Det er mye mas om “å få endene til å møtes”. Hvorfor kan ikke de få lov å bestemme det selv?! Dyttes og dras for å få de til å møtes liksom…..?
Hva hvis ikke de VIL da? Har du tenkt på det?
Jeg er så klart klar over at dette er et uttrykk med dobbel betydning… 😀
Eller at det egentlig har en HELT annen betydning. Som muntlig uttrykk så vil alle som hører greit, og/eller er født i Norge alle fall høre forskjellen.
Men har du tenkt over hvor mange norske ord og uttrykk som gir rom for misforståelser? Kanskje spesielt når man starter å lære det norske språket, men muligens vil man alltid slite med noe?
Har man et annet språk enn norsk som sitt førstespråk så kan det bli noen underlige samtaler. Det viktige i en kommunikasjon enten man er hørende, døv eller tilflytter fra et annet land er jo at man er klar over disse “fellene” og at de finnes i alle språk.
En som lærer seg tegnspråk vil også gå i slike feller, spesielt i starten kanskje, men muligens vil en slite med enkelte uttrykk resten av livet.
Prøver du å lære deg urdu, kinesisk eller islandsk for den saks skyld vil du garantert komme opp i samme problematikk.
Så hva er poenget mitt?
Poenget mitt er at vi jo ønsker å kommunisere med hverandre. Og at hvis vi har DET som mål, så får vi det til. Vi må bare møtes på midten, og finne ut av det 🙂
Uten at man blir puffet i rumpa eller dratt i et halsbånd for å komme dit. He-he…
Hihi, sant nok! Det er endel språklige utfordringer med sånne ordtak! 🙂
Endeløse muligheter her😄
Det kan bli mye misforståelser ja. Og jeg har mange eksempler fra tiden i Paraguay når det gjelder misforståelse og språkutfordringer. Når bare en bokstav gjør forskjell, da er det ikke lett.
Da kan skjorte bli til hode feks 😉😄
Når enden er god er alt bra, sies det. Og det er bra når endene møtes både på den ene og andre måten. Og språk er gøy og ikke minst ordtak og palindrom. Ha en fin dag.