Blogghode…

 

Det å være blogger er i disse dager nesten litt “rart”. Det blir færre og færre som blogger, og andre sosiale medier som har overtatt. Ting skal skje FORT, være veldig lettfordøyelig og festlig og helst ganske så ungdommelig i stilen. 

Jeg mener jo at man kan gjøre det meste på en blogg også jeg da. Det er ikke en ting jeg ikke har prøvd å formidle. Det er ikke en “metode” som er uprøvd her hos meg. Konkurranser, tegninger, utfordringer, Frodithen time-for-time, karneval, julekalender, eget galleri, egen avis, rotter som bidrar ved konkurranser., tegnspråkvideoer, tegnspråk-“kurs”. Ja, altså: Man kan gjøre alt på blogg også, som man kan gjøre på andre plattformer. 

 

 

En blogger: chanettsinetanker.blogg.no hadde noen spørsmål om det å lese blogg og det å være blogger, som jeg tenkte å svare på her på bloggen i dag fordi det gjør det lettere enn å svare i et kommentarfelt 🙂 

 

 

TIL DEG SOM LESER BLOGGER:

  • Hva skal til for at du vil lese en blogg?

Det er så forskjellig. Noen ganger kan en overskrift trekke meg inn. Andre ganger leser jeg en blogg uansett overskrift, fordi jeg kjenner bloggeren og liker å lese hva de skriver. 

  • Hva foretrekker du å lese om?

Jeg har ikke noe favoritt-tema egentlig. Jeg liker best at en blogg er variert, og MÅTEN innleggene er skrevet på er det viktigste egentlig. Noen kan skrive om FLUER for den saks skyld, hvis de bare gjør det på en fengende eller morsom måte. Ord kan være magi. 

  • Hva skal til for at en blogg er god?

Det henger LITT sammen med svaret mitt over. Jeg har utviklet mine skriveferdigheter gjennom mange år. Når jeg ser på de tidligste innleggene, så slet jeg mye mer med flyt, humor og engasjement rett og slett. Men jo mer jeg skriver, jo lettere flyter det. Språket har blitt bedre. Så å lese gode blogger med flyt er viktigere for meg enn innholdet nesten 🙂 I tillegg bør det være bilder. Og gjerne noen selvproduserte tegninger også. Blogger uten bilder er det sjelden jeg orker å besøke ofte. Selv om innhold og skrift er hovedfokuset så blir jeg sliten hvis det dukker opp et innlegg uten avsnitt og bilder. Da orker jeg ikke se etter hva innholdet er… 

 

 

TIL DEG SOM BLOGGER:

  • Hvorfor begynte du med bloggen?

Jeg hadde lest og kommentert andres blogger et halvårs tid, den gangen i 2012, Det så gøy ut, og jeg ble kjent med noen når jeg kommenterte hos andre. Så da ville jeg prøve selv. Har alltid vært glad i å skrive, men ante ikke at blogg kunne være et plattform for både kreativ skriving så vel som mer formell skriving.

  • Hva slags planer har du for bloggingen fremover?

Hos meg er det sjelden de helt store planene. Jeg blogger når jeg har lyst og ork, og om akkurat det som faller meg inn. Noen ganger lager jeg konkurranser og utfordringer, men da må jeg være i rett humør, ha energi og tid. Har jeg tid så kan jeg legge planer. 

  • Hva tenker du om ytringsfriheten som vi har i landet vårt?

Jeg synes det er bra vi har den. Ytringsfriheten. Jeg synes også det er viktig å se forskjell på ytringsfrihet og ytringsPLIKT. Noen mener at andre MÅ ytre seg om ulike saker. Jeg mener det må være frihet. At man ytrer seg hvis man VIL. I det ligger også friheten. Det er lett å bli “kneblet” i dag, i forhold til både muntlige og skriftlige ytringer. Noens muntlige eller skriftlige ytringer kan være med å bidra til at andre ytrer seg mindre. Man kjenner seg “kneblet”, selv om folk ikke fysisk nekter en å ytre seg. Men når alt kommer til alt er det vi selv som må ta valget. Man bør ikke LA SEG kneble, for å si det sånn. 

  • Hva er drømmen din når det kommer til bloggen?

Jeg har ingen DRØM. Jeg fortsetter nok i samme duren. Håper å kunne spre litt glede på min vei, med mitt skriveengasjement. Jo, forresten, hvis jeg har en bitteliten drøm, så er det kanskje å kunne hatt et helt år hvor jeg BARE blogget og ikke jobbet. For å se hva jeg kunne få til med bloggen da 🙂 Får vente til jeg er pensjonist… 😀

 

Og helt utenom aller spørsmålene, BONUSEN: Jeg har fått noen gode venner på utsiden også, på grunn av bloggingen. DET har vært gull!

 

 

På rekke og rad- Frodiths morgenfilosofering

 


Hvor mange må egentlig til før det kan kalles en rekke?

Og hvor rett må de plassere seg før de kan kalles en rad?

Er det nok at de er mer enn  2 og marsjerer i takt mot munnen min? 😀

 

 

Sukkerbelagte krokodiller på rekke og rad… 

 

 

Mye rart man skal filosofere over en tidlig morgenstund… 
Det er fordelen med å våkne kl 4, helt klar for en ny dag 😀

 

Denne lille filosoferingen er “trigget” av Utifriluft og hennes helgeutfordring, så klart.
Temaet er: På rekke og rad

 

 

Når småtrollene er borte danser Timian på bordet…

 

Jeg vet ikke om du fikk med deg at det har vært familieforøkelse hos oss? 😀
En liten storebror kom i posten her på tirsdag for å bo hos oss. Fosterbarnet heter Timian, og underbevisstheten sa meg at den kunne være fra Bunny, selv om det ikke sto noen ting om avsender, og helt umulig på frimerker og konvolutter nå til dags å se hvor i landet det kommer fra.

Men Timian selv sa det på en måte, med en VELDIG svak stemme, at han kom fra Bunny. Han har bittelitt savn etter den store kaninen, selv om jeg er aldri så snill og grei, så jeg måtte kjøpe  et lite kosedyr for at han skulle føle seg så trygg som overhode mulig. I tillegg er som sagt ingen sjalu småsøsken hjemme for å stjele kosedyret. Så da ble det sånn 🙂

Så nå har han slept rundt på den lille kaninen overalt i huset, og overalt ellers også for den saks skyld 😀

 

 

 

 

 

 

Og det er jo også sånn at i fravær av småsøsken hjemme, danser Timian “på bordet”… Eller i sofaen…

 

“Frodith!! Ta bilde av meg nå!!! SEEE!! Jeg står på desa (les: nesa)!!”

 

Eller…. på treningssenteret… Danser mener jeg… 

 

 

 

 

 

 

Halssmykke Timian har på seg har jeg fått av den samme Bunnyen  for noen år siden. Garantert at Timian skjønte det, for han var rask nede i smykkeskrinet og rev til seg dette fargeglade smykket.  Og når han skal bo hos meg, så er det farger som gjelder!!

 

Tusen takk Bunny! 🙂 
Du ser han er i gang med å skape seg et liv her hos meg. Dette blir moro!! 

 

Familieforøkelse!!

Ja, her har det vært familieforøkelse!
Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har født nylig… Du har jo sikkert lagt merke til at jeg ikke har gått gravid 😀 Og det er jo ikke sånn at jeg har FØDT de to andre “barna” mine heller…

Nei da.. som regel kommer de i posten… Med et brev om at de trenger en familie, og som regel er det MEG de trenger.

Salt og Pepper kom tilreisende, og har vært fosterbarn og bodd hos meg siden 27. november 2014. Da var det Cuskima, en tidligere blogger, som mente jeg trengte et par rottentotter i hus. Og siden søskenparet fra Bergen trengte en Frodith, så ble det sånn. Reiste over fjellet med fly og pakkepost og landet i postkassen.

Men altså:

I DAG kom det en pakke i posten igjen. Og jeg har VIRKELIG ikke fått noe varsel om at et nytt fosterbarn var på vei. Ikke om at en pakke var på vei en gang.. 

Så stor var min forundring da jeg så den slasken av en postmann hadde vært med noe i kassa her nede. Og stor var min GLEDE da jeg åpnet og så det var en aldeles nydelig liten lysebrun Timian som spratt ut!!

Den er IKKE hvit, det er IKKE Salt. 

Møt Timian!!

 

 

Det var INGEN avsender, så jeg aner jo virkelig ikke hvem som har adoptert vekk lille Timian. Det fulgte med et lite brev, men INGEN avsender 😀 
Det gjør ingenting. Timian skal så klart få bo her!

 

 

Han har et aldeles herlig vesen. Rolig og tillitsfull. Og flaks er det jo at Salt og Pepper driver med rampestreker på jobben og ikke her hjemme. Så får han en litt myk start her hjemme 😀
Og hvis noen kjenner til Molte, en annen lysebrun rotte som har vær vært på bloggen her, så er ikke hun MIN, men en kollega sin. Så jammen er det flaks at jeg fikk min egen lysebrune lille Timian. 

 

 

Er han ikke fantastisk søt? Litt usikker på hvor gammel han er.. 
Salt er jo 6 år og Pepper 7 år, og det har de vært siden 2014… 

 

 

Her koser vi oss med tv og greier. Og nå skal det bli litt snop i skåla…

 

 

Jeg tror Timian er typen til å like halskjeder, hva tror dere? Og hvor gammel tror dere han er?

 

Og hvis noen har lyst til å fortelle meg hvem som har gitt meg denne skjønningen, så er det bare koselig å vite hvem som har adoptert han bort 🙂

 

Regnvær- supert foto-vær egentlig

 

Vi startet opp tidlig i dag, som du vet hvis du har vært inne på morgeninnlegget mitt. Grebbestad er en søt liten by, og når favorittkafeen tilbyr frokost til en billig penge så var planen klar. 

 

 

 

 

 

Frokost på Sjøgrens i Bakken. Herlig. Masse godt. Som å være på hotell. 

Så var det rett på tur til Valøn. Regnet sildret ned innimellom, men mest var det opphold og veldig fint lys. Svaberg, skumle trær, dråper, og annet fint 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4, 5 km i ulendt terreng. Helt greit for kroppen og hodet 🙂 En super dag med brorsan, syrran og svigersyrran 😀

 

 

 

Tur i dag!!

 

God morron Sverige!!

Jeg har så klart vært våken siden 5. Kl 7 ga jeg opp og gikk i stua. Lage meg kaffe og surre litt for meg selv. Sovet maks 5 timer, men det er ikke så verst till å være meg 😀

I dag blir det tur. Været har lovet å oppføre seg. 
Starter med besøk på Sjøgren i Bakken igjen. Der har de nemlig frokost -tilbud som vi skal benytte oss av 🙂

 

Ssssnaakkkkes! God søndag! 🙂

 

 

Søta bror, shopping, snækking og sjokolade

 

Toget til Kolbotn, og bil med søsters til Strømstad. Snop-shopping. Mengder med sjokolader… 😀

 

 

Fint i Grebbestad 🙂

 

 

 

Kaffe og kokosbolle hos Sjøgren i Bakken 🙂 Der har de mye gode kaker, men jeg klarte meg med en kokosbolle. Må holde igjen litt siden jeg vet at det ligger sjokolade i kjøleskapet og roper utover kvelden… 😀

 

Godt å være på en liten mini-ferie 🙂 

 

 

På tur til søta bror

Det er ikke tull en gang..
Vi sa alltid det da jeg vokste opp: “Søta bror”… om Sverige. Naboene.
Og i dag skal jeg ikke bare til Sverige, men jeg SKAL faktisk til søta bror. Altså “brorsan”, min bror. Han og svigerinnen min har hytte i Sverige, nær Grebbestad. Og av og til drar jeg og søsters dit for et par overnattinger.

 

Jeg er på vei allerede, mot grensa og “søta bror”. Greit å få litt ut av dagen. Her på bloggen blir det nok mest bilder 🙂

 

Oppe i et tre

Jeg er kanskje litt over middels glad i å klatre i trær.. Eller … i alle fall å gi inntrykk av at jeg er HØYT oppe i et tre. Blogg er morsomt sånn.. For noen ganger kan man være så vidt over bakken, men det ser ut som man er høyt til vers 😀

Så da klatrer jeg da.. Både her og der… Eller i alle fall ser ut som jeg gjør det. He-he..

 

 

Jeg har et favoritt-tre, og det får “gjennomgå”, vinter som vår…

 

 

 

 

 

 

 

 

Og eplet faller ikke langt fra stammen….

 

Eller noe sånn….. 😀 

 

 

 

Og dette er så klart min tolkning av helgeutfordringen hos Utifriluft: Oppe i et tre