Av og til lurer jeg på hva dette med å være så redd for å stå foran store folkemengder kommer av? Jeg mener, det er jo bare FOLK.
“Ååå, jasså, du er ikke nervøs foran stort publikum? Nei vel, heldige deg da”
Jeg startet som liten Frodith med å være redd for ALT, alt som hadde med folk å gjøre i alle fall. Så det er kanskje noe medfødt…? Men, jeg innbilte meg i tenårene at jeg skulle bli skuespiller, så jeg måtte ha ristet av meg litt av den skrekken på det tidspunktet i alle fall..
Nå ble jeg ikke skuespiller…Annet enn noen ganger foran elevene mine, eller her inne på bloggen. MEN…altså jeg ble LÆRER. Jeg valgte altså et yrke hvor jeg er eksponert for mindre eller større grupper, og jeg liker det. Veldig godt også!
Men altså, elever er en ting. Store grupper med VOKSNE er noen helt annet. Holde foredrag, holde taler, ikke NOE kan få meg så nervøs. Og egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor. Jeg tenker også at med litt øving vil det gi seg…Hm… det sa jeg for 10 år siden også…Har ikke gitt seg ennå 😀
Jeg drømmer mange ganger at jeg er med på teater. At jeg er med i en frigruppe eller noe liknende. Og HVER gang har jeg så klart glemt hva jeg skal si, og det er SNART min tur ut på scenen. Jeg leter febrilsk etter manuset, som kunne hjulpet meg med replikkene.
I natt hadde jeg en liknende drøm. Denne gangen skulle jeg derimot ikke SI noe…Jeg var med i en danseforestilling. Jeg var egentlig SKIKKELIG godt på danse-movesene, men var fremdeles nervøs for å glemme koreografien. Så det hele koker kanskje sammen til:
“Jeg er egentlig HIMLA GOD, jeg er bare så redd for å ikke få det ut når det gjelder!” 😀
Jeg husket noen av trinnene etter jeg våknet, og danset litt for Anna-Lena mens vi gikk langs Akerselva. Hun synes jeg så veldig grasiøs ut 😉
Har du sceneskrekk?
#scenskrekk
Jeg har vært vant med å opptre gjennom turn og konkurranser da jeg var ung, og da måtte vi kjøre frittstående alene etter musikk. Spilte også piano, og hver jul og sommer hadde vi elevkonsert hvor vi opptrådde for hverandre. Når vi hadde skoleavslutninger før sommeren og til jul måtte jeg gjerne spille piano.
Var med i teatergruppe som barn, og da stod jeg på scenen. I alle år jeg har sunget i kor har jeg stått på scenen sammen koret, og jeg har turt å ta noen soloer også.
Gjennom årenes løp har jeg lært meg til det å stå på scene. Er smånervøs før hver opptreden, men det er bare sunt.
Ønsker deg en kjempefin torsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg må si jeg har sceneskrekk, jeg tror ikke jeg hadde fått frem et ord om jeg skulle ha snakket foran en fullsatt sal av noe slag. Og koreografi på en evt dans hadde vært glemt i det sekundet jeg skulle utført dansen. 😨
Herlig å danse litt – om det er i drømme eller i virkelighet 🙂
Sceneskrekk – ja…. litt ….kraftig hjertebank og skjelvende stemme kan forekomme…. hehehe men så går det seg til 😀
Jeg tror ikke jeg ville velge eller ønske å stå på scenen hvis jeg ikke må:)
Man skal ha litt sånn frykt, men ikke sånn at den tar overhånd. Det skjert innsats og fokus. Men jeg er sikker på at du har taklet det aller meste, bare det første skrittet blir tatt 😀
jepp jeg har sceneskrekk tilogmed når det bare er familien tilstede ,det å stå opp og holde en tale er ikke for meg ,hvet ikke hvorfor ,men får en følelse av å ville svime av ,jeg synes du er megaflink jeg da
Ja, men gleden ved å overvinne den og beruselsen etterpå overvinner skrekken 🙂 Beste følelsen og “rush” Goood onsdag i ferietid, sååå deilig, 2,5 uke igjen så har endelig jeg ferie og! Gleder meg til dere kommer. Har dere vært på Gamlehaugen? Tenkte kanskje vi skulle dra på utflukt der 🙂
Ikke vært på Gamlehaugen nei, det høres bra ut. Er det noe spesielt der? Utflukt er bra uansett 😊 Gleder meg masse til å treffes igjen 😊 Klem ❤️
Jeg er ikke god foran store forsamlinger, 8g trenger det sjelden nå. Da jeg var dirigent for aspirantkorpset, tenkte jeg aldri på det…. antagelig fordi jeg var helt sikker???? Klem 😘
Ja, jo tryggere man er på det man skal jo bedre går det sikkert. Men jeg er litt nervøs uansett ser det ut til…samme hvor godt jeg kan det 😛