For noen høres det skikkelig trasig ut. Med bylivet.
“Takke meg til lyden av bølgeskvulp og fuglesang, lukten av mose og furutrær. Takke meg til rådyr på besøk i hagen, ekorn på fuglebrettet og elgespor i snøen utafor vinduet. Takke meg til stillhet, ro og folketomme landeveier.”
Jeg kan skjønne det på noen måter. En gang hvert skuddår så tenker kanskje jeg også det samme. Jammen hadde det vært greit med litt elgespor på trappa, og en liten dompap i vinduskarmen..
Men….Stort sett er jeg strålende fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er fornøyd med byliv-sjarmen de resterende dagene som ikke er den skuddårsdagen…
Jeg liker lyden av de søvnige trikkene og summingen fra folk på galleri-besøk…
Jeg liker lukten av kanelsnurrer og kaffe latte som smyger seg ut gjennom dørene på byens kafeer..
Jeg liker synet av de søndagsåpne butikkene med mat og klær og folk i farta..
Jeg liker smaken av ferdigkjøpt chia-pudding som jeg får tak i selv før kirkeklokkene har ringt fra seg..
Jeg liker spor av folk på trappene, og i vinduskarmene…
Selv om det høres litt mindre eksotisk ut en elg og dompap…