Jeg leste innlegget til Mette i dag tidlig, og begynte å tenke på dette med alder igjen. Og hvor opptatt samfunnet er av ungdom.. Ikke at alle skal være unge, man liker at folk har litt erfaring og den klokheten som følger med en viss alder. Nei.. jeg mener det er mer det at alle skal SE så himla unge ut. Man “forhøyer” det å se ung ut. Å se LEVD ut er liksom ikke et pluss i boka. Men vi er da jammen meg vakre alle sammen, på hver vår måte.
Et tidligere innlegg hos meg dukket opp i hodet mitt, og jeg fikk lyst å poste det igjen. Så her kommer det, med inspirasjon fra Mette Josteinsdatter 🙂
ALDER
Hva skal vi egentlig med dem? Tallene? Noe som sier hvor mange år man har levd…
Hvem fant det opp? Denne kategoriseringen av alder?
Kun godt for å sette folk i “båser”…
Gammel…
Ung…
Eldre enn du ser ut som…
Yngre enn du ser ut som..
Jeg ser spor av mor når jeg titter i speilet.. Hun var 88 når hun døde. Og det er henne jeg ser. Ikke at jeg synes jeg ser ut som 80-ish.. Men jeg ser framtiden. Jeg ser også en munter, pen og leken 88-åring, min mor. Sminket, fine rynker, glimt i øyet. Sånn vil jeg bli En blid, snill og pen dame med glimt i øyet til siste slutt. Uansett hva årene heter.
Noen ganger føler jeg meg som i starten av livet. Gira, leken, engasjert, full av energi og glede som jeg vil “smitte” andre med.
Noen ganger kjenner jeg at jeg har levd noen år, både på godt og vondt… Stiv og støl og blir lettere sliten. Men også full av den selvtilliten og integriteten jeg ikke hadde før.
Alder… Hva skal vi egentlig med den?
Hva er den godt for? MÅ vi telle?
Jeg er glad jeg blir eldre, jeg vil slett ikke hoppe av! Glad i livet som en kalv på vårslepp..
Jeg er bare litt usikker på den der tellingen… 😀
Jeg kjøpte billett på bussen i høst (hadde glemt telefonen og fikk ikke gjort det via Entur), og bussjåføren spurte om jeg skulle ha honnør! 😳Riktignok får vel de uføre det, men han mente nok pga alder i mitt tilfelle.😝 Jeg farger jo ikke håret, men trodde ikke jeg så SÅ gammel ut! 😅
Jeg driver å leser en bok om alderdom. Jeg skrev et innlegg om den i går. I boka er det to eldre menn som snakker om alder og uttrykket at alder er bare et tall. De er enige om at det tallet sier lite om hvem de er, men at mange i samfunnet henger seg litt mye opp i det tallet.
Forfatteren, en klok oppegående mann på 76 år, skriver at eldre blir nedvurdert og behandlet som ubrukelige og unyttige samfunnsborgere. Slik har det blitt, dessverre, skriver han. Det er en klok bok som gir meg mange tanker.