Kort liten oppdatering herfra. Livet går sin gang. For det meste framover. Dag for dag Jeg er midt i “full-fart”-uke med mine to gode kolleger, og 15 småtasser. Vi surrer av gårde med førjulsmoro: kalender, teaterbesøk og teater-laging. Nå har “snikker Ændersen” fått kjørt seg både her og der..
Rottentottene gjemmer seg hver natt, og så er det opp til barna å finne dem om morgenen. Og på natta har de selvfølgelig drevet med rottestreker… I førjulskalenderen er det tegneserier. Og derfor er du så heldig å få servert noen også.
Salt, Pepper og Molte har levert disse fra før. Jeg kaller det bare juuulegåååtter.
Men i dag er det altså tirsdag. Jeg har gått tidlig hjem fra jobb, pga hodet. Nå er det litt bedre, så jeg tok sjansen på å rote litt i gååååttte-posen, for å finne dagens førjulssnadder..
I grenselandet mellom “flinkeste jenta i klassen” og “overhode ikke bra nok” befinner det seg en hel masse driiiit.
Jeg mener: På den ene siden sliter jeg med å sette grenser for meg selv. Jeg er nærmest uunnværlig i jobbsammenheng…. Hvis jeg skulle bli syk, så kan jeg simpelthen ikke VÆRE syk, hvis ikke det “passer inn”. Det skal mye til før jeg tillater meg å være syk. Må nesten sjekke kalender. For jeg må jo stille opp! Arbeidsmoralen er gigahøy og tanken om å måtte prestere er så fremtredende at det er ikke sunt. For det er jo ikke sånn at verden går under selv om jeg ikke er tilstede.
Og på den andre siden kan jeg stresse meg opp til de grader når jeg skal i gang med nye ting, en ny oppgave eller jeg skal gjennomføre noe som ikke er helt vanlig for meg: “Har jeg besvart dette skjemaet riktig?”” Er det jeg oppfatter av spørsmålet RIKTIG oppfattet?” “Gir jeg riktige svar?” “Gir jeg riktig informasjon når jeg skal veilede noen?”
Plutselig slår det inn en usikkerhet som ikke likner grisen… Eller det er kanskje akkurat det den gjør. Likner grisen mener jeg… For hvor flink er man egentlig nødt til å være da? Må jeg være flinkest i ALT? Går verden under om man skulle gi noen feil svar her og der? Om jeg skulle besvare et undersøkelsesskjema noe mangelfullt.
Skuldrene blir høye av sånt. På den ene siden altså bekymret for å ikke være flink NOK. Og på den andre siden er jeg så høy på meg selv at jeg tror jeg er nærmest uunnværlig…Innimellom kan man bli rimelig lei av seg selv! “Flink-pike-syndrom” er noe herk!
Nå går jeg på trening. Og der er jeg akkurat passe flink, til meg å være! Så kan du sitte å lure på om du er flink nok, eller om du er så flink at du er uunnværlig
Mulig man ikke blir dypt lykkelig av shopping. Mulig det ikke varer all verdens lenge. Men selv om det er kortvarig og muligens litt kortvarig… det TELLER likevel! I min verden i alle fall.
Jeg var en smule lei av å bare sirkulere mellom, jobb, treningssenteret eller hjemme. Man blir ikke akkurat lykkelig av å sitte hjemme å synes synd på seg selv. Så jeg tok et tak i “nakkeskinnet” på meg selv, og ristet skikkelig hardt.. Søsters skulle på shopping, og hva er vel bedre enn søsters og shopping på en gang? Jeg blir alltid glad av å være med søsteren min. Og når jeg i tillegg kunne shoppe litt, så var lykkebarometeret på vei oppover
Juulegåååtter? Hva DET er? Sjekk HER, så skjønner du det lille konseptet mitt som går en fjorten dagers tid. En slags liten førjuls-snakcs for de som liker Salt og Pepper… Og nykommeren Molte.
Tenk hvor magisk naturen er egentlig. DU tenker kanskje ikke på det der du trasker omkring. Vi er så vant til det. Det bare ER der! Og du bare surrer rundt i din egen verden og tenker på store og vanskelige ting. Er i din egen boble så og si.
Ta deg tid. Om det så bare er i en liten park, med blomster, bier eller et tre ved løvfall. Ta deg tid. Til en tur i skogen eller ved sjøen. Vær til stede. Titt litt ekstra etter. Og se hvor magisk naturen er. Den lager faktisk små tryllekunstner hver eneste dag. Det gjelder bare at tilskuerne våkner.
For noen år siden hadde jeg tradisjon med å ha julekalender på bloggen. Jeg hadde det i mange år, og i alle fall 3-4 år var Salt og Pepper “verter” på kalenderen min. Hvis du har lyst til å lese en haug med rare og koselige adventshistorier med dem, så burde du gå inn på kategorien min som heter julekalender/adventskalelender. Du kan få deg mang en god latter.
Etter så mange år med kalender var Salt og Pepper rimelig sliten av “julekjøret” (Nei det var ikke MEG som var sliten!!), så det har ikke vært julekalender på noen år. Det blir det ikke i år heller. MEN…jeg har tenkt at du kunne trenge noen andre godbiter før jul. Litt novemberknask… Jeg vet nemlig noen som har sagt at de har savnet dem her på bloggen.
Så her får du titte litt på førjulskalenderen vi har hatt med småttisene på jobb denne uken. Der møter dere foruten Salt og Pepper en nykommer som heter Molte. Elevene har hatt flere seriestriper hver. Du får 1 liten tegneserie-stripe pr dag. Så kan du glede deg litt til hver dag Det kaller jeg juuuuulegååååter:
