Møt Mammaen til Lille Supermann🙂 også kalt Kristin blant bestevenner ❤️ Hun fikk navnet i starten av min blogg, hadde anonyme navn på alle jeg kjente inkludert mitt eget bloggnavn. Har nok endret meg litt med årene, og også noen av de jeg omtaler. Så Kristin har vært Kristin en stund her nå, av og til 😀 Liker det andre også, det er en egen litt intern historie bak det.
Men i alle fall, her er Kristin og meg! Og vi har vært på Stolpejakt i dag. Det er alltid koselig å være sammen med Kristin. Verdien av SÅ god venn, kan ikke forklares. Hun er en av de nærmeste vennene mine, som jeg er veldig glad i. Og i dag har vi kost oss skikkelig igjen.
Litt hit og litt dit, mange kilometer, sol, frisk luft, skravling og jakting på stolpene. Jeg er skikkelig glad jeg tok den nye kjolen, som du fikk en liten fortelling til i dag tidlig 😂
Det er mye natur underveis..
Og litt kultur..
Fine bygninger…
Og solsikker som har andre farger enn det som er vanlig…
Mot slutten måtte vi gjennom her, og denne veggen må vi alltid ta bilder ved 🙂
Til slutt møtte vi en annen venninne og gikk på kafe, for andre gang.
Hvis du er ute og går en dag, og du plutselig får følelsen av at: kjolen er litt for kort, kjolen er litt for gjennomsiktig, du har et plagg med litt for dyp utringing, håret har litt for mye midtrabatt, armene er litt saggete og hadde kanskje trengt litt trening eller en jakke over, buksa er av slaget som sitter litt for mye inn i rumpa, toppen du har på deg viser kanskje litt for mye navle eller i verste fall bryst…….
Vel…da er det bare å “gå som om du mener det”! Med hodet hevet, ryggen rett og blikket fast. Det hele ligger i holdningen, og hva øynene utstråler. Hvis du “går som om du mener det” kan du “komme unna med” ALT!
Ingen legger merke til noe som helst 😉
Dette temaet skrev jeg om første gang i 2012, og grunnen til temaet er at jeg i dag kanskje har LITT kort kjole..? Men jeg ville ha den (kjøpte i går), så da er det barre å gå som om man mener det altså 😀
Etter å ha vært hos frisøren på morgenkvisten for å klippe luggen og fikse brynene, så traff jeg Kjersti. Min Matgale Verden
Planen var å gå tur langs Akerselva fra Teknisk Museum, og så gå innom NOEN kafeer på veien, blant annet japanske Pan, som du kan lese om HER blant annet. Men de holdt sommerstengt (siste ukene?) sto det på nettet, så vi suste videre til Hønse-Louisas hus
På en fin sommerdag er det alltid koselig å sitte i hagen der å spise noe og skravle litt 🙂 Stemningsfullt.
Jeg haddde ikke tid til vente på at Kjersti skulle få sin mat. Hun bestilte hønse-suppe, siden vi var på Hønse -Louisas hus, og den tok sin tid. Så har var det bare å komme i gang.
Det estetiske var det likevel jeg som måtte stå for. Ja, jeg snakker om maten… 😀 Hvor pen kan en hønse-suppe bli liksom?
Vi suste innom området ved Blå på vår vei til Grønland.
Nå var det nemlig klar for litt shopping. På Fredtex. Og det er her Shopping-gal kommer inn.. For tror du ikke den matgale er shopping-gal også? Min Shopping-gale Verden, en side-konto til den andre kanskje.. Jeg er tydeligvis hennes MUSE (inspirasjon), for hver gang vi skal shoppe sammen så suser hun rundt og river med seg både det ene og det andre, mens jeg går slukøret ut av butikken tomhendt, etter å ha prøvd og prøvd, men ikke funnet noe…
Men i dag fant jeg en billig, liten sak, som blir god å ha når jeg skal gå på stolpejakt, og på flere turer i 26-27 grader framover..
Så var det jammen ikke tid til mer, for Kjersti skulle møte flere folk på sin Oslo -tur 🙂
Ikke er det 1. April, men prøve på litt lurerier kan man vel likevel? Vel…nå var det egentlig ikke luring som var planen, men jeg tenker at noen kunne gå “fem på” likevel av de innleggene jeg la ut i går…
Jeg la ut bilder i Dagens antrekk i går. Så tilsynelatende kjekt og greit ut, men jeg haddde en plan med de siste 4 bildene. Eller jeg hadde allerede laget en føljetong.. For senere på dagen kom Dagens Skyggebilder. Og da regner jeg med noen så hva jeg hadde gjort, og om du ikke har sett eller forstått hva jeg har gjort, så får du “avsløringen” her. Noen har kanskje sett det på Instagram, men hvis ikke: Her kommer føljetongen eller matchingen av dagens bilder og dagens antrekk:
Hvorfor det er litt ekstra gøy får du vite senere. Skål! 😁 (I kaffe)
Men hvis du er litt nysgjerrig på dette med moroa, så kan du jo sjekke litt HER så lenge… Hvis du ikke skjønner da heller, skal jeg avsløre det senere 😂
Liker du å lage skyggebilder? Hvilket av disse likte du best?
Klær er gøy! Synes JEG må jeg vel legge til. Noen kunne kanskje tro det er en faktaopplysning.. Men jeg synes det er veldig gøy. Sånn til daglig kler jeg jo bare på meg, matcher litt farger og går ut døren. Gjør ikke SÅ mye mer gøy ut av det. Men innimellom gjør jeg noe ekstra: leker meg litt, har photoshoot med rekvisitter, hat photoshoot sammen med noen jeg kjenner som liker det også (Mette 😀) og da er det med ett mye mer gøy.
Jeg har gjort noe ekstra ut av dagens antrekk, men deler av det får du se senere. Legg spesielt merke til de siste 4 bildene, så får du se senere hva som er det lille ekstra i dag. Nesten som en liten føljetong 🙂
Dagens antrekk:
Hvit kjole med blomster: Kjøpt i sommer på Vila. Sort Veske: Kipling. Kjøpt i veskebutikk. Husker ikke hvor Hvite joggesko: Nike. Kjøpt i skobutikk.. Hvor?
Et lite skritt for et menneske, et stort sprang for menneskeheten», dette ble sagt av Neil Armstrong da han ble den første mannen på månen. Og sånn er det med noen ting. Noe som i utgangspunktet kan se lite ut, kan gagne mange på lang sikt.
Når det gjelder gleder så er det nok ganske individuelt hva som “treffer”, så det som er smått og ikke spesielt mye å rope hurra for for den store menneskeheten, kan faktisk være det for EN. Nemlig MEG i dette tilfellet 😁
Her er mine små og store gleder og “glede-seg-til” øyeblikk
Gleder:
Det er sommer
Det err en uke igjen av ferien min
Jeg er frisk
Jeg har kjæresten min, familie, venner og alle jeg er glad i ofte rundt meg
Gleder meg til:
Frisøren på mandag
Treffe Kjersti etter frisøren på mandag
Treffe Mammaen til Lille Supermann/Kristin på tirsdag
Treffe søsters på onsdag
Har du noe du gleder deg til eller gleder deg over i disse dageer?
Merkelig hvor lite interesert jeg er i interiør, hus og hjem. Hva er grunnen til at noen er super-interessert i sånt og andre overhode ikke? Jeg har i årevis egentlig kjedet meg gjennom en del lunsjer. De store samtaleemnene rundt bordet har i årevis vært gardiner, nye sofaer, hvor man får tak i kjøkkenmaskiner, bra stekepanner osv. I mange år trodde jeg at de var interessert i sånt fordi de var eldre enn meg, at jeg muligens ville bli litt mer interessert med alderen.. Nå er imidlertid omtrent hele skokken på jobb byttet ut med yngre folk… Og jeg er fremdeles den som ikke er interessert… Temaene er altså det samme blant de yngre.. Så det har IKKE noe med alder å gjøre, kun interesse…
Så hva gjør at jeg er utrolig lite opptatt av hus og hjem da? Er det fordi vi ikke eier vårt eget? Skulle ikke ha noe å si det heller vel. Inventaret er jo vårt uansett. Men saken er i alle fall at jeg synes det umåtelig kjedelig å SNAKKE om dette temaet, og like kjedelig å ordne med interiøret: planlegge, sy gardiner, matche med blomster osv. (Vi har jo ikke blomster en gang, bare legoblomster…)
MEN.. sånn en gang hvert jubelår får vi en liten raptus, og kjøper noe greier til heimen. Stort sett hver gang vi flytter. Det betyr at det er rundt 10 år siden vi kjøpte noe nytt sist. Men i dag tok vi en liten tur på IKEA, uten å ha flyttet. Vi fikk kjøpt ny tv-benk, det blir nok bra for vi har fått diger tv for ikke lenge siden. Siden vi først skulle ha den måtte vi så klart kjøpe inn litt andre greier også. Skulle tro på shoppingen at dette var handling til vårt første hjem… Ha-ha… Her kom nemlig stekespader, gulrotskreller, råkostrasp, kjele, stekepanne, håndklær og sengetøy i handlevognen blant annet.
Det var NESTEN litt mer gøy å lage mat i dag, siden jeg hadde ny stekepanne og annet til å kokkelere med 😀
Er DU interessert i interiør? Hvorfor? Hvorfor ikke? Synes du det er gøy å snakke om interiør?
Jeg har hele mitt liv vært en rolig person. En rimelig balansert og harmonisk personlighet. Arvelig belastet tror jeg. Begge foreldrene mine har også alltid vært rolige og avbalanserte. Innsiden av “skallen” min har hatt det ganske lett opp i gjennom. En liten “dipp” i 20-årene, som jeg kom meg gjennom ved egen hjelp og har siden det følt at jeg har kjent meg selv godt. Det er godt å ha det sånn som jeg har det, jeg må innrømme det.
Det betyr ikke at jeg ikke har det kjipt innimellom. Det betyr mer at jeg har redskapene og vet hvordan jeg kommer meg ut av den kjipe tilstanden, uten å være der alt for lenge.
Det det har vært uhyre lite av i mitt liv er SINNE. Jeg liker det dårlig! Sinne hos andre skremmer meg veldig. Jeg får bare lyst å løpe. Vet ikke hvorfor jeg er SÅ redd for høye stemmer og sinte rop, siden jeg vokste opp med lave stemmer og smil. Skulle vel tåle litt gruff da? Men det er motsatt. Jeg blir veldig uvel, og lite rasjonell når folk blir SINTE med store bokstaver…
Jeg har nesten ALDRI vært sint selv i mitt liv. Kun et par ganger har jeg blitt “eitrende forbanna”, og det skyldtes voldsom urettferdighet og løgn. Det var samme person som trigget dette voldsomme sinne hos meg, og fikk fram noe der inne jeg ikke likte spesielt godt. Eller er det faktisk sånn at jeg BURDE bli litt mer sint innimellom? Er det sunt å være litt sinna?
Jeg skrev en liten novelle om det en gang. Her er den:
EKSPLOSJON
“Hun hadde alltid tenkt på seg selv som så sindig og rolig. En person med god kontroll, med selvinnsikt, med evnen til å se saken fra flere sider. Og med evnen til å ta andres ståsted, se saken fra deres synsvinkel, så kom også klokskap og ro. Blodet fløt sakte og kjølig gjennom årene, som en liten smal elv på en sval sommerdag….
Vel… det var sånn det hadde vært. Hun visste ikke hva som hadde skjedd. Hun visste bare at det var noe som var blitt sagt som hadde tent lunta hennes. Ansiktet forandret seg i løpet av sekunder. Hun var blitt helt svart i blikket, og kunne kjenne det knase i tennene som gnisset hardt mot hverandre for å forhindre et skrik.. Det spredde seg en rødlig farge fra nede ved brystet og opp mot kinnene. Og på hver side av halsen dukket det opp noen store uavgrensede mørkerøde flekker. Hun kjente hun ville skrike høyt!
I stedet ble hun stående der som naglet til bakken. Med en uro i kroppen. En følelse av håpløshet og tristhet og at noe var urett hadde tatt plass i magen. Det kjentes som om noe bygget seg opp på innsiden. Hun kjente at den kommentaren hun hadde fått slynget mot seg føltes som et knyttneveslag. Pulsen økte, tårene presset på og alt kjentes bare vondt.
Så kom det enda et angrep! Enda en kommentar som var urimelig og feilaktig. Det var helt utålelig.
Da skjedde det! Det som før hadde vært helt utenkelig! Hun eksploderte rett og slett. Trykket var for stort.
Hendene var knyttet,. Hun fektet med armene til høyre og venstre, mens føttene trampet hardt mot underlaget. Som et lite barn ville gjort det. All sindighet, ro og modenhet var som rent av henne. Med høy og ukontrollert stemme spyttet hun ut usakligheter i retning der de vonde kommentarene var kommet fra.
Hun hadde ikke visst at hun hadde det i seg. Ingen hadde tidligere fått fram denne følelsen i henne. INGEN hadde så til de grader vippet henne av pinnen mentalt. Ikke fordi det var GRUNN til å bli vippet av pinnen. Det var ingen rasjonell reaksjon. Og det var akkurat DERFOR. Det at kommentarene som var kommet var helt urimelige og nært opp til løgn gjorde at det ikke var til å holde ut.
Munnen på den andre MÅTTE stoppes. Og da denne overhode ikke tok inn over seg noe som helst, med durte i vei videre med nye løgner, ble situasjonen helt uholdbar. Eksplosjonen var et faktum.
Tårene sprutet og føttene trampet. Hun skrek ukontrollert og slik ble hun stående til hun segnet om av utmattelse på gulvet.
Da var den andre gått. Med et skuldertrekk hadde HUN forlatt plassen, som om ingenting hadde skjedd…”
Det er mange år siden jeg har kjent på disse følelsene. Men fy søren som de skremte meg.
Teksten(e) ovenfor har jeg publisert tidligere. I dag regner det ute. Noen ganger regner det INNI meg. Noen ganger tordner det også inni meg, og jeg SKRIKER høyt. Inni meg.. For sannheten er at jeg synes det hjelper så lite, både med sinne og med tårer.. Så da skjer det inni meg, i stedet for.. Og så tenker jeg at det er bedre at jeg lærer meg å danse i regnet.. Eller smile i tordenværet.. 🙂
Jeg har mange gode minner fra reiser. Glade minner. En reise til Gøteborg, med Mammaen Til LIlle Supermann. En fargerik fontene-gate. Pridemåned i Gøteborg. Denne delen av veien var stengt, men du ser bilene lenger ned. Og jeg selv midt i veien med min fargerike paraply. Det små-regnet, men sola skinte på meg og Mammaen Til Lille Supermann, fordi vi koste oss så innmari med å danse i fargefontener og prate om livet og alt og ingenting ❤️