Jeg omtaler meg jo selv som en “gammel hippie”. Med det mener jeg jo selvsagt ikke at jeg er GAMMEL… He-he..Men det er vel noen som dukker opp som hippier i dag også av litt “nyere” art, og jeg kan ikke skryte på meg det liksom.
Jeg er den gamle sorten “hippie” på et vis.. Selv om jeg heller ikke er av de FØRSTE, jeg var tross alt bare 4 år da 70-tallet satte i gang for alvor..
Men noe må det ha gjort med den unge Frodithen, å vokse opp på den tida. For her er det flower-power, fargerike klær og ubarberte legger, både på utsida og egentlig i “ryggmargen” også.
Jeg tror på å marsjere i demonstrasjonstog med blomster i hendene mot stormakta, selv om jeg ikke gjør det så mye lenger. Jeg tror på å “snakke folk snille” med kjærlighet. Jeg tror ikke at det går an å “skyte folk snille”.
Men ellers er jeg jo veldig moderne og ungdommelig.. Jeg har jo blogg til og med 😉
Eller er det litt “gammel-hippie”-preg over det også?
(En liten reprise)
#hippie
synes du er fin jeg hippi eller ikke ,en egen hippi art kanskje
Herlig at det finnes folk som deg, som sprer glede med fine og fargerike klær 🥰
Litt eldre enn deg jeg, og yngst av alle søskenbarna som var født akkurat på rette tidspunktet. Noen av dem var skikkelige hippier, og jeg syntes det var så gøy å være med dem som barn 😉
De hippiene jeg kjenner knasker syre og røyker weed 😜😂
Vel.. jeg er ikke som andre hippier vet du.. verken røyker eller drikker noe som helst 😊 Her snakker vi peace and love and flower-power.. og velger bort de tingene som ødelegger hodet og kroppen min..
Hvilken er best? «Where Have All the Flowers Gone?», «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» eller «California Dreaming»?