Her er Sinnataggen. En velkjent skulptur, som ble laget av Gustav Vigeland, antagelig så tidlig som i 1928. Så man må vel si at Sinnataggen er blitt ganske så gammel? Men han er ikke mindre GOD den dag i dag. Han blir kanskje bedre og bedre spør du meg. Flere og flere kommer i alle fall for å se han stå der, sinna, men GAMMEL OG GOD
Det skulle vel ikke være noe annerledes med meg vel?
Jeg er kanskje ikke SÅ gammel. Men litt eldre har jeg jo blitt. Og det kjennes litt rart innimellom. For det spriket i hodet mellom hvordan man noen ganger føler seg “himla ung” og andre ganger bare må erkjenne for seg selv at man har blitt litt “gammel”…det er ikke så veldig lett å forstå seg på eller å takle innimellom.
For selv om jeg har blitt litt “gammel”, (innimellom i alle fall), så betyr det vel ikke at jeg har blitt noe mindre GOD vel?
Jeg vil påstå at jeg er “gammel” og himla god. Kanskje ikke GAMMEL og GOD. Men likevel…
Og hvis du er uenig, så bør du passe deg. Jeg kan jeg bli ganske så morsk på deg, som du ser…
Dagens lille fabulering over temaet GAMMEL OG GOD, kommer fra Margrethes lille helgeutfordring. Jeg MÅ være med på disse 🙂
Den der husker jeg godt, når dere inntok Vigelandsparken med brask og bram. Det kan hende at ærverdige Gustav leet litt på seg, av inspirasjon og fryd over nyskapningen i parken hans. 😀
😀 Ja, vi hadde det i alle fall veldig moro da 😀
Hihi, ja Sinnataggen er gammel og god 🥰 du er ikke gammel, bare veldig god! tusen takk for at du tok utfordringa, god klem
Klemmer tilbake <3
Hahaha, herlig bilde av deg, og fin “kopi” av Sinnataggen! Kanskje kopiere opp bildet i større format og henge det på veggen hjemme? 😀
Ikke sant 😀 Men jeg er da gammel og god, som Sinnataggen, ikke sant? 🙂
Ikke like gammel, men minst like god! 😉
🙂
Fint løst, sinnataggen er en kjent statue som mange har sett over alle disse åra. Når det gjelder alder på oss menneskene, tror jeg vi har aldrene i oss som vi har gjennomlevd. Og alt er ganske annerledes en vi trodde da vi var barn/ungdom men som vi likevel forholder oss til 🙂
Ja, vi har det med oss 🙂
Hahaha…. den der var steike god. Men du, ikke for å insinuere noe som helst om å bli gammal, men var det kanskje bare en aldri så liten forglemmelse om å løfte på venstrefoten? 😉
Tror ikke vi husket nøyaktig hvordan den så ut. Vi var ikledd “statue-kostyme” og sto høyt oppe på murkanten, mens busslaster med Japanere gikk forbi. Mest opptatt av å få tatt bildene, og se SINTE ut, og komme oss ned. 😀 Litt usikker på om jeg i “min alder” hadde klart å stå på et bein…. 😉 Tulla!!!