Det skjer oss alle innimellom. Så klart det er vondt. Av og til snakker jeg også om å glede seg over de små ting. Det er der lykken er. Man trenger ikke nødvendigvis de store karusellturene for å kjenne på lykkefølelsen.
Jeg mener egentlig at dette henger sammen: Å forme sin egen hverdag, så godt man kan. Styre lykkeopplevelsene. Og kjenne etter når små ting rusler forbi. Oppleve dem.
Nå er ting landet litt på jobb, for en liten stund. Jeg satser på at hodet er sånn noenlunde noen dager i alle fall. Derfor har jeg laget meg noen små avtaler i uken som kommer. Små opplevelser som gir MEG stor lykke:
Jeg skal møte Mammaen til Lille Supermann på fredag ♥️
Jeg skal møte niesen min på lørdag. Lille -niesen min som er over 30 år. Lenge siden jeg har truffet henne. Det blir kjempekoselig ♥️
Jeg skal til frisøren og klippe tuppene, og farge brynene
I dag har jeg vært skikkelig juksepave og jugefant!
Jeg kom med all verdens fine fraser i dag tidlig: “Kan ikke trene…. Skal rydde og vaske et rom.” Hørtes ut som DET prosjektet liksom… Helt umulig å få presset inn litt trening der i gården… Ha-ha… Ja-ja…nå ble det sånn at jeg snek meg ut etter bare rydding. Men jeg ryddet skapene da, og det tok litt tid.. Ned med sommerkjoler, opp med dunjakka. Se gjennom det jeg skal prøve å selge igjen. Finne fram det jeg har tenkt å gi bort. OG kaste noe… Nå har jeg oversikt i klesskapet i det minste…
Men alle lovnader om rent soverom, bare tull. Rett og slet ren JUG! Jeg ville på kafe! Og synes jeg fortjente det også: Å få sitte i boblen min og titte på folk. Blogge litt. Drikke kaffe latte på havremelk. Jukse-latte 😀
Bildet over illustrerer at her er en liten “føljetong”. Som du vet er det jo litt julesnææækks her på bloggen for tida. Juuuulegååååtter. Vel, det er ingen julegååååtter, om pepperkakene mangler? Men denne bakingen er ikke helt vanlig, som du vil se etter hvert.. Det er så og si en liten grøsser…. Følg med noen dager på rad her, så får du se hva som utspiller seg (ungene på jobben synes det va SKIKKELIG gøy 😀 )
Pepperkakebaking- En grøsser. Del 2
Salt, Pepper og Molte har levert disse fra før. Jeg kaller det bare juuulegåååtter.
Det burde vært sånn.. En gang og så ferdig. For det er jo utrolig mye annet gøy man kunne gjort den tiden man faktisk bruker på vasking. Vasketid. Bortkastet tid. Siden det bare gjentar seg… 😀
Men i dag er planen likevel det. Vaske og få unna litt sommertøy på soverommet. Det er nemlig “krig” i klesskapene mine, og jeg finner ingenting.
Og siden jeg er litt sliten også, så blir det bare ETT rom.
Siden jeg ikke har ferie riktig ennå, blir det i alle fall ikke mer enn ET gulv som du sikkert forstår. Og denne vaskingen får duge som trening i dag… For den har jeg nemlig tenkt å skippe 😀
Jeg får helt sikkert følelsen av å ha trent etterpå uansett… Gnukking av hus er en innertier når det gjelder å få følelsen av å ha trent armmusklene….
Toget til Kolbotn. Søsters hentet meg på stasjonen. I strålende sol og knallblå himmel dro vi mot Vestby for å gå på julemesse på prestegården. Besøkte graven til foreldrene mine.
Vi kjøpte ikke noe på julemessa, annet enn en svele i kafeen, men kos var det likevel. Nevøen min var også med, og vi sees ikke SÅ ofte. Så det var superkos 🙂
Turen gikk videre til Outlet, hvor jeg fikk kjøpt meg vintersko. Litt lei av å gå i hvite (møkkete) joggesko i stoff nå i mange kuldegrader. Kjøpte også en tynn ullgenser- Devold. Svart. En riktig så fin liten dag 🙂
Nå er det snop og puslespill og serien “The 100” i skjønn forening.
Bilde illustrerer bare at her begynner en liten “føljetong”. Som du vet er det jo litt julesnææækks her på bloggen for tida. Juuuulegååååtter. Vel, det er ingen julegååååtter, om pepperkakene mangler? Men denne bakingen er ikke helt vanlig, som du vil se etter hvert.. Det er så og si en liten grøsser…. Følg med noen dager på rad her, så får du se hva som utspiller seg:
Pepperkakebaking- En grøsser. Del 1
Salt, Pepper og Molte har levert disse fra før. Jeg kaller det bare juuulegåååtter.
Stille stille lister natten seg ut døra I sokkelsten, med små trippende føtter smyger den seg ut Ikke en lyd høres Man ser kun en strime lys fra dørsprekken Og aner at noe er i gjære
Stille stille lister dagen seg inn Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt Står der Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra Smiler – med bustete hår Ønsker oss velkommen
Sitter her med denne stemningen. Ordene skrevet for mange år siden, men følelsen den samme. Dagen ligger foran meg. En følelse av stille glede over dagen som ligger foran meg. Fri. Ro. Besøk på landet. Kose meg med søster og nevø. Så enkelt. Så godt 🙂
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul, i ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen, hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden, men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene. Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese. De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne, som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå. Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt. Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Det var høst. Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge, og noen var nær ved å slippe taket i grenene. Hun tittet inn vinduene før hun låste opp. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn. I hytten var alt som når de forlot det. Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald, og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der.
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset. Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg. Måtte komme seg vekk derfra. Fort -fort. Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det. Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid.
Så nå satt hun der.. Alene. Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen. Rim på bakken var ventet snart. I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut. Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant. Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg. Raggsokker på. En kopp kakao i hånden. Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE. Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet. Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der.
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet. Strøket henne over kinnet. Overøst henne med klemmer. Smilt… Ikke sagt noe. Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet. Han hadde tent levende lys…puslet om henne. Da hadde hun kjent varmen …på innsiden. Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet. Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten ble skrevet i 2015 utfra alle innspillene jeg fikk av alle leserne mine Jeg spurte om leserne kunne gi meg noen stikkord, på det de assosierte med ordet VARME. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )
Først la jeg ut novellen UTEN bilder, og spurte om noen kunne hjelpe meg med bilder, etter de hadde lest novellen.
Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet: Det passet supert, og gjorde noe eget med novellen. Snakk om samproduksjon da 😀 Mange av novellene mine er skrevet på samme måte, men jeg har som regel laget eller fotografert selv. Men moro med en forandring.)
Jeg fant ut at denne lille teksten jeg har skrevet passet til helgens utfordring fra Utifriluft, som har stikkordet VARME som vi skal tolke. Jeg har altså ikke laget bildene, men teksten som du forsto. Så mulig jeg finner et av mine egne bilder senere i helgen 🙂
Det er fremdeles høst. Om enn det likner på vinter ute innimellom. Jeg flyr fremdeles rundt med høst-tunika og joggesko. Nå er det på tide med nye vintersko, og hente fram dunjakka..
Vi har lekt “jul” hele uken med småttisene, fordi det er siste uken de er her dette året, og man kan jo leke jul siden det ikke er SÅ lenge til. Kalendere, julefortellinger, skuespill og teater. Veldig moro, for MEG! Siden jeg liker å leke selv om jeg er LITT eldre enn de småtassene.
Hvor leken jeg er kan du se på alle tegneseriene jeg har laget til førjulskalenderen de to foregående ukene.
Dagens lille rååååttte – gååååttt…eller julegåååått om du vil, finner du under her.
Hvis du vil lese om hvordan konseptet med tegneseriestriper og juletema kom i gang, så les den første linken under her. Der forklarer jeg litt mer
Salt, Pepper og Molte har levert disse fra før. Jeg kaller det bare juuulegåååtter.
På tide og avlese gledes-barometeret. Det må sies at jeg i utgangspunktet ikke er på mitt høyeste for tiden, på grunn av dette hodet! MEN… det er da alltid noen fine ting på programmet.
