Av og til setter mennesker sine spor i hverdagen din, uansett om man har møtt dem eller ei. Suttung er et sånt menneske. Han er en blogger jeg har kjent en liten stund, og på den tiden har han satt sine avtrykk her og der i bloggverdenen. Det tør jeg vedde på. Jeg har hvertfall tenkt en del på han og konen hans, uten noensinne å ha vært i nærheten av å ha truffet dem. For dette er styrke, mot og kjærlighet til sin partner i en helt spesiell klasse. En historie som rører.
Suttung har en blogg hvor han forteller om livet etter at konen hans, Gullhjertet hans, fikk Alzheimers. Hun og han er fremdeles unge, og livet har blitt snudd opp ned.
Jeg skal ikke prøve å forklare bloggen hans, bloggen forklarer seg fint selv den. Det er mye trist lesing, men det er mennesket bak tastaturet, og livet de lever som berører oss alle. Såpass mye at jeg har skrevet et dikt for en stund siden, etter å ha tenkt på dem en stund. Suttung tar også de vakreste bilder, når han og Gullhjertet hans er på turer.
I går fikk jeg en tegning i hånda, som ville ut…og det var Suttung. Og bare så DET er sagt, det er ikke alle jeg tegner..Det må liksom komme litt av seg selv. Ofte i forbindelse med en liten blogganbefaling.
Så om du ikke har fått med deg hvem Suttung er, så gå inn HER Les deres historie. Og se de vakre bildene hans.
Og diktet jeg skrev er dette:
Med hjerte på utsiden
Han hadde åpnet opp døra
Tatt hjertet sitt forsiktig ut
Og gitt henne det
Hun hadde tatt varsomt i mot
Snudd og vendt litt på det
Ikke helt visst hva hun skulle gjøre med det
Der ute
I luften ble det vanskelig å banke
På vanlig vis
Han kjente det snøre seg sammen i brystet
Kjente klumpen i halsen
Hun så tårene i øyekroken
Løftet hjertet hans tett opp mot brystet sitt
Knuget det inntil der hvor hennes banket varmt
Da smilte han igjen..
#blogganbefaling #tegning #blogger #alzheimer #livet #suttung #dikt
Så fint et dikt! <3
Så nydelig dikt og vakre tegninger <3
Utrolig fint av deg dedikere et innlegg sånn <3
Ha en god natt <3
Nydelig dikt, og usigelig trist historie
Det var en vakker hyllest til en varmhjertet, sterk og stødig mann, Frodith! Og diktet ditt – så vart og nydelig!<3
Husker du la ut dette <3 Et vakkert dikt <3 Livet er litt urettferdig til tider, og det er da man må bare gjøre det beste ut av det man har fått <3
vakkert dikt om en veldig stygg lidelse….å miste seg selv og miste personen man elsker fordi de glemmer segselv er fælt…han må være en sterk sterk person <3 <3 <3
Slikt gjør inntrykk ja.. både din tegning og dine ord.. Og hans innlegg om livet.. <3<3
<3
Nydelig dikt <3 Flotte tegninger også, må visst ta en tur innom bloggen hans... <3
Rørende vakkert dikt! <3
Jeg følger også bloggen hans. Ofte med klump i halsen og blanke øyne. Samtidig er det noe vakkert der som får meg til å smile. Kjærligheten deres er noe spesielt som varmer å høre om. Og bildene er jo verd en tur innom bare de.
Åh det er så nydelig, frodith <3
Så fint! Og så bra, for nå har jeg endelig gått inn og fulgt bloggen hans, og lest. tøft. Takk for at du deler gode bloggere! <3 klemmer
Så flotte tegninger! og nydelig dikt..passet perfekt! og ja..det er trist..men samtidig ærlig..jeg tenker også ofte på dem..det kan jo faktisk skje alle…og hvordan vil jeg takle det? Håper jeg slipper å måtte finne det ut.. Flott anbefaling!
et vakkert dikt og en sart og fin tegning til,livet er vanskelig for mange ja ,men det må levast alikavel
Vakkert beskrevet! Og jeg forstår hva du skriver, for jeg som nettopp har begynt å lese bloggen hans tenker også mye på dem.
Nydelig tegning! ♡
<3 nydelig og trist på samme tid <3
Herlig. For et koselig innlegg, dog trist….
Så nydelig og trist på samme tid:)) er så enig, fortjener virkelig omtale:))
For en nyyydelig tegning <3 <3 <3 Var innom bloggen og begge øyene ble lekke som to siler. Stor klæm <3
Livet kan fort by på nye utfordringer. I løpet av noen sekunder kan hele livet bli tøffere enn det var før. Det kreves styrke, mot og tålmodighet når man skal takle slikt noe. Det er mange som sliter. Av motgang lærer man mye og takler mulig fremtiden bedre. Ha en vakker dag.
Åååå.. .. her triller tårene…. så nydelig, men trist…. <3