En “gammel” hippie…

Jeg omtaler meg jo selv som en “gammel hippie”. Med det mener jeg jo selvsagt ikke at jeg er GAMMEL… He-he..Men det er vel noen som dukker opp som hippier i dag også av litt “nyere” art, og jeg kan ikke skryte på meg det liksom.

Jeg er den gamle sorten “hippie” på et vis.. Selv om jeg heller ikke er av de FØRSTE, jeg var tross alt bare 4 år da 70-tallet satte i gang for alvor..

Men noe må det ha gjort med den unge Frodithen, å vokse opp på den tida. For her er det flower-power, fargerike klær og ubarberte legger, både på utsida og egentlig i “ryggmargen” også.

Jeg tror på å marsjere i demonstrasjonstog med blomster i hendene mot stormakta, selv om jeg ikke gjør det så mye lenger. Jeg tror på å “snakke folk snille” med kjærlighet. Jeg tror ikke at det går an å “skyte folk snille”. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men ellers er jeg jo veldig moderne og ungdommelig.. Jeg har jo blogg til og med 😉 
Eller er det litt “gammel-hippie”-preg over det også?

 

 

 

(En liten reprise)

#hippie

Ondskapsfulle Frodith!

 

Du har kanskje fått inntrykk av at jeg bare er snill og grei? At det ikke finnes noe ondt overhode i denne kroppen? Vel, liker vel å gi inntrykk av at jeg er en engel da kanskje??

Men altså.. jeg kan være riktig så OND bare jeg blir terget nok.. Ikke så mange som klarer å terge meg til et slikt nivå riktignok, men det er TO småttiser som får fram noe heksete i meg..

F eks når:

– de har tatt senga mi, og de bare later som de sover når jeg kommer å skal legge meg

 

 

 

-de har tatt klærne mine og de har valgt akkurat det jeg har tenkt å ha på meg

-de roter i huset, nekter å vaske etter seg, stikker av inne på Oslo S osv..

 

 

-nekter å røre seg av flekken når vi skal på fjelltur. Bare sitter HELT stille på bakken, uten å lee på en lilletå en gang og nekter øyekontakt.. Som om jeg forsvinner hvis de ikke ser på meg..

 

 

 

Etter sånne saker kommer heksa i meg fram… Og da tar jeg tak i dem, og plasserer dem utpå en stein i vannet..som på en øde øy..

 

 

 

Og så ser jeg en annen vei.. Nekter øyekontakt… Later som jeg ikke hører dem.. Da “tar jeg igjen”.. Og jeg gir meg ikke før de TRYGLER:

“Frodith!! Løft oss opp! Du vet vi ikke kan svømme! Vi skal være greie!!”

 

Ja…nå har du alstå sett en ny side av meg…ELLER?…