Hvor går grensen for hva jenter på 57 år kan holde på med i “full offentlighet”?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Finnes det noen “regler” for når man skal slutte å fjase og leke? Jeg mener… på hvilket tidspunkt begynner folk å tro du “feiler” et eller annet?

For å svare på det siste først: Den grensen er allerede nådd! Sikker på noen tror det feiler meg noe, når jeg enten står på alle 4, med rumpa i været, og fotograferer tøyrotter… Eller når jeg står overskrevs på en vanndam, mens jeg vifter med en fargerik paraply…

Men for å svare på det andre: I mine øyne blir man aldri for gammel. Det finnes heller ingen grenser for fjas, så lenge jeg ikke skader andre..

Og hvis noen skulle tro jeg var litt smågal… Who cares?

Dette bildet er mitt svar på Utifriluft sin utfordring:Speiling. For det er akkurat det dette er. Meg i en sølepytt, midt i Oslo sentrum.

Les også gjerne morgeninnlegget mitt

Noen ganger er jeg rampete og eplekjekk.
Noen ganger tøffer jeg meg og gir ganske mye f…
Noen ganger virvler jeg rundt og tar alt for mye plass
Noen ganger “river jeg løs” hvis jeg synes folk er urettferdige eller påståelige
Noen ganger kan jeg gå inn i en situasjon jeg overhode ikke liker, fordi jeg føler jeg må
Noen ganger har jeg høy stemme og tramper med beina
Jeg gjør det ansikt til ansikt..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Noen ganger er jeg snill og beskjeden
Noen ganger trekker jeg meg tilbake og koser meg i aleneheten
Noen ganger velger jeg stillheten, fordi jeg synes verden bråker for mye
Noen ganger tenker jeg at et stryk på ryggen, og en god klem sier mer enn tusen ord
Noen ganger tenker jeg at jeg er den klokeste jeg vet om 
Noen ganger er jeg “dum som et brød”
Noen ganger har jeg lav stemme og ingenting å si
Noen ganger ….

Og andre ganger….

…er jeg også sånn…..

Men det er vi vel alle?