Det er mye snakk om “me-time”.
Jeg er sikker på noen har alt for mye “me-time”… For mye fokus på seg og sitt. På godt og vondt. For mye sjelegransking er ikke bare sunt det heller. Hvordan har jeg det “egentlig”? Hvordan oppfatter andre meg? JEG er sånn og sånn, men andre misforstår meg.
Noen har helt klart for lite “me-time” også.. Det ofrer livet omtrent for andre. Stiller opp både her og der, fordi “det er det man skal gjøre”. De har en finger både her og der, og er nærmest uunnværlige. Korthuset ramler sammen om de blir borte. De har en omsorg for andre som ikke kan måle seg med noe, og har ikke et ledig øyeblikk til å tenke på hvordan de selv har det.
Jeg er nok rimelig bortskjemt: Jeg har “me-time” både titt og ofte jeg. Koser meg på kafe i helgene, etter å ha trent. Selv om jeg har mye tid til meg selv, selv om jeg kanskje er litt bortskjemt, så har jeg nok av tid til andre også.
Jeg har tid til å gi omsorg, til å stille opp, til å være der for noen hvis de trenger det.
Jeg liker ikke å ha FOR mye “me-time”.
Jeg liker ikke å fokusere FOR mye på meg selv. Det blir jeg faktisk veldig sliten av.
LITT ro, til å tenke gjennom livet og verden, er mer enn nok for meg.
I dag har jeg hatt min ukentlige “me-time”. Litt fysisk fokus på meg selv: trening. Og litt mental avkobling for meg selv: kafe, med titting, lytting og blogging. Akkurat passe “me-time”.
Jeg er veldig enig med deg i det. Jeg trenger me-time,(noen ganger vil jeg ha bare det)…. men ikke altfor mye heller. Har behov for å se folk, snakke med folk og være sammen med folk. En periode nå har det jo vært godt å ha mye me-time, men da må jeg også gjøre ting. Kan bli litt urolig innvendig av for mye me-time, og da må jeg ut og gå en tur, få litt luft og hodet på rett plass liksom 😉
Og jeg tror også at det å være til for noen gjør godt, at noen trenger en…bare ikke hele tiden 🙂 <3
Jeg har nok altfor mye ufrivillig me-time innimellom, men liker å være meg! Har alltid stilt meg sjøl bakerst, så….🙈😭 uansett, er mye samme med lillegutt og prinsessa da…. og et par venninner 🥰
Man trenger litt av begge deler. 🥰 Det er godt å være noe for andre, men man blir utslitt av for mye av det. Da må man unne seg litt “me-time” for å komme ovenpå igjen. Man er ikke noe godt medmenneske om man har hatt for lite “me-time.”❤️
Kan verte formykje me.time og,tenkjer eg:-)Alt med måte
Og noen av oss – som meg – har «me-time» nesten hele tida. Dog ikke helt frivillig 😊. Da blir man bevisst på å legge inn passe doser med «we-time» i stedet 😉.
Ja, jeg gjør også det. For jeg blir som sagt litt “sliten” når jeg har for mye “me-time”. Må ha en blanding jeg 🙂 Men jeg har jo ikke barn, barnebarn eller noe, så jeg har mye “me-time” hvis jeg vil.. Men vil altså ikke 😀