I dag har jeg gjennomført min første topptur alene. Nå er ikke toppen så himla mange meter over havet, og jeg har heller ikke buksert mange høydemeter til sammen. Hytta til Anna-Lena ligger ikke verst høyt i seg selv. MEN… Og så da? Må det være så høyt for å få lov å være stolt av seg selv?!!

Neida…. Må ikke det. Jeg har vært byfrøken i mange år nå. Er mer vant til lyden av trikken og biltuting enn knaking i kvister…. Jeg er rimelig redd for elg, og første halvtimen inne i skogen sang jeg for å holde den på avstand 😂

Så ble jeg vant, og mindre redd… Sluttet å synge og hørte på fuglesang i stedet for.

Tok masse bilder, kjente kroppen hadde godt av det fra nederst i lilletåa og helt inn i skallen… En fryd av en start på dagen. Anna-Lena hadde arbeid å gjøre på hytta. Vi hadde avtalt på forhånd 🙂Vi har kjent hverandre hele livet, trenger ikke sitte oppå hverandre hele tida. Livet med bestevenn er såre enkelt ♥️

Fjellet og skogen var full av farger. Fra veldig veldig vakker grønn, til høstlig rød..

Brukte to timer til toppen av Ringkollen og ned igjen. Bra trimtur. Nå skal jeg hugge ved 😂