De to…. hadde sittet der…tett sammen…
Han litt lent mot hennes side… De hadde sitter der en kald høstdag…og tittet utover vannet som lå der blikkstille med en liten morgendis på… Hans ruglete hånd hadde ligget over hennes der han satt lent mot henne, og han hadde kjent varmen fra henne gjennom golfjakken… Det grå håret hennes blafret lett på pannen hennes, der en lun høstvind strøk forbi..
De hadde tatt seg en kaffekopp der nede…Bladene fra trærne hadde dalt ned og lagt seg rundt føttene deres…inntil den lille vinden traff bladene, virvlet dem opp og la dem i små hauger på skuldre, fang og hår…
Han husket det godt.. Han satt der ennå..Han lente fremdeles kroppen mot hennes stol…den siden der HUN hadde sittet… Hun satt ikke der lenger… Han kjente ikke lenger varmen fra henne… Han kjente seg forlatt og ensom…. Da hun ble borte, og livet bare var HAN, reiste han….fra huset med de hvitmalte gjerdene…. fra hagen med det høye gresset… Fra stolene som sto nede ved vannet… Han bare dro…
Nå var han tilbake… huset sto fremdeles der tomt…Ingen hadde flyttet inn…. Ingen hadde klippet gresset, malt de slitte gjerdene… eller gitt de værbitte stolene et strøk….
Han satt tungt på stolen “sin”, lente seg mot hennes side…og han følte nesten som DA…..kunne nærmest høre musikken fra den tiden de var to….Hørte musikken, den glade latteren fra menneskene som hadde vært der i deres utallige hageselskaper…kjente lukten av reker, hvitvin og frukt som hadde bugnet på bordet der borte…. Han kunne nærmest kjenne malingslukten fra stolene…nymalte som de hadde vært den gangen…
Han rettet seg opp og satte seg litt tilbake i stolen, kom tilbake til seg selv…og dagen i dag… Han hørte plutselig glade barnestemmer som ropte oppe ved huset.. Han snudde seg og så en liten familie komme syklende forbi huset der oppe….De stoppet.. gikk av syklene… tittet fornøyde ned mot mannen på stolen i strandkanten.. snakket med høye energiske stemmer…om verdens vakreste hus..om hvitmalte gjerder og hageselskaper..
Han lukket øynene igjen…og kjente en fred fylte seg…
(Dette er en historie jeg laget og la ut første gang i 2014. Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien, og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet? Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Jeg lager stadig noen noveller på denne måten.)
#novelle #assosiasjoner #tanker #stemning #bilde #følelser #gamledager #livet
Helt fantastisk – og ei tåre i øyekroken! Vakkert…. <3
En god og stemningsfull historie, og bilde du har sammen med teksten gjør den nesten bare bedre.
Vakker, trist og vemodig historie <3
Så vakker historie, og litt trist også <3
Vakkert
Du er flink med ord og få beskrivelsene så levende 
Så flott skrevet!!
Så vakkert skrevet <3
Så søt historie! <3
Ha en fin dag. :)))
Husker dette og det er så fiiiint :)) Koselig med historier som passer så bra til bildene :)) Stor klem og fin dag videre <3
Så vakkert og rørende skrevet <3 Du er dyktig:D
en vakker fortelling,ja hus trenger foik ,ellers forfaller dei fort
Det er bare å fortsette å skrive på denne måten!
Slike historier skrevet så bra, får ihvertfall mange følelser fram i meg ♡♡♡
Åh ..det var en tristfin historie <3