Å glede andre- en skikkelig egotripp?

 

 

 

“Jeg sitter her og er i det litt filosofiske hjørnet…Det gjelder glede. Det finnes mye som er sagt om glede, og det er ganske liklydende egentlig. 

“Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad” (Sitat: Mikael Aksnes) 

“Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde det borte fra seg selv” (Sitat: J.M. Barrie)

“Gleden er som et lys- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv” (Sitat: Carit Etlar)

Det er rart med slike ord…
Det er rart med ordtak og setninger som man i utgangspunktet ser på EN måte, men som man etter litt tanker PLUTSELIG får en ganske annen betydning..

 

 

 

 

For ser man på sitatene over, så tenker man vel kanskje at folk er imponerende uselviske, altså lite fokusert på seg selv. Man tenker kanskje at det står jammen respekt av folk som er så opptatt av å glede andre, at DET er den største gleden liksom. Null fokus på seg selv osv…

 

 

 

Men leser man de en gang til….og tenker seg bittelitt om….hvor uselvisk er gjerningen da??
Hvis det å gjøre ANDRE glad egentlig gjør DEG mest glad, er det ikke egentlig da en egoistisk handling?? Sånn i sinnet i det minste. Man gjør det egentlig for å glede seg selv liksom??

 

 

 

Jeg liker å tenke gjennom saker og ting, og sette litt annet lys på det.  Men jeg tenker at selv om det bakenforliggende motivet egentlig er å selv bli glad, så spiller det jammen ikke så stor rolle hvis resultatet av handlingen er at andre blir glad i samme slengen..”

 

 

(Jeg synes denne lille teksten trengte å lufte seg litt igjen. Rett og slett fordi jeg digger sånn filosofering over enkelte ting. Ting er ikke nødvendigvis sånn som de virker i starten 😀 )

 

 

Les også gjerne om: Når galskap i “ulvetimen” blir til “danse med ulver”

 

 

11 kommentarer

Siste innlegg