I dag satt det fryktelig langt inne. Å komme seg ut. Dra seg ned på treningsstudioet, for å svette og slite. Hadde VIRKELIG ikke lyst. Hadde mest lyst til å bli under dyna. Se på tv. Gjøre absolutt ingenting fornuftig..
Men jeg sparket meg selv i rumpa. Skikkelig hardt til og med. Tok på meg skoa. Slang den blytunge sekken (kjentes sånn) på ryggen, og trasket av gårde. Som sagt tidligere: Det gjelder å ikke tenke for mye på hva som skal skje, når man våkner om mårran.. Jeg snakket nærmest høyt med meg selv, og lovte at jeg ikke trengte å gjøre mange øvelser en gang. Det gjaldt bare å komme seg ned, og eventuelt bare gjøre NOEN.
1, 5 time senere var jeg ferdig, og på plass på Kaffebrenneriet. Det hadde jeg også lovet meg selv. Kaffe latte var belønningen. Og selvfølgelig mengder med sjokolade i kveld
Kaffebrenneriet var stappfullt, så det ble ikke lange økten der. Kom meg hjem og fikk farget håret. Det var på høy tid. Med en midtrabatt som ikke levnet tvil overhode om at jeg både farger håret til vanlig, OG at det begynner å bli “noen” grå hårstrå der jeg tidligere var mørk blond…
Foran meg ligger to uker med undervisning av småttiser. Tema er jul, så dette blir kos! Salt og Pepper gleder seg VELDIG i alle fall
Noen ganger lykkelig med stor L Noen ganger krevende og utfordrende
Dette bildet tok jeg for mange år siden, da jeg var på tur langs elva. Bilder setter ofte i gang kreativiteten hos meg. Så det ble et dikt, hvor kjærligheten vises som ikke bare lett:
Markblomster blå og slør i håret Lånte strømper og bånd rundt låret Lakkede negler, perfekt og fin Det var rett før jeg skulle bli din
Plutselig da et blikk som sa alt Du kremtet som om du var nær å bli kvalt Rødmen steg, du dro hånden gjennom håret: “Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”
Sviket sto tydelig og klart å lese Bedraget var skrevet i hele fjeset Jeg smatt ut døren og løp avgårde “Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”
Tomme ord som ikke gled inn “Nå ønsker jeg ikke lenger bli din” Tårene rant stille over kinnet Hodet snudd vekk- han skulle ikke vinne
Med raske skritt og senket hode Han halte innpå, og mumlet noe: “Jeg elsker deg jo -kan vi glemme alt?” “Nei, aldri jeg glemmer de ord som er falt
Så lenge de gjør meg feminin Eller gir meg litt “attitude” Eller de er gode å ha på seg, og valse rundt i
Så lenge de er fargerike Eller mønstrete Eller kanskje bare gir meg den figuren jeg vil ha
Så lenge de er kjoler…. Kjoler med K
Dette var min tolkning av helgens utfordring hos Utifriluft. Stikkordet vi skal tolke er bokstaven K. Og det var vel ikke helt uventet at jeg valgte meg temaet KJOLE?
Det finnes alltid noen oppturer i løpet av en dag. Og er ikke oppturer TOPP da? Så hvorfor ikke kalle det topptur? Jeg har altså ikke vært på noen topp, sånn rent fysisk. Men, altså: jeg har altså hatt en fin morgen. Kanskje ikke så store greiene, for andre, men for MEG er det stort NOK med sånne små gleder i hverdagen.
Her er dagens oppturer:
En lærer på en skole der jeg har en elev, spurte om hjelp med noe digitale greier, i forbindelse med fjernundervisning som vi gjennomfører hver uke. Vanligvis får helt panikk i forhold til sånne spørsmål. Men jeg holdt tunga rett i munnen, og jammen meg klarte jeg ikke å veilede, bare sånn på mail. En skikkelig opptur for meg å hjelpe med noe digitale saker, selv om jeg strengt tatt ikke hadde trengt å gjøre det nå i helgen.
På trening i dag møtte jeg hun som jobber på stamkafeen min. Vi ble stående å snakke en stund. Hyggelig nok og en opptur i seg selv. Men i tillegg kom vi inn på alder, og hun mente jeg så mye yngre ut enn det jeg er. Jeg valgte å tro henne, siden hun måpte når jeg sa hvor gammel jeg var
Jeg har trent. Og føler meg i bedre form enn i dag tidlig
Synes du jeg ser litt “lur” ut? Det stemmer nok…Jeg er litt lur.. Tidlig ute i verden i dag. Ut på skattejakt. November byr nemlig på en haug med skatter. Ikke det at jeg kan ta de med inn, eller omsette de i penger. Men alt gull, sølv og bronse jeg så i dag var i alle fall skatter for øye og sinn. Og det er de eneste skatter og eneste rikdom jeg trenger.
Området ved elva byr på så mye. Og i dag tok jeg en sving et annet sted på min vei, og så det hele fra en litt annen vinkel.
Det er sånn livet er også. Det er deilig med rutiner. Det er deilig når man går på kjente trakter. Men av og til er det også godt å ta en liten sving, se det hele på en annen måte.
Denne høsten har vært annerledes enn alle andre høster. Klarer ikke å si HVA det er med den. Men tross hodepine og annet tull, synes jeg likevel at det har vært en deilig høst. Selve opplevelsen av naturen og luften har vært annerledes enn før. Jeg har likt det! Jeg har likt høstlig luft og deilige farger. Og jeg har ikke likt høsten fordi det gir meg lov til å late meg inne. Nei da.. Jeg har likt høsten UTE. Sildrende regn i fin regnjakke, sol med friske fraspark, dansende blader på trærne i en vind som har løftet meg av gårde, kald luft, varm luft, crispy luft som gir meg muligheten til å puste skikkelig godt… Deilig!
Så selv nå… i november…når bladene ligger der slapt på bakken…. Selv nå, når det henger kun et og annet ensomt blad igjen.. på de nakne grenene… Selv nå liker jeg høsten… november… grå og kanskje den kjipeste måneden i året, sånn i utgangspunktet.. Men ikke i år. I år er også november velkommen…
Hvordan er vibben i lørdagskvelden i blogg- blokka? Ikke vet jeg. Ikke fått oversikt ennå. Men i dag tidlig var lørdagsvibben MIN klar, og den finner du HER. Frisk og fin i dag, så jeg dro med toget til Kolbotn for å trene der for en gangs skyld og shoppe med søsters.
herlig lørdag på deg , julemessa er i gang med snø så sa det pang julestemninga er i gang kaffe og kake skal på bordet venninne og skravel skal ta sin bit av kaka og handel skal med hjem
Når man får 3 av noe, i samme slengen, som om de kom deisende i hodet på deg samlet i et lite gult “skall”, da kan vi vel kalle det et Kinder-egg. 3 i 1.
jeg var et smykke rundt halsen din vakkert, lett, elegant armer som omfavnet deg ømt mens øynene glitret som diamanter og et hjerte av gull banket tett mot brystet ditt
Tenk om det da…
Jeg skrev dette diktet og publiserte første gang i 2021. Smykket fikk jeg av Karidansen, til bursdagen min som var noen måneder etterpå, og jeg fikk assosiasjoner og måtte “leke smykke” på Operataket. Sjekk linken HER. Jeg er veldig glad i smykket. Det sier alt om hvordan man må “jobbe med gleden”, på innsiden
Smykket er vakkert med det turkise og grønne. Passer til mye jeg har. Men aldri har det vel vært så passelig som til denne kjole-genseren! Det er jo NESTEN samme kjolen som smykket har på :-D
I dag var det KJOLEFREDAG, og fant ut det var perfekt for en slik kjole og smykke i dag
Jeg har altså ikke vært på noen topp, sånn rent fysisk. Men, altså: jeg har altså hatt en fin morgen. Kanskje ikke så store greiene, for andre, men for MEG er det stort NOK med sånne små gleder i hverdagen.
