Visste ikke hvor jeg dro- vet ikke hvor jeg har vært…

 

 

En helt merkverdig høstferie!
Jeg tror det er første gang jeg har dratt på en ferie uten å ane hvor jeg skulle egentlig…Og helt sikkert første ferie jeg har vært på hvor jeg ikke aner hvor jeg har vært…

Hva jeg mener med det?

 

 

Jo…
Jeg er nok ikke noe geografisk vidunder.. Det betyr at når jeg hørte VEGGLI så sa det meg egentlig null og niks… Jeg var bare interessert i å dra på tur, så lot Anna-Lena ordne alt. Visste Hardangervidda lå rett utafor, men det er jo stort…

Og nå HAR jeg jo vært der, men jeg har jo ikke sett en dritt. Tåke tett som bomull, HELE helga. Så har ikke sett mer enn et par meter foran oss på tur. Så jeg vet virkelig ikke hvor jeg har vært heller 😀

 

Men koselig har det vært. VELDIG også 🙂 Så batterier er ladet og Frodithen fornøyd. Rakk noen tåkebilder på en liten tur i dag også.

 

#tur

Våt men vakker…

 

 

Naturen her nå i tåka er våt men vakker. For innimellom tåkedottene, når man kommer nærme nok så ser man alle de vakre høstfargene. Vi møtte noen som var ute og plukket bær, men fikk beskjed om å holde oss på stiene. Selv lokalkjente hadde nemlig gått seg vil i tåka. Vi gjorde som vi fikk beskjed om og er nå tilbake i den varme gode hytta. 

En liten kaffekopp i nærheten av en av toppene fikk vi oss, før vi snudde.

 

 

 

 

 

 

 

#natur #høstfarger #regn

Hilsen fra tåkeheimen

 

Ser rimelig klar ut for tur her? Ikke sant? Vel, her regner det fremdeles i strie strømmer og tåka ligger tett. Men en liten tur blir det nok. I går ble det mest inneaktiviteter. Anna -Lena tegnet meg. Jeg synes det ble ganske likt 🙂 Kjenner meg i alle fall igjen jeg.

 

 

 

Ellers gikk det i Scrabble og “skravvel” 😀 Gøy å spille ordspill med flere.

 

 

 

 

Ønsker deg en strålende fredag, og hilser fra fjell og tåkeheimen 😀

 

 

 

#tur #inneaktivitet

Fjolls til fjells?

 

 

Jeg er på fjellet. Hyttetur med fine jenter. Søsters er med. Den EKTE søsteren min. <3

 

Og Anna- Lena er med. Pluss en av hennes venninner. Dette blir deilig. Bare slappe av HELT, gå turer i regnværet, spille spill, skravle og bare ha det veldig, veldig deilig 🙂 Det blir bra det!

Blir til lørdag. En mini-høstferie. Og som du vet er jeg rå på mini-ferier 😀

 

 

 

Klar som et egg for tur i dag morges. Skal nok få gått en tur i morgen i alle fall. Men akkurat i dag er det sånn utafor vinduet, så fjelltur blir det ikke i alle fall 😀

 

 

 

#fjelltur

 

 

Noen ganger vinner man i livets lotteri..

 

Livets lotteri er ikke som andre lotterier. 

I noen lotterier vinner man penger, og blir kanskje både rik og berømt. I livets lotteri vinner man livet og helsen om man er heldig. Det ligger så mye mer verdi i det! Tall og summer på en konto er null verdt i forhold til å få LIVET og HELSEN i premie.

I går fikk jeg livet i premie. Igjen!. Det er rosa sløyfe -måneden. Oktober. Fokus på brystkreft. Og jeg har igjen fått svar på at det IKKE er funnet brystkreft etter mammografiundersøkelsen for noen uker siden.

 

 

Du tenker kanskje det er en selvfølge? Å gå på mammografi-undersøkelse og få svar om at det IKKE er funnet kreft? Nei…det er nemlig ikke sånn. Mange får et negativt svar, altså at det er funnet kreft. Selv om det ikke betyr at alle dør, kanskje faktisk et fåtall av de som får diagnosen gjør DET, men at livet for de fleste blir snudd på hodet er jeg HELT sikker på. I kort eller lang tid etterpå.

Jeg har fått kjenne på hvordan det kunne vært å bli syk. Første mammografi-undersøkelsen jeg var med på resulterte i at jeg måtte dra på sykehuset for videre undersøkelser. Selv om det ikke sto at de hadde funnet kreft, så hadde de funnet NOE som de måtte undersøke videre.

Dagen jeg skulle på denne neste undersøkelsen var jeg helt ødelagt. Jeg ble mer og mer sikker på at det MÅTTE være kreft, og på venteværelset hulket jeg som et barn. Klarte overhode ikke stoppe da jeg kom inn til legen heller. Gråt og gråt. Livredd rett og slett. Legen prøvde å berolige med at det trengte slett ikke være noe alvorlig, men det hjalp ikke det spøtt. Tårene fosset i strie strømmer, helt til han hadde tatt ultralyd og til han etter noe som minte om et langt, vondt år kom tilbake og sa at det kun var vanncyster. Helt vanlig, og helt ufarlig. Eller jeg stoppet ikke å gråte da heller. Fordi jeg var så lettet.

Jeg hadde “vunnet” der mange ikke vinner. 
Og nå har jeg altså gjort det igjen. Vunnet i livets lotteri. Brevet i postkassen i går var den beste premien man kan få 🙂 

 

 

#livet #helse #sykdom