke måte på hvor fort ansiktsuttrykk kan skifte. Dette er jo en del av det som er morsomt med disse photo-shoot-greiene. Vi “leker” jo litt.
Og det er ikke måte på hvor glad man plutselig kan bli av en kjole som plutselig blåser opp litt! Og det er faktisk ikke “spill” en gang 😀
Kjolen er den jeg kjøpte på Urban Gipsy i starten av sommeren.
Jeg har vært ved elva i dag, med Karidansen. TVi startet med litt kaffe hos meg, og så var tanken å gå til Stilla som det heter, og kanskje bade der. Men vi var litt redd for “monstre” i vannet. Har jo vært så mye snakk om kjøttetende “monstre” i vannet… Så vi droppet det…
Men vi gikk og gikk, til nesten ALLE mine tær i alle fall var fulle av gnagsår…og til skritt-telleren til Karidansen nærmest eksploderte 😀 TRIM har vi i alle fall fått!!
En liten hvil ved vannet tok vi oss tid til . Og litt bilder så klart.
En herlig dag ved vannet, og UTE har jeg vært i hele dag også. Suget til meg de siste solstrålene før jobb-uken setter i gang. I morgen er det regn…
Og fotografen i dag er så klart flinke Karidansen, som også har noen kjole-bilder i dag. En arvekjole. Trykk på linken så får du se hvor fin hun er 🙂
Selv om det kan føles litt sånn når hverdagen nærmer seg med stormskritt, så er det bare TULL å tro at livet er OVER! Jeg må bruke litt energi for å fortelle meg selv det, for jeg har lett for å falle i “sutre-fella” når hverdagen og jobb-livet nærmer seg.
Jeg LIKER jo jobben min, og det er mer av gammel vane på et vis at man begynner en “sorgprosess” når det kun er EN liten helg igjen til mandag og jobb.
Det er en del “må-ting” i jobb-livet som innskrenker en en del, men likevel er det fullt mulig å ha flotte dager hele året igjennom.
I dag er nest-siste ferie-dag, og den skal i alle fall brukes ute store deler. Litt langs elva, kanskje blir det bading til og med. Med svømming og greier. Det er jo rimelig varmt i dag, så det kan bli godt 🙂
Ikke i sola hele tida da. Vi fikk kokt oss litt de første par timene , men da var det nok for min del. Jeg er jo livredd for å bli brun som du kanskje har fått med deg… Slår et slag for at “White is the new brown”. 😉
Mengder med væske har glidd ned gjennom halsen i løpet av timene ute, og til slutt spiste vi middag ute. En strålende dag hvor jeg bare har kost meg maks! Men burde kanskje fått meg et par solbriller jeg også 😀 Snakk om mysing..
Hr Frodith har kommet hjem!! Verdens beste Hr Frodith <3 Så nå er hjemme HJEM igjen. Deilig! Vi har vært på farten litt hver for oss noen feriedager, og da blir det ganske så lite HJEM her i leiligheten som du vet. Kun et “skall”, med savn i ..
Men nå er han på plass igjen, og snart begynner hverdagen igjen for oss begge. Men først er det en helg, og den skal nytes <3
